Humlebloggen

Humlebloggen følger utviklingen av livet blant humlene i Norge gjennom året. Det er en slags dagbok for observasjoner og et sted for publisering av bilder og meldinger som kommer inn til Humleskolen. Hvis du har tatt et fint bilde eller har et spørsmål du gjerne vil ha svar på, kan det bli publisert her, med din tillatelse. Vi tar også inn kommentarer, men holder en litt streng redaksjonell linje med hensyn til de mer spissfindige faglige diskusjonene. Dette skal være en humleblogg for alle. Håper du finner noe av interesse. Hilsen Tor Bollingmo (red.).

Bildet øverst på siden: Dronning av lundhumle Bombus soroeensis på blomstrende vier Salix. Foto: Tor Bollingmo.©

Lupiner dreper ikke humler

Få planteslekter i Norge har pådratt seg et så dårlig rykte som lupiner Lupinus. Spesielt hagelupin L. polyphyllus blir sett på som en pest og en plage, fordi den har spredt seg med rekordfart og kan fortrenge all annen plantevekst. Derfor har denne opprinnelig nordamerikanske arten havnet på lista over arter som er uønsket i vår natur. Store ressurser er satt inn for å forsøke å bekjempe den. På toppen av det hele er den giftig og har fått rykte på seg for å drepe humler. Men er det sant? Og hvor har dette ryktet sin opprinnelse fra?  Les mer her.

Blomsterfluene (Syrphidae) i Norge i 2019.

Aldri tidligere har det vært rapportert så mange funn av blomsterfluer til databasen Artsobservasjoner som i 2019. Av Nordens 428 blomsterfluearter ble nøyaktig halvparten, 214 rapportert i Norge i 2019. Les mer her.

Hvordan gikk det med sommerfuglene i 2019?

De tre siste somrene har alle vært spesielle med hensyn til været. Spesielt tørken sommeren 2018 var dramatisk. Når sommeren 2019 i tillegg ble svært kald i perioder, skulle vi kanskje forvente at dette førte til stadig lavere antall dagsommerfugler. Men slik gikk det ikke. Sist sommer ble faktisk tidenes beste for en rekke arter. Les mer her.

Dramatisk for våre sjeldneste humler

Sommeren 2019 var den mest dramatiske sesongen for våre fire sjeldneste humler siden registreringen av disse artene startet for alvor i 2012. Både slåttehumle og kløverhumle ser ut til å være på randen av å dø ut i vårt land. For kløverhumle er situasjonen like ille også i Sverige. Les mer her.

Har 2019 vært en bra sommer for insektene?

Humler lager sin egen kroppsvarme og er derfor godt tilpasset vekslende værforhold. De ser ut til å ha klart de siste somrene forbausende bra, tross alt. Men våre tre sjeldneste humlearter får stadig større problemer. Sterkt varierende somre ser ut til å gi store utslag på bestandene av noen typer insekter, både positive og negative. Det store spørsmålet blir derfor hvor raskt de forskjellige artene klarer å respondere på klimaendringene og hvordan den langsiktige utviklingen blir. Sommeren 2019 ble både veldig spesiell og helt annerledes enn de to foregående somrene. Les mer her.

Botanisk bombe på militær grunn (24. jan. 2019)

Prosjektet «Reetablering av kløverhumle Bombus distinguendus i Trondheim kommune», til daglig bare omtalt som Kløverhumleprosjektet, kartla sommeren 2018 tilstanden i områder der kløverhumla ble påvist på 1980- og 1990-tallet. Denne kartleggingen gikk blant annet ut på å finne rester av gamle forekomster av planten storengkall Rhinanthus angustifolius ssp. grandiflorus. Kløverhumla ble ofte funnet i vegetasjon der det vokste storengkall, et forhold som i seg selv er interessant. Men det som til slutt ble funnet, slo bokstavelig talt ned som en botanisk bombe. Og det til overmål på militær grunn! Les mer her.

Trondheim vil ha tilbake kløverhumla (16. jan. 2019)

Arbeider av kløverhumle samler pollen og nektar på rødkløver, Moreppen, Nannestad, Akershus. Foto: Tor Bollingmo.

Kløverhumla Bombus distinguendus må nå regnes blant Norges aller sjeldneste arter. Etter en dårlig humlesommer på Østlandet i 2018 er situasjonen kanskje mer kritisk enn noen gang. Trondheim kommune satte for et år siden i gang et arbeid for å forsøke å bygge opp igjen den isolerte bestanden av kløverhumle nord for Dovre. Det finnes rester av en slik bestand langs sørøstsiden av Trondheimsfjorden. Arbeidet ledes av Miljøseksjonen i kommunen og støttes av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Trøndelag. Kommunen har fått utarbeidet en omfattende rapport med analyse av gamle funnsteder fra 1980- og 1990-tallet, som viser at det kan være mulig å restaurere de tidligere leveområdene for kløverhumle i Trondheim. Les mer her.

Var 2018 en god humlesommer? (31. des. 2018)

Sommeren 2018 ble en av de merkeligste i manns minne. Sør for Dovre inntraff en lang periode med ekstrem tørke etter en tung snøvinter. I Nord-Norge var det lenge surt og kaldt før sommeren slo til for fullt i juli. I Trøndelag var det kaldt i april men rekordvarmt og frodig allerede fra tidlig i mai, med en god start på sesongen både for fugler og insekter.

Vi som er feltbiologer sitter likevel igjen med en nagende følelse av at noe ble helt feil med denne sommeren. Spesielt når det gjelder den korte perioden med blomstring hos viktige nektarplanter for pollinerende insekter. Men også  med hensyn til forekomsten av insekter etter sankthans, da det meste allerede hadde begynt å tørke ut. Les mer her.

Humlebuzzruta sommeren 2017 (6. februar 2017)

NTNU Vitenskapsmuseets skoleprosjekt Humlebuzz kommer til å rulle for fullt også denne sommeren. I år er det skoler i Nord-Trøndelag som får besøk. Påmeldingen for skolene er nå ferdig. Dermed kan vi presentere kjøreplanen for en flott turné med et opplegg som er utvidet og forbedret i forhold til forrige sesong. Når sesongen har startet, kan du følge med på gjennomføringen av programmet ved å gå til NTNU Vitenskapsmuseets Humlebuzz-blogg her. Også denne sommeren er det Humleskolen ved Tor Bollingmo som er leid inn for å gjennomføre prosjektet. Les mer her.

Spennende bilder fra Humleskolens lesere (03.02.2017)

Foto: Terje O. Nordvik.

Humleskolen mottar stadig hyggelige eposter fra interesserte lesere. Mange legger ved bilder av humler og andre insekter som de ønsker å få artsbestemt. Vi gjør vårt beste for å vurdere de ulike kjennetegnene mot hverandre, og kan noen ganger (men ikke alltid) hjelpe til med artsbestemmingen. I denne lille artikkelen gir vi eksempler på et noen slike tilfeller. Det er ikke alltid mulig å sette to streker under svaret. Les mer her.

Møte med trollhumla (01.12.2016)

img_1376ed2Med litt forberedelser og mye innsats kan du kanskje klare å finne samtlige humlearter i Norge i løpet av en enkelt sommer. Det finnes noen ytterst få personer som har klart det. Jakten på humleartene kommer også til å by på store naturopplevelser, fordi du må besøke mange forskjellige deler av landet. Blant de aller største opplevelsene en humlejeger kan ha, er møtet med trollhumla Bombus hyperboreus. Vår største, merkeligste og mest karakteristiske humle. Trollhumla er den eneste humla som regulært har helt svart bakende. Et møte med denne gigantiske «gjøkhumla» kan for noen måle seg med med å møte både moskus og bjønn  ….  Les mer her.

Norske insekter får egen strategi (27.11.2016)

img_8016ed2Den voldsomme nedgangen i pollinerende insekter bekymrer matprodusenter over hele verden. Norske myndigheter har jobbet en stund med tiltak for de sterkest truede humlene og biene. Men nå skal problematikken sees i et større perspektiv. Landbruks- og Miljødirektoratet har sammen laget et grunnlagsdokument for en nasjonal strategi for bier og andre pollinerende insekter. Dokumentet er sendt til høring hos en lang rekke fagfolk og interesserte, blant annet Humleskolen. Vi kommer til å avgi en uttalelse med et par helt nye begreper:  Smarte landskap og Smart artsmangfold. Bakgrunnen er at de fleste av de foreslåtte tiltakene skal øke insektenes tilgang til blomster. Nektarrike blomster er viktige for insekter når de har nådd sitt voksne stadium. Men gjennom livet trenger insektene mye mer enn blomster. Les mer her.

På turné med Humlebuzz (26.04.2016)

IMG_8859ed

I mai og juni drar Humlebuzz på turné. Humlebuzz er et skoleprosjekt i regi av NTNU Vitenskapsmuseet der Humleskolen er innleid på konsulentbasis både for produksjon av innhold og for å kjøre selve bussen. For det er nemlig en buss. En stor varebuss vakkert lakkert som ei humle, stappfull både av levende humler og masse kunnskap om insekter og pollinering. Dette blir sommerens store begivenhet på humlefronten. Les mer her.

Vinterens trofaste blindpassasjerer (11.01.2016)

IMG_8640ed2Hver vår og sommer får Humleskolen tilsendt bilder og spørsmål om små midd som sitter på humlene. Noen ganger lurer innsenderen på hva slags små «lyse klumper» dette er, og andre ganger er det bekymring rundt humlas ve og vel. Det er ikke så rart, for enkelte ganger kan humledronninger være så dekket av midd at det ser ytterst plagsomt ut. Da er det naturlig å spørre, er dette skadelig for humla? Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe? Hvordan påvirker all midden humlepelsen? Selv om det ikke finnes sikre svar på alle disse spørsmålene, vet vi faktisk en hel del. Og en ting er sikkert. Dette er vinterens trofaste blindpassasjerer. Les mer her.

Fant ny sommerfuglart for Midt-Norge (10.09.2015)

eva mette hay2Ved hjelp av mobiltelefonen tok Eva Mette Hay bilder av et merkelig insekt i blomsterbedet utenfor hytta på Tautra i Nord-Trøndelag. Insektet var 2,5 centimeter langt med et vingespenn på mer enn det dobbelte, og så ut som en diger veps. Størrelsen og de sterke vepsefargene gjorde hyttefolket noe skeptiske, men de lot det vakre insektet sitte i fred. Senere ble bildene sendt til Humleskolen. Vi kan fastslå at dette er første funn av sommerfuglarten ospeglassvinge Sesia apiformis nord for Dovre. Funnet bidrar til å understreke hvor spesiell sommeren 2015 var for mange insektarter. Les mer her.

Fremdeles stort sett dronninger i fjellet (08.07.2015)

IMG_9165ed
Dronning av hagehumle Bombus hortorum på rødkløver, Dombås 5. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.

Den merkelige forsommeren har satt sine spor i fjellet. Både blomster og insekter bærer preg av lange perioder med ekstra kaldt og fuktig vær. Men lørdag 4. og søndag 5. juli 2015 inntraff et voldsomt væromslag, med 26 varmegrader i skyggen, nesten vindstille og en brutalt sterk sol på Hjerkinn og Dovrefjell. Normalt skal det være en god del arbeidere i sving på denne tiden, men flertallet av de observerte humlene var dronninger. Vegkantene lyste av gul løvetann og lyseblå setermjelt i en sjelden kombinasjon, og mogopen var i gang med en flott blomstring nummer to for året. Les mer her.

Strålende humledag i Beitlandet (01.07.2015)

Barna fikk en bratt læringskurve i bestemming av humler, og mange skulle rett hjem og fange fler. Etter felles fotografering i enga (bildet øverst) ble alle humlene sluppet fri. Foto Tor Bollingmo.
Barna fikk en bratt læringskurve i bestemming av humler, og mange skulle rett hjem og fange fler. Etter felles fotografering i enga (bildet øverst) ble alle humlene sluppet fri. Foto Tor Bollingmo.

Etter en periode med mye kaldt gråvær, kom helga med strålende klarvær og gode temperaturer. Det hjalp godt på humøret både hos folk og insekter. Mer enn 70 personer møtte opp til humledag på Beitland gård i Beitlandet, Hegra, Nord-Trøndelag, på formiddagen søndag 28. juni 2015. Med musikk, vaffelsteking og stor gjestfrihet, sørget familien Beitland for at de besøkende fikk en nydelig dag i slåtteenga. Les mer her.

Veldig tidlige humler (23.03.2015)

Det er satt en rekke nye varmerekorder for mars måned rundt omkring i landet. Dette har ført til veldig tidlige registreringer både av humler og sommerfugler mange steder. Den 18. mars tok NRK Trøndelag initiativ til en spørrerunde blant egne lyttere for å sjekke om noen hadde sett den første humla. Responsen var enorm. Morten Karlsen fra NRK tok med seg Vibekke Vange, daglig leder ved NTNUs botaniske hage på Ringve, og Humleskolens Tor Bollingmo på direktesending i 16-tiden denne fine torsdagen. Og på direkten fikk Tor sin første humle for året. Samtidig strømmet meldingene inn til studio. Les mer her.

Den siste dansen ….

Sommeren 2014 ble den varmeste som hittil er målt i Midt-Norge. Det gir både gode og dårlige tanker på en gang. Men nå er også denne sommeren i gang med den siste dansen. Trøndelag har stort sett hatt minusgrader om nettene de aller siste dagene, mens klarvær og sol har gitt opptil 12 grader midt på dagen. I Ringve botaniske hage blomstrer bare de mest standhaftige plantene, men jammen var det ikke både humler og blomsterfluer å se der midt på dagen fredag 17. oktober. Det er ekstremt sent til Trøndelag å være. Til og med en ung dronning og en hann av mørk jordhumle var ute og søkte næring. Les mer her.

IMG_0520ed
Årets siste dronning av mørk jordhumle Bombus terrestris på blomstrende vierasters Symphyotrichum x salignus, Ringve botaniske hage, Trondheim 17. okt. 2014. Foto: Tor Bollingmo.

Høsten er lang og seig ute i naturen. For mange vanlige blomsterplanter er sesongen over allerede ved utgangen av august. Men utover høsten kan enkelte planter livne til på nytt, og utgjøre næringsgrunnlaget for en rekke sentflyvende insekter. Blant slike planter er rødkløver, alsikekløver, flere arter sveve, blåknapp, reinfann, åkertistel og andre. Selv om slik blomstring stort sett er beskjeden, kan den gi bra med nektar på spesielt solrike dager til langt ut på høsten. Les mer her.

Flott bilde av gotlandicus (23.09.2014)

Åkerhumla regnes som vår aller vanligste humle. I Norden er arten åkerhumle Bombus pascuorum inndelt i fem underarter, hvis vi inkluderer Danmark. Den minst kjente og mest omdiskuterte av disse er Bombus pascuorum gotlandicus, som bare finnes på Gotland i Sverige. Det finnes få gode og illustrative fotografier av gotlandsåkerhumla, men Lars Løfaldli fikk inn et skikkelig blinkskudd da han besøkte Gotland  i høst. Bildet viser de viktigste særtrekkene ved denne spesielle åkerhumleformen.

Underarten gotlandicus av åkerhumle, fotografert av Lars Løfaldli på Gotland den 4. sept. 2014.
Underarten gotlandicus av åkerhumle, fotografert av Lars Løfaldli på Gotland den 4. sept. 2014.

I sin berømte avhandling om de nordiske humlene, skriver Astrid Løken (1973) at gotlandicus skilles fra de to andre vanlige underartene i det sørlige Norden på en jevnt, sammenhengende oransjebrun pels, og at pelsen glir over i en mer grålig tone i undersiden. Pelsen hos gotlandsåkerhumla skal også være kortere, tettere og mindre rufsete enn hos de øvrige åkerhumlene i Norden. Les mer her.

Høsthumlene ved havet (02.09.2014)

Kystlyngheia på Trøndelagskysten er iferd med å ødelegges. Bare rundt 10 – 15 prosent av røsslyngen i Froan naturreservat står i blomst etter den ekstreme tørken sist vinter.  Over store deler av det såkalte Fast-Frøya er lyngheiene fremdeles helt grå og gjenveksten er svak. Humler og andre insekter ute i øyene overlever i stor grad på forskjellige hageblomster som feriefolk har plantet rundt hytter og landsteder. På øya Gjæsingen i Froan er det spesielt den hardføre oktoberbergknappen som bidrar med nektar til humlene ved havet på tampen av sesongen.

Hann kragejordhumle Bombus magnus på oktoberbergknapp på Gjæsingen i Froan, Frøya, Sør-Trøndelag 30.09.2014. Foto: Tor Bollingmo.
Hann kragejordhumle Bombus magnus på oktoberbergknapp på Gjæsingen i Froan, Frøya, Sør-Trøndelag 30.08.2014. Foto: Tor Bollingmo.

Et sammenfall av flere viktige hensyn gjør at den urgamle kystlyngheia nå synger på siste verset. Samtidig som både røsslyng, einer, furu og gran ble utsatt for sterk tørke sist vinter, har den rekordvarme sommeren gitt god vekst av gras og urter i de samme områdene. På Gjæsingen i Froan landskapsvernområde opphørte sauebeitet for 10-15 år siden, slik at urtevegetasjonen nå kan vokse fritt. Samtidig spretter det opp nye busker av rogn og furu over store områder. Dette betyr at vegetasjonen kommer til å endre fullstendig karakter i løpet av bare noen få tiår. Les mer her.

Blåknapptid (26.08.2014)

Noen tror at sesongen er over når vi nærmer oss utgangen av august. Det meste av blomsterplanter har visnet ned og det er bare restblomstring igjen. Men så enkelt er det ikke. Utgangen av august og første del av september er faktisk den viktigste tiden for flere blomsterplanter og insekter. Spesielt gjelder dette den flotte blåknappen Succisa pratensis, flere villbier, mange blomsterfluer, sommerfugler og ikke minst lundhumla Bombus soroeensis.

Myrtigerflue Sericomyia silentis på blåknapp. Foto: Tor Bollingmo.
Myrtigerflue Sericomyia silentis på blåknapp. Foto: Tor Bollingmo.

Det har vært en utrolig varm og fin sommer med masse insekter og intensiv blomstring fra tidlig på sommeren. Dette førte til at en rekke blomsterplanter avblomstret tidligere enn normalt, og tilgangen på næring avtok tidlig både hos bier og humler. Noen mener at den store dødeligheten på parklind skyldes at humlene ikke fant annen næring på sensommeren, og etter hvert sultet ihjel. Men så enkelt er det trolig ikke, fordi mange planter produserer nektar til langt ut på høsten. Les mer her.

Fjellhumler i fjæra (16.07.2014)

En grundig humletaksering ved Hydros aluminiumsfabrikk på Sunndalsøra den 12. juli 2014, ga et noe overraskende resultat. Området hadde store partier av friskt blomstrende rødkløver. Det myldret av humler. Arbeidere av lys jordhumle Bombus lucorum dominerte sterkt. Hele 245 av 261 takserte humler var jordhumler. Det måtte være mange tusen av dem langs hele området. Men mellom alle «lavlandshumlene» dukket det plutselig opp flere arter som hører hjemme i fjellet. Både lapphumler B. lapponicus, fjellhumler B. balteatus og kanskje til og med en polarhumle B. polaris. Forklaringen må være at Sunndalsøra ligger mellom høge fjell.

En normalfarget fjellhumle Bombus balteatus på rødkløver, Sunndalsøra 12. juli 2014. Foto: Tor Bollingmo.
En normalfarget fjellhumle Bombus balteatus på rødkløver, Sunndalsøra 12. juli 2014. Foto: Tor Bollingmo.

Sunndalsøra er elva Drivas deltaområde, og stort sett helt ødelagt av nokså planløse utfyllinger og næringsbygg. Det anlegget som utnytter arealene mest effektivt er faktisk Hydros digre aluminiumsfabrikk. Praktisk talt ingen opprinnelig strandeng finnes i området lenger. Les mer her.

Plutselig kom hannene (15.06.14)

Hos humlene dukker flertallet av hanner opp et godt stykke utpå sommeren. Men de aller tidligste viser seg allerede i begynnelsen av juni. Noen steder på Østlandet så tidlig som i mai. Denne helga dukket hanner av fire forskjellige humlearter plutselig opp på ulike blomster i Ringve botaniske hage. Dette er overraskende og byr på forklaringsproblemer både for humleforskerne og de dronningene som produserer så tidlige hanner. For hva skal de stakkars hannene gjøre når det er to måneder til de unge dronningene kommer? Arbeid vet de jo ikke hva er.

IMG_2534edEtter noen dager med kaldt vær og regn, var det mange humler ute og fløy igjen lørdag 14. juni. Antall humlearbeidere er raskt økende og aktiviteten i Ringve botaniske hage i Trondheim var riktig god. Det var som normalt for årstiden. Men ved nøyaktig opptelling av humlene dannet det seg et overraskende bilde.  Les mer her.

Hva er en olivenfjellmott? (05.06.14)

 Selv om olivenfjellmott er en sommerfugl som tilhører familien halvmøll (Pyralidae), gir den mer inntrykk av å være ei flue når den svirrer rundt ute i naturen. Med et vingespenn på knapt 2 centimeter beveger den seg lynkjapt lavt over bakken og ser helt svart ut. Den har en utrolig kamuflasjefarge og forsvinner nesten helt når den setter seg. Når den lander, løper og spretter den bortover tørrgraset på en måte jeg aldri har sett en sommerfugl gjøre før.  Les mer her.

1. juni i fjellet (05.06.14)

Det er enorm forskjell på utviklingen hos humlene i lavlandet på Østlandet og i fjellet i Midt-Norge. For ikke å snakke om Troms og Finnmark der våren hos humlene akkurat har kommet igang. Sist helg på Dovrefjell viste at vieren sto i sin fineste blomst, og at mange humledronninger var i full gang med å samle pollen og nektar.

Ei diger alpehumle dronning hadde samlet så mye pollen på bakleggene at den var blitt baktung i flukt. Foto: Tor Bollingmo.
Ei diger alpehumle dronning hadde samlet så mye pollen på bakleggene at den var blitt baktung i flukt. Foto: Tor Bollingmo.

En av de artene som var i ful sving i området fra Hjerkinn i Sør-Trøndelag til Fokstumyra i Oppland, var alpehumla Bombus alpinus. Dette er en av de største artene i fjellet med helt svart forkropp og helt rød bakkropp. Den burde forøvrig ha fått navnet fjellhumle, fordi det er den mest tallrike av de humleartene som finnes fra øvre del av bjørkebeltet og innover mot snaufjellet. Alpehumla er iøynefallende vakker og alltid et hyggelig humlemøte på turene i fjellheimen. Les mer her.