Har 2019 vært bra for insektene?

Insekter vil ha varme somre. Sommeren 2019 ble både kald og varm, og helt annerledes enn i 2017 og 2018. Hvordan påvirker disse variasjonene bestandene av insekter? Humler lager sin egen kroppsvarme og er derfor godt tilpasset vekslende værforhold. De fleste humleartene ser ut til å ha klart de siste somrene forbausende bra, tross alt. Men de tre aller sjeldneste artene får stadig større problemer. Spesielt kløverhumla ser ut til å ha det vanskelig.

Sterkt varierende somre ser ut til å gi store utslag på bestandene av noen typer insekter, både positive og negative. Det store spørsmålet blir derfor hvor raskt de ulike artene klarer å innrette seg etter klimaendringene og hvordan den langsiktige utviklingen blir. Dette har vi ingen erfaringer med fra før. Men på kort sikt er det den enkelte sommerens lokale vær som bestemmer det hele. Sommeren 2019 ble slik:

Av Tor Bollingmo (tekst og fotos). Publisert 09.11.2019. Sist korrigert 05.04.2021.

Mars og april

Starten av mars var kald med mye vind og snø over det meste av Sør-Norge. Tørr nysnø i lavlandet i Trøndelag 12. mars slo om til sludd og regn den 20. Den 23. mars slo uværet til for alvor med cruiseskipet «Viking Sky» i trøbbel på Hustadvika. Orkanen ble umiddelbart fulgt opp 25. mars av et polart lavtrykk inn mot Trøndelag og et ufyselig vær mange steder, med sterk kulig i Trondheim.

Fra 20. mars økte likevel rapporteringene av målere, nattfly, blomsterfluer og bier på Artsobservasjoner, blant annet med hornmurerbie Osmia bicornis ved Flekkerøy og løvetannflue Cheilosia flavipes på Nesodden. Flere arter nattfly var blitt rapportert i høyt antall gjennom hele vinteren, som flekkflatfly Conistra rubiginosa, variabelt flatfly C. vaccinii og bølgefly Eupsilia transversa, men disse overvintrer som voksne og flyr raskt ut på milde kvelder i områder med lite snø.

Den 28. mars snudde det brått til en varm og fin potensiell humledag også lenger nord, der leirfivelen poppet opp langs vegkantene (500 eksemplarer langs jernbanelinja i Hommelvik). Trøndelag slo til med varmerekorder for året på 13,1 – 14,9 grader mange steder. Men allerede på kveldingen var det ny orkan på kysten, 3 -4 grader og 35 sekundmeter vind på Halten, tett fulgt av snøvær i lavlandet de neste dagene.

April startet med et hint av vår i Trøndelag den 2., idet et høytrykk blåste seg noe opp over Nord-Norge, men det ble ikke mer enn 8 grader. Etter noen milde dager med ytterligere økning av insekter, slo det på nytt til med kraftig snøfall på Østlandet. Samtidig ble årets første trønderhumle sett ved Steinvikholmen på Skatval, og flere ble meldt fra Trøndelag den 5. april. Humlevåren var omsider såvidt i gang, men blomstringen hos selja lot fremdeles vente på seg. Stort sett var været for kaldt.

Den 4. – 5. april hadde Bergen brått 14 – 20 grader. Også Stavanger lå på 17 grader disse dagene. Kristiansand hadde hatt tre blaff av temperaturer opptil 16 grader de siste tre ukene, mens Oslo hadde 12 – 15 grader i løpet av disse tre «episodene». Deretter vendte temperaturene tilbake til det mer normale. Men rapporteringen av insekter fortsatte å øke, blant annet med mye neslesommerfugler (i Trøndelag fra 12. april).

Korte perioder med sol i begynnelsen av april gjorde at de første biene våknet etter vinterdvalen, her en hagesandbie Andrena haemorrhoa i Muruvik, Hommelviik den 13. april 2019.

Den sene påskeferien (med første påskedag den 21. april) ga riktig fint og varmt vær med høgtrykk over hele Sør-Norge. Den 22. var det 18 – 20 grader innover hele Trondheimsfjorden med 20,5 grader på Frosta og ny trøndersk varmerekord for april med 22,9 grader på Saupstad i Trondheim. I løpet av bare noen få dager gikk utviklingen så raskt at det plutselig var blitt tidlig vår. Det resulterte i rekordtidlig blomstring hos løvetann og eksplosiv blomstring hos selje, vier og hagebusker. Humlene myldret. Hele Sør-Norge lå badet i «middelhavsluft».

April var brått blitt historisk varm og lavlandet i Sør-Norge opplevde allerede tørkeproblemer. Middeltemperaturen i Trondheim 22. – 25. april var mer enn 10 grader over det normale for årstiden. Det måtte bare komme et værskifte, – og det gjorde det.

Mai

Mange insekter våkner til liv etter vinteren nettopp i mai måned. Men mai skulle komme til å bli rekordkald, med en litt varmere periode på midten.

I Trøndelag startet måneden med snø på fjellene rundt Trondheimsfjorden, idet et polart lavtrykk fraktet kald luft inn fra nordvest. Den 4. mai hadde Oppdal tidenes snøfall for mai med 31 centimeter i Storlidalen. I løpet av de fire første dagene hadde Trøndelag fått hele normalnedbøren for mai måned. Været holdt seg kjølig til nærmere nasjonaldagen, men da snudde det for en periode. 

I Trøndelag innleder løvetanna blomstringen normalt like rundt 17. mai. Men i 2019 hadde den allerede stått i full blomst i mer enn en uke den 15. mai. Dette er et av Humleskolens faste takseringsfelt for humler, langs jernbanelinja ved Skatval kirke, Stjørdal. Årsaken til den historisk tidlige blomstringen var den rekordvarme siste delen av april.

Uka 15. – 22. mai var det knallvær i Trøndelag, løvetanna sto på sitt fineste og humledronningene summet. Dovrefjell strålte på 17. mai og frem til 22. mai økte dagtemperaturene i Sør-Norge til langt over 20 grader. Hadde sommeren endelig kommet? Nei, det hadde den ikke.

Østlandet fikk kaldluft og store nedbørsmengder fra 22. mai. Det ble meldt flere uker med kaldluft og muligheter for natteforst i høyden. Og slik ble det, både i Sør- og i Nord-Norge. Mai endte opp som rekordkald. I Rørostraktene sank nattetemperaturen ned mot null og på morgenen den 29. mai lå det 20 – 25 centimeter nysnø, med tung snø på ellers vårgrønne bjørketrær i Haltdalen 5 mil nord for Røros (Dag O. Bollingmo medd.).

Snøen hang tungt over ellers vårgrønne bjørketrær i Haltdalen, 5 mil nord for Røros den 29. mai 2019. Foto: Dag O. Bollingmo.

Juni

Det uvanlig kalde været fortsatte med regn og vind til 3. juni, da varmen vendte tilbake. Den 6. juni hadde det utviklet seg til veldig varmt med 23 – 24 grader over store deler av Sør- og Midt-Norge. Kotsøy i Trøndelag slo til med 30,2 grader mens Øst- og Sørlandet fikk en varm værtype som vekslet mellom sol og voldsomme regnskyll, tordenvær og muligheter for sjeldne, lokale tornadoer! Tross noen fine og varme dager fikk sommeren aldri skikkelig feste, fordi lavtrykkene sto i kø. Fra midten av juni var det riktignok stort sett sommer over Sør-Norge, men med nytt gråvær fra månedsskiftet. Mange insekter våknet til liv, men insektlivet fikk aldri muligheten til å ta skikkelig av.

Juli

Juli startet med nitrist ferievær i Midt-Norge, med minus 4,5 grader i Trollheimen natt til 3. juli. Den 8. juli slo meteorologene fast at dette hadde vært den kaldeste og våteste starten på juli siden målingene for Trøndelag startet for 150 år siden. Dagen etter kom sommeren tilbake på hastevisitt. Men ikke før 18. juli stabiliserte været seg på det som kan kalles sommer, og nå fikk insekter og blomster endelig utfolde seg over tid. Vegetasjonen ble ekstremt frodig og høgvokst, og folk sa at de aldri hadde sett på maken. Observasjoner både av vanlige og sjeldne insekter haglet inn på Artsobservasjoner og Facebook, og hele Sør-Norge opplevde en voldsom utvikling av frukt, bær og grasavlinger.

Fra 22. juli utviklet det seg videre til rekordvarmt over store deler av Sør-Norge, og den 26. juli var det 30 – 34 grader mange steder i Trøndelag. Det ble satt 25 varmerekorder ved målestasjoner i landsdelen. Været var også varmt og fint i Nord-Norge. Full sommer for feriefolket.

I kontrast til den dramatiske tørkesommeren 2018, ble sommeren 2019 en av de frodigste i manns minne, med svært høgvokst vegetasjon og masse blomsterplanter, når sommeren endelig kom.

I Sør-Norge utviklet sommeren seg til å bli en av de frodigste i manns minne. I Leangenbukta i Trondheim vokste krusetistelen til en høyde på opptil 2,5 meter, til stor glede både for insektene og turgåerne på Ladestien. Bildet er tatt 31. juli 2019.

August

De første dagene i august fortsatte med behagelig vær, inntil den 6. august da det satte inn med lokalt styrtregn og torden mange steder i Sør-Norge. Trøndelag beholdt ganske høge temperaturer opptil rundt 22 grader, mens Øst- og Sørlandet fikk perioder med svært mye nedbør og dårlig vær.

Renessansehagen i Ringve botaniske hage i Trondheim har knapt vært så frodig noen gang tidligere, her på sitt fineste den 5. august 2019, med den såkalte villenga i forgrunnen, et eldorado for pollinerende insekter.

Fra midten av august vekslet været i Sør-Norge mellom varme dager rundt 20 grader og perioder med regn og torden. Natt til 29. august passerte et voldsomt tordenvær over deler av Østlandet, med 20 000 lyn og opptil 70 millimeter nedbør på 3 timer. Tog og flytog ble stående og det inntraff jordras og store vannskader. Fredrikstad sentrum sto under vann. Denne urolige værtypen med voldsomme regnskyll fortsatte inn i september. Sommeren ble praktisk talt vasket bort for godt dette året.

Som helhet

Som helhet må sommeren 2019 betegnes som kjølig, spesielt når den sammenlignes med den ekstreme tørkesommeren 2018. Men de europeiske klimatjenestene har samlet slått fast at juli 2019 globalt sett var den varmeste måneden i værmålingenes historie. Klima og vær blir nemlig aldri helt det samme.

Hvordan endte det for planteliv og insekter?

Humlenes livssyklus kan deles inn i tydelige faser gjennom våren og sommeren. Noen faser er viktigere enn andre hvis reproduksjonen skal bli vellykket. En god start avhenger av at humledronningene våkner etter vinteren samtidig som selje og vier står i sin beste blomst. En svært kald vår med sen snøsmelting kan hindre humlene i å komme i gang til riktig tid. Våren 2019 sørget varmeperioden i slutten av april for en sen men god start for mange av humlene. 

Dronningene av markhumle Bombus pratorum er blant de første som våkner om våren. Her en nyklekt ung dronning i Trondheim 9. juli 2019.

Etter at dronningene har etablert seg, samlet pollen og lagt egg, følger en måneds tid med ruging og oppfostring av det første kullet av små arbeidere. Deler av mai måned er derfor mindre viktig for mange humler, fordi dronningene stort sett bare oppholder seg i reiret for å holde egg og larver varme. Blomstringen hos løvetann og noen timers sol av og til kan være nok til at humlene får skaffet seg tilstrekkelig med føde. I skogstrakter er blomstringen hos blåbær en annen viktig hovedkilde til nektar for en rekke humlearter. Når mai ble såpass kald, betyr det derfor ikke nødvendigvis store problemer for humlene. Men hvis juni blir kald i tillegg, finner ikke de nyklekte små arbeiderne nok mat til sine larvesøsken i reiret. Da kan det få konsekvenser for antall arbeidere og den videre utviklingen i humlebolene utover sommeren. En sviktende vekst i antall arbeidere er trolig den faktoren som sterkest går ut over produksjonen av nye dronninger. Til en viss grad må en slik svikt ha skjedd over store deler av Sør-Norge i juni 2019.

Større mengder humlearbeidere dukker normalt ikke opp før utover i juni, mens mengder av humler (og andre insekter) i enda større grad er et juli-fenomen. Derfor hjalp det mye at juli tross alt ble såpass varm, selv om sesongen både ble kortere og mer intens for både humler, bier, sommerfugler, blomsterfluer og andre insekter. Det finnes ingen sikker metode for målinger av produksjonen hos ville humler. Men produksjonen sommeren 2019 må i det store og hele ha vært dårligere enn i et normalår.

Juli ble varm, kort og hektisk for insektene i Midt-Norge, slik som for denne hannen av tiriltungeblåvinge Polyommatus icarus på bergene langs sjøen på Gjæsingen, Frøya, Trøndelag den 19. juli 2019.

Hva med de sjeldneste humlene?

De sjeldneste humlene i Norge er kløverumle (EN), slåttehumle (VU) og lundgjøkhumle (VU). Alle er enten oppført som sterkt truet (EN) eller sårbare (VU) på Rødlista.

Vi har laget en egen artikkel om hvordan sommeren 2019 har vært for humlene i Norge og Sverige. Den finner du her: Dramatisk for våre sjeldneste humler.

Totalt sett kan vi si at sommeren 2019 har vært særdeles dårlig for våre aller sjeldneste humlearter, mens mange andre arter har klart seg rimelig bra. Perioder med spesielt kaldt vær for sentflygende dronninger i den innledende flygeperioden rundt månedsskiftet mai – juni har trolig hatt stor betydning. 

Det kan også tenkes at tørkesommeren 2018 resulterte i så dårlig reproduksjon hos disse artene, at det vil ta flere år å gjenopprette de allerede meget tynne bestandene av sjeldne humler..

Når det gjelder forekomstene av dagsommerfugler i Norge sommeren 2019, vil disse bli behandlet i en egen artikkel som publiseres nærmere julehelga.

Kilder og lenker