Det nye globale rammeverket for biologisk mangfold
Det såkalte COP15-møtet (15. Conference of the Parties to the Convention on Biological Diversity) ble avholdt i Montreal 7.-19. desember 2022. Det ble vedtatt 4 nye hovedmål, 23 sentrale temaer og utpekt en rekke indikatorer for å måle fremgang i arbeidet med å redde klodens biologiske mangfold. De nye formuleringene erstatter FNs tidligere Aichi-mål som var retningsgivende for årene 2011 – 2020, men der ingen mål ble nådd.
COP-møtene omfatter de landene som har sluttet seg til FNs konvensjon om biologisk mangfold, som trådte i kraft i 1993. I Montreal deltok representanter for 188 regjeringer (95 % av de 196 som har sluttet seg til FNs konvensjon om biologisk mangfold) samt to ikke-partnere (USA og Vatikanet). Delegatene ble enige om å stoppe det pågående tapet av terrestrisk og marint biologisk mangfold og sette menneskeheten på sporet av et bærekraftig forhold til naturen.
I tillegg til et globalt rammeverk for vern av det biologiske mangfoldet, The Global Biodiversity Framework (GBF), ble delegatene enige om en rekke punkter for gjennomføring av arbeidet frem til 2030, inkludert planlegging, overvåking, rapportering og oppsummering av status. Møtet vedtok oppbygging av ressurser for å hjelpe nasjoner med utvikling av kapasitet for å oppfylle forpliktelsene, samt deling av digital sekvensinformasjon om genetiske ressurser (DSI).
Avtalen forplikter landene til å overvåke og rapportere en rekke overordnede indikatorer for å måle fremgang i forhold til GBFs mål og formuleringer. Rapporteringen skal skje hvert femte år eller oftere. Slike indikatorer inkluderer prosentandelen land og hav som er effektivt vernet, hvilke selskaper som er åpne om deres innvirkning og avhengighet av biologisk mangfold og mye annet. Nasjonale resultater som er rapportert innen slutten av februar 2026 og slutten av juni 2029, vil bli satt sammen til globale trend- og fremdriftsrapporter.
For å oppnå full iverksetting og gjennomføring av The Global Biodiversity Framework, understreket konferansen nødvendigheten av en tilnærming som omfatter hele myndighetsapparatet og hele samfunnet i alle deltakende nasjoner.
I Norge skal dette behandles av Stortinget.
Seks av de 23 temaene (targets) for målrettet arbeid
Tema 1 Arealer
Sikre at alle arealer omfattes av hensynet til det biologiske mangfoldet, gjennom arealplanlegging og effektive forvaltningsprosesser som setter søkelys på endringer i bruken av land og hav. Bringe tapet av områder med stor betydning for biologisk mangfold nær null innen 2030, inkludert økosystemer med sterke økologiske sammenhenger og viktige funksjoner. Samtidig respektere rettighetene til urfolk og lokalsamfunn.
Tema 2 Restaurering
Sikre at minst 30 prosent av områder med forringede terrestriske, akvatiske, marine eller kystpregede økosystemer er under effektiv restaurering innen 2030. På den måten forbedre det biologiske mangfoldet, økosystemenes funksjoner og tjenester, de nødvendige økologiske sammenhengene og kontakten mellom leveområdene.
Tema 3 Vern av 30 prosent innen 2030 (30 by 30)
Sikre og legge til rette for at minst 30 prosent av terrestriske, akvatiske, marine og kystpregede områder er effektivt bevart og forvaltet innen 2030. Spesielt områder av særlig betydning for biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og -tjenester. Områdene sikres som økologisk representative, godt sammenhengende og rettferdig administrerte systemer av verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Tiltakene skal anerkjenne urfolk og tradisjonelle territorier, og integreres i bredere landskap, sjølandskap og havet der det er aktuelt. Sikre at all bærekraftig bruk, der det er hensiktsmessig i slike områder, er fullt ut i samsvar med allerede oppnådde resultater for bevaring.
Tema 4 Utryddelsesrisiko
Gjennomføre hurtige forvaltningstiltak for å stoppe menneskeskapt utryddelse av truede arter og for gjenoppretting og bevaring av arter. Redusere utryddelsesrisikoen betydelig. Opprettholde og gjenopprette det genetiske mangfoldet i populasjoner av både ville og domestiserte arter for å sikre evnen til tilpasninger og overlevelse. Effektivt administrere menneske-vilt-interaksjoner for å minimere menneske-vilt-konflikter for sameksistens.
Tema 12 Urbane arealer
Betydelig og bærekraftig øke arealet, kvaliteten og tilgangen til grønne og blå arealer i urbane og tett befolkede områder. Integrere bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet i slike områder. Sikre at byplanlegging inkluderer det biologiske mangfoldet. Forbedre det naturlige biologiske mangfoldet og leveområdenes nødvendige økologiske sammenhenger i urbane strøk. Forbedre menneskers helse, velvære og tilknytning til naturen, og bidra til bærekraftig urbanisering som inkluderer levering av økosystemfunksjoner og -tjenester.
Tema 21 Lik tilgang til kunnskap
Sikre at de best tilgjengelige data, informasjon og kunnskap er tilgjengelig for beslutningstakere, utøvere og offentligheten. Veilede til effektiv og rettferdig styring, integrert og deltakende forvaltning av biologisk mangfold, og styrke kommunikasjon, bevisstgjøring, utdanning, overvåking, forskning og kunnskapsforvaltning. Samtidig må tradisjonell kunnskap, innovasjoner, praksiser og teknologier fra urfolk og lokalsamfunn kun gjøres tilgjengelig med grunnlag i deres frie, på forhånd orienterte og informerte samtykke, og i samsvar med nasjonal lovgivning.
Du kan få oversendt hele pdf-dokumentet (7 sider) ved henvendelse til tor.bollingmo(krøllalfa)brains.no.