6 – Lag din egen humlekasse

De unge humledronningene bruker mye tid på å lete etter et egnet sted å bo. Det er mangel på gode boplasser for humler. Dessuten er de ganske kresne, og det med god grunn. Humler har mange fiender og sjansen for å mislykkes er stor. Derfor er det nyttig å hjelpe dem med humlekasser. Slike kasser kan stå i utkanten av hagen, på en husvegg, i en skogkant eller i tørrgraset ved en åker. Humlekasser gir unike muligheter for å studere humlenes sosiale liv gjennom sommeren. Humlesamfunnets indre liv er utrolig spennende og fullt av dramatikk. I denne oppgaven tenker vi slik: Enkle kasser bygger vi selv, – avanserte kasser kjøper vi.

Tor Bollingmo (tekst og foto). Sist oppgradert 16.03.2017.

Bildet øverst: En dronning av trehumle Bombus hypnorum samler gult vierpollen til sitt nye hjem. Pollenet skal brukes som mat for de små larvene. Trehumla er blant de enkleste artene å få etablert i kunstige reirkasser. Den bor også ofte i fuglekasser.

Dette er humledronningens krav til bolig

Den unge dronningen er født med et «indre bilde» av hvordan en god humlebolig skal se ut. Hun vet hva hun leter etter. Når humlene flyr rundt i vårsola på leting etter et egnet sted å bo, setter de følgende krav. Reiret skal være:

  • Plassert på et tørt og trygt sted.
  • Ha god varmeisolasjon.
  • Være luftig nok til å fjerne fuktighet.
  • Være stort nok til en stor humlefamilie.

I tillegg må kassen være plassert slik at humla faktisk finner den på sin leting etter bolig, og slik at du selv kan komme til og observere humlene. Avanserte humlekasser er også så tette, at de hindrer parasitter som blomsterfluer og voksmott i å komme inn i kassen. Noen parasitter kan ødelegge humlebolet fullstendig.

Den aller enkleste metoden

Hvis du bare ønsker å hjelpe flest mulig humler med bolig og ikke er så opptatt av å observere humlenes liv, kan du lett lage boplasser for humler på dine vandringer i skog og mark.  Alt du trenger å gjøre er dette:

  • Finn et skrått parti i det tykkeste  tørrgraset, innunder en busk i skogkanten eller i åkerkanten.
  • Grav ut ei grop med diameter ca. 30 cm og dybde ca. 15 cm. Gropa bør være tilnærmet skålformet.
  • Midt i gropa stikker du et smalt hull med dybde på minst 15 – 20 cm, som skal drenere bort eventuelt regnvann. Hvis mulig, fyll dreneringen med grov, tørr sand.
  • Samle sammen tørt, fint gras slik at det ligner et musebol. Dette er reirets ytre del.
  • Det innerste reirmaterialet er det aller viktigste. Reirets indre hulrom skal ha en diameter på 3 – 6 cm og må omgis av meget fint, tørt gress og fin ull. Det innerste reirmaterialet bør forberedes på forhånd. Noen anbefaler shoddy-ull, fettvatt, kapok (en type bomull), annen fin ull  eller hår fra hund eller katt (som du kan samle opp gjennom året). Humlene vil selv bygge tette, indre vegger og tak av voks. Unngå ull som består av lange tråder, fordi humlene kan hekte føttene fast i det.
  • Oppå reirgropa legger du ei treplate på drøyt 30 x 30 cm, og oppå der igjen en stein for å holde det hele på plass. Bruk en pinne til å lage et pent inngangshull på ca. 2 cm innunder treplata. Det er alt.

Husk at dronningen gjerne følger naturlige ledelinjer i terrenget når den leter etter bolplass. Det kan være lurt å plassere reiret ved enden av en stokk eller ved en stein eller steinmur. Omgivelser av tørt gras og litt skrått terreng er alltid gunstig.

Slik bygger du enkelt en humlekasse

Nå skal vi beskrive to typer kasser. Først en enkel og deretter en avansert.  Den enkle kan du lage selv, den avanserte kan du kjøpe. Med litt erfaring kan du også tegne og bygge din egen variant. Den første og enkleste har størrelse på bare ca. (15 x 15 x 15) cm, og gulv og tak på ca. (15 x 25) cm. Som materiale trenger du kun en treplanke.

Dette trenger du til én kasse

  • En 1,2 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer).
  • En sag, en hammer, en vinkel (evt. gjærkasse) og minst 20 spiker.
  • En drill med utskiftbare bor til å lage et hull med diameter 2 cm og en serie luftehull på ca. 2 millimeter.

For enkelhets skyld bruker vi bredde 15 cm her, men du kan ganske enkelt bruke den plankebredden du har for hånden. Det er lengden på plankebitene som er viktig her.

Kapp planken i 7 biter, inkludert en liten bit som skal brukes på undersiden av lokket for å holde det på plass. Foto: Tor Bollingmo.
Kapp planken i 7 biter, inkludert en liten bit som skal brukes på undersiden av lokket for å holde det på plass. Foto: Tor Bollingmo.

Kapp planken i biter med lengde 25 + 25 + 15 + 15 + 15 + 15 cm, som er gulv, tak og 4 vegger i kassen. Først snekrer du sammen de 4 veggene slik at frontveggen blir på 15 x 15 cm. Sidene blir nødvendigvis litt lengre på grunn av tykkelsen på plankebitene. Sett de ferdige veggene på gulvbiten slik at bunnen av kassa stikker frem som en avsats eller landingsplattform for humla.

Dette er den aller enkleste humlekassen å bygge. Du trenger bare en plankerest på rundt 1,10 meter. Foto: Tor Bollingmo.
Dette er den aller enkleste humlekassen å bygge. Du trenger bare en plankerest på rundt 1,2 meter. Foto: Tor Bollingmo.

Inngangshullet drilles ut ca. 2 cm oppe på frontveggen. Det trenger ikke å være helt sirkelrundt. Øverst på samme plate drilles en serie på 6 – 10 små hull til lufting på varme dager og ventilasjon av fuktighet. Bruk et bor med diameter ca. 2 millimeter.

Lokket er allerede klart med mål ca. 15 x 25 cm. Spikre en trebit fast på innsiden av lokket som støtte mot en av kantene, helst mot bakkanten. Grunnen er at lokket da lett kan vippes opp  hvis du vil undersøke kassen. Lokket kan holdes på plass ved at du legger en stein oppå. Dermed er kassen ferdig. Enkelt og greit.

Men du kan gjøre litt ekstra på kassen

Dette er den enklest tenkelige typen humlekasse å bygge, og den letteste å snekre sammen. Det er mulig å endre litt på målene og få kassen bedre. For eksempel er det en fordel med vegger som løper ned forbi bunnen, fordi vann da dreneres lettere ut. Men det vil uansett ikke samle seg mye vann i en så liten kasse.

For å redusere inntrenging av parasitter, maur og midd, er det smart med fin myggnetting foran ventilasjonshullene. Det finnes også varianter med en lett plastdør som sperrer inngangshullet, men som de store humlene lett vipper opp. Slike løsninger kan du studere ved hjelp av lenkene nederst på siden.

Hvis kassen ikke skal brukes før til neste år, går det an å tette alle sprekker og gliper med silikon. Men fersk silikon avgir en ubehagelig gass og  lukter ikke bra for humlene.

Mange spør om humlekasser bør males eller beises. Kassene varer lenger hvis de blir malt. Beis med sterk lukt bør kanskje unngås, men humlene er ikke så nøye med kassens utside. Det er det indre som teller. Skolebarn velger gjerne å pynte kassene ved å male blomster, humler og sommerfugler på utsiden. Det går helt fint.

Inngangsrør og sokkel

Noen humlearter foretrekker underjordiske reir. For å lure humla til å tro at den går ned i bakken kan man montere en bit av en plastslange (ca. 40 cm) frem til inngangshullet. I slike tilfeller er det best å bore inngangshullet i gulvplata i stedet for i fronten. Plasttunnellen bør ha noen skikkelige hull på det laveste punktet, fordi humlene ofte kvitter seg med avføring før de går inn i bolet. Slangen kan faktisk bli blokkert av slik væske hvis det ikke finnes drenering.

For å unngå at kassa blir stående direkte på fuktig jord, er det lurt å snekre på et par trebiter som «føtter» på undersiden av kassa. Men strengt nødvendig er det ikke, og ihvertfall ikke hvis du bruker slange som tunnell.

Reirmaterialet er det viktigste

Humla er egentlig ikke så opptatt av kassens ytre utseende. Det som betyr noe er førsteinntrykket av reirmaterialet når den kommer inn. Hvis det virker tørt og lunt vil dronningen straks etablere seg. Da har du fått en leieboer.

Det ytre reirmaterialet skal være forholdsvis løst og ikke oppta mer enn rundt tre fjerdedeler av rommet i kassen. Reirets indre hulrom skal ha en diameter på  3 – 6 cm og omgis av meget fint, tørt gress og fin ull, slik vi beskrev tidligere. Det innerste reirmaterialet bør forberedes på forhånd og kan også fåes kjøpt. Noen anbefaler shoddy-ull, fettvatt, kapok (en type bomull), annen fin ull  eller hår fra hund eller katt (som du kan samle opp gjennom året). Unngå ull som består av lange tråder, fordi humlene kan hekte føttene fast i det.

Humlene vil selv lage indre vegger og tak av voks. Voks skilles ut mellom segmentene på undersiden av bakkroppen og formes ved hjelp av kjevene. Humler har en imponerende teknikk når de bygger med voks.

Observasjonsplate

For inspeksjon av denne enkle kassen kan du bare å vippe lokket såvidt litt opp, og smyge inn en pleksiglassplate. Deretter kan lokket tas helt av. Da slipper du tidkrevende montering av en innebygd glassplate. Foto: Tor Bollingmo.
For inspeksjon av denne enkle kassen kan du bare å vippe lokket litt opp, og smyge inn en pleksiglassplate. Deretter kan lokket tas helt av. Da slipper du tidkrevende montering av en innebygd glassplate. Foto: Tor Bollingmo.

Vi har bygget en enkel kasse der lokket kan tas av for observasjon av reiret.  Under slike observasjoner bruker vi ei plexiglassplate som er litt større enn kassa. Avanserte kasser har ferdig innebygget glassplate. Men det er ikke nødvendig. Du kan nøye deg med en enkelt plate som du tar med og bruker til observasjon av alle slike kasser. Vipp bare lokket forsiktig opp og skyv glassplata inn.

Plexiglassplata kan ha et hull med diameter ca. 1 cm omtrent midt på. Der kan du stikke ned en pinne og forsiktig pirke bort reirmaterialet slik at selve reirstrukturen kommer til syne. Humlene vil reparere det ødelagte taket raskt etterpå. Men både mor sjøl og hennes døtre kan bli litt sure. Sett derfor en kork i kasseåpningen før du begynner. Hvis du gjør inspeksjonen på kveldingen eller i gråvær, vil de fleste også være hjemme når du begynner. Humlene vil true med en kraftig summing og en litt skremmende lyd, men det er ingen ting å bry seg om. De roer seg raskt ned. Et lite tips: Hvis plexiglassplata er rød, vil humlene ikke se at lokket er av. Humler ser nemlig ikke rødt lys!

Detaljer rundt observasjon i kasser skal vi komme tilbake til i en annen oppgave. 

Avanserte kasser gir deg bedre muligheter

Flere produsenter tilbyr avanserte og flotte humlekasser for salg. Det gir større glede både rundt humlehobby og observasjoner, og er ofte verdt investeringen. Flere enkle, selvlagede kasser og et par innkjøpte, avanserte humlekasser kan være en god løsning. Vi anbefaler de kassene som selges av Natur og Fritid. De koster 358 kroner og er ikke alltid på lager. Se lenke nederst på siden.

Når bør kassen settes ut?

De fleste unge humledronninger leter etter reirplass i siste halvdel av april og første halvdel av mai. Men noen arter våkner senere av vintersøvnen og leter etter reir helt ut i juni. Det samme gjelder humler som lever i høyden eller i fjellet. I fjellet og i Nord-Norge kan du være heldig og få etablering av humler helt frem til St. Hans. Da kan du også få arter vi har veldig lite kunnskap om. Hvis du lykkes i fjellet er vi svært interessert i å høre mer om dine erfaringer.

Det er smart å starte arbeidet med humlekasser på vinteren. Da har du tid til å perfeksjonere byggekunsten og lage morsomme og gode varianter selv. For utplassering i villahager kan man godt male kassene i fantasifulle farger. Humler liker friske farger. Duften av tørt gress fra ekte musebol virker også tiltrekkende.

Når sesongen er over

Mange skriver og spør hva de skal gjøre når sesongen er over. Skal kassen fortsatt stå ute eller skal den tas inn, og i så fall hvor bør den stå? Er det fortsatt humler inne i kassen når vinteren kommer?

Vårt råd er at alt reirmateriale løftes ut og brennes ute, når sesongen er over, det vil si i oktober. Årsaken er at reirmaterialet oftest er infisert av ulike typer parasitter som vi ikke ønsker å ta med oss til neste sesong. Det kan være larver og pupper av ulike fluer og møll, midd og annet som lever av de siste restene av humlebolet. Hele samfunnet av humler har nå gått til grunne, alle arbeidere og hanner er døde, og de unge dronningene har gjennomført parringsflukt og plassert seg rundt omkring i terrenget for overvintring. Det er ingen ting av betydning igjen inne i kassen. Voks, larver, honning og annet er fullstendig oppspist av den mangfoldige «renholdspatruljen».

Når reirmaterialet er destruert og kassen skylt ren med varmt vann (såpe er ikke nødvendig), er det bare å sette kassen i kjelleren, boden eller garasjen til i april. Da må det settes inn nytt reirmateriale.

Kilder om bygging og salg av humlekasser

Atle Mjelde er en av dem som har mest erfaring med bygging og utsetting av humlekasser i Norge. Ved siden av mange års egne erfaringer har vi også brukt noe av det Atle har publisert. For videre lesning om dette temaet anbefales:

 

 

 

 

Velkommen til Humleskolen