Dramatisk for våre sjeldneste humler

Sommeren 2019 var den mest dramatiske sesongen for våre fire sjeldneste humler siden registreringen av disse artene startet for alvor etter utgivelsen av «Norges humler» i 2012. Både slåttehumle og kløverhumle ser ut til å være i ferd med å dø ut i vårt land. For kløverhumle er situasjonen like ille også i Sverige.

Av Tor Bollingmo, tekst og fotos (når ikke annet er presisert i bildeteksten). Publisert 12.12.2019.

Bildet øverst: Norges aller første foto av slåttehumle ved Fokserød, Sandefjord 11. juni 2011. Denne dronningen samlet pollen og nektar på rødkløver i en vegkant. Slåttehumla skilles fra mørke (melanistiske) eksemplarer av hagehumle blant annet på at de lysere hårene helt bakerst på bakkroppen er brunlige, – ikke grålige som hos hagehumla. Dessuten har slåttehumla brunlige bakkanter også på leddene lengre fremme (T2-T4) og en kortere og jevnere pels enn hagehumla. Den lyse flekken foran vingefestet er også typisk for mørke eksemplarer av slåttehumle. Detaljer rundt hodeformen er omtalt lenger nede i artikkelen. Artsbestemmelsen av dette eksemplaret er bekreftet av Björn Cederberg, som er Nordens fremste ekspert på slåttehumler.

Fire veldig sjeldne humlearter

De fire sjeldneste humlene i Norge er slåttehumle Bombus subterraneus, kløverhumle B. distinguendus, lundgjøkhumle B. quadricolor og gresshumle B. ruderarius. På Rødlista (Artsdatabanken 2015) er slåttehumle oppført som sterkt truet (EN), kløverhumle og lundgjøkhumle som sårbare (VU) og gresshumle som nær truet (NT).

Ifølge nettstedet Artsobservasjoner (pr. 12.12.19) er følgende funn av disse artene gjort i Norge i 2019:

Kløverhumle

Arbeider av kløverhumle på rødkløver ved Gardermoen 3. august 2015. Den tverrbåndete, jevnt gule bakkroppen gjør at kløverhumla ikke kan forveksles med noen annen norsk humle.

Totalt tre funn i Norge i 2019. Et fotodokumentert funn av en pollensamlende dronning på lupin, Jessheim, Ullensaker, Akershus den 26. juni. Et annet fotodokumentert funn av en pollensamlende dronning på rødkløver ved Jessheim 18. juli og et udokumentert funn på rødkløver ved Nannestad, Akershus den 3. juli, gjort av en observatør som kjenner arten godt. I tillegg ble en dronning trolig sett på rødkløver i Ringve botaniske hage i Trondheim den 5. august, men eksemplaret fløy avgårde før dokumentasjon kunne sikres.

Slåttehumle

Samme slåttehumle dronning som øverst på siden. Her er det mulig å se den tydelige forskjellen i hodeform sammenlignet med hagehumle, jf. bildet nedenfor.
Utsnitt av samme bilde. En forlengelse av linjen langs fremkant av øyet treffer fremre del av kjeven. Hos hagehumle treffer denne linjen i bakkant eller nedenfor kjeven. Hagehumla har også et mer oppsvulmet nedre ansikt (clypeus). Dette er derfor en sikkert bestemt slåttehumle.

Kun ett eneste sikkert funn av denne arten i Norge i 2019: Et funn av en dronning på Kjeller, Skedsmo, Akershus den 29. mai. Eksemplaret søkte nektar på gjerdevikke (R. Bengtson m.fl. på Artsobs.).  Dessuten et udokumentert funn fra Moss, Østfold 5. juli. Udokumenterte funn av denne arten der kjønn eller kaste ikke er oppgitt, er problematiske på grunn av forvekslingsfaren med melanistiske (mørke) hagehumler. Dette funnet er derfor usikkert.

Lundgjøkhumle

Lundgjøkhumle hann fotografert 18. august 2019 ved Magnor, Eidskog, Hedmark. Hannene hos denne arten er lette å kjenne igjen på den tofargete bakenden. Foto: Bjørn Einar Sakseid.

Funn av 3 ex. alle fotodokumenterte hanner, på godt kjente lokaliteter for arten i Magnor, Eidskog, Hedmark den 18. aug. Dette er for tiden det eneste sikre området for lundgjøkhumle i Norge. Artens status i Norge er nærmere diskutert i en artikkel på Humleskolen her:

Er lundgjøkhumla truet eller bare sjelden?

Gresshumle

Gresshumle dronning samler pollen og nektar på lupin. Foto: Ove Bergersen.

For vår fjerde sjeldneste humle, gresshumla (NT, nær truet), foreligger det kun to funn fra Østlandet i 2019, noe som er overraskende få. I Norge har denne arten sin hovedutbredelse nettopp på Østlandet. En dronning ble observert på Kjeller 29. mai og en hann ble fotografert ved Brobekk, Oslo 24. juni. I tillegg er fire udokumenterte dronninger rapportert den 19. mai fra Brusand, Hå, Rogaland, det vil si lengst sør på Jæren. Til sammenligning ble det innmeldt 14 funn av denne arten fra Østfold, Akershus og Oslo i 2018 og 22 funn i 2017.

Hva med Sverige i 2019?

Alle de fire sjeldneste humleartene har en sørøstlig utbredelse i vårt land. Derfor er det naturlig nok sterkere bestander i sørlige del av Sverige. Men kan den dårlige sesongen for sjeldne humler også spores der? Vi sjekket den svenske versjonen av Artsobservasjoner. De svenske observasjonene har de samme svakhetene som de norske når det gjelder mulige feilbestemminger, og er umulige å kvalitetssikre fullt ut. Med dette som forbehold, er følgende funn (antall individer) rapportert i Sverige i 2019 (med antallet for 2018 i parentes):

  • Kløverhumle              12   (31)
  • Slåttehumle            106 (192)
  • Lundgjøkhumle       54    (87)
  • Gresshumle               52 (174)
  • Totalt                         224  (484)

(Kilde artdatabanken.se).

Tabellen viser at det var under halvparten så mange registreringer (46 %) av disse fire humleartene i Sverige i 2019 som i 2018. Begge årene har svært lave antall individer for kløverhumle, med bare 12 eksemplarer rapportert i 2019. Det er et dramatisk lavt tall og helt i overensstemmelse med situasjonen i Norge.

Kløverhumla er åpenbart på randen av å dø helt ut i Norden. Arten bør revurderes til kritisk truet i Norge og nye tiltak må settes inn raskt hvis det skal være håp om å redde den.

Arbeider av kløverhumle fotografert på Rinnleiret i Nord-Trøndelag 06. august 2015. Foto: Tom Roger Østerås.

En dårlig sommer for de sjeldneste humlene

I sum antyder dette at sommeren 2019 har vært særdeles dårlig for våre sjeldneste humlearter. Dette kan skyldes perioder med spesielt kaldt vær i den innledende og avgjørende flygeperioden for dronningene rundt månedsskiftet mai – juni. Litt av forklaringen kan kanskje også være at flere sentrale observatører synes å ha vært mindre aktive innen humleobservasjoner denne sommeren. Interessen for våre sjeldneste humler er likevel såpass stor (og økende), at det lave antallet observasjoner må antas å være et reelt uttrykk for en dårlig sesong. Sett i sammenheng med de svenske registreringene virker dette sannsynlig.

Det kan også tenkes at tørkesommeren 2018 resulterte i så dårlig produksjon hos disse artene, at det vil ta flere år å gjenopprette de allerede meget tynne bestandene. Men det forutsetter at sommeren blir bedre for humler og andre insekter allerede til neste år.

Kilder og lenker

Vi mottar gjerne synspunkter på det vi skriver. Fornuftige kommentarer til denne artikkelen kan bli gjengitt her. Send en epost til tor.bollingmo(alfakrøll)brains.no.