Dødelig lind

Mer enn 300 døde humler ble nylig funnet på et lite område med bare seks blomstrende lindetrær i Trondheim. Trærne står ved hovedinngangen til NTNUs bygninger på Dragvoll. Oppe i trærne var ytterligere flere hundre humler i full aktivitet med å nyte den giftige nektaren. Ingen vet sikkert hvorfor lind er så dødelig for humler, men slik dødelighet er kjent både fra andre land i Europa og fra USA. 

Lys jordhumle Bombus lucorum på lindeblomster. Foto: Tor Bollingmo.
Lind blomstrer på den varmeste tiden i juli, mens mange andre kilder til nektar er iferd med å tørke ut. Denne arbeideren av lys jordhumle Bombus lucorum viste ingen tegn til å være forgiftet der den samlet nektar på lindeblomster ved Dragvoll søndag 27. juli 2014. Foto: Tor Bollingmo.©

Humledød på lind rapporteres nå fra mange steder i hele Sør-Norge. I verste fall kan det bli nødvendig å fjerne tusenvis av nylig plantede parktrær både i Trondheim og  andre steder i Norge. Humler og bier bidrar til produksjonen av mat og blir utsatt for stadig flere trusler.

Tor Bollingmo (tekst og foto).

Disse rundt 40 år gamle lindetrærne ved Dragvoll campus i Trondheim dreper hundrevis av humler hver eneste sommer. Foto: Tor Bollingmo.

Disse rundt 40 år gamle lindetrærne ved Dragvoll campus i Trondheim dreper kanskje så mye som tusen humler hver eneste sommer. Foto: Tor Bollingmo.

Også tidligere er det observert store mengder døde humler under lindetrærne ved universitetssenteret på Dragvoll. Derfor ble trærne undersøkt på nytt søndag 27. juli. Under trærne ble det funnet døde humler både på den steinlagte gangveien og ute på plena. En rask opptelling viste minst 210 døde humler på gangveien og mist 50 ute på plena, der humlene var vanskeligere å oppdage. Totalt ble det estimert minst 300 mer eller mindre inntørkede humler bare på dette lille området. For senere undersøkelser ble det samlet inn 100 eksemplarer. Førsteinntrykket tydet på at det stort sett dreide seg om arbeidere og hanner av lys jordhumle Bombus lucorum. Lind blomstrer over en ganske lang periode og lindetrærne ved Dragvoll tar trolig livet av rundt 1000 humler hver eneste sommer.

De siste dagene er omfattende humledød under lindetrær rapportert fra mange steder i Sør-Norge, både i Oslo-området og i Molde. Diskusjonene går høyt på nettet om hva årsakene kan være.

Mange reagerer

Humler og bier har fått betydelig økt oppmerksomhet de siste to – tre årene fordi deres betydning for pollinering av matplanter er blitt mer kjent. Folk flest har begynt å vie humlene større interesse samtidig som antall humler og bier går kraftig tilbake både i Europa og USA. Mange har gått over til mer humlevennlige planter i egen hage for å hjelpe humlene. Derfor blir store mengder døde humler på bakken raskt oppfattet som et problem, og mange reagerer. Den siste tiden er flere slike episoder blitt rapportert i media.

Ikke bare lind

Lys jordhumle arbeider på lindeblomster på Trondheim havn. Lind er et populært parktre fordi de brede bladene gir god skygge på varme dager. Foto: Tor Bollingmo.
Lys jordhumle på lindeblomster ved parkeringsplassen på Trondheim havn. Lind er et populært parktre fordi de brede bladene gir god skygge på varme dager. Foto: Tor Bollingmo.

Humledød er også blitt observert under sitkagran og blomstrende lønn om våren. Slik dødelighet er enda mer alvorlig, fordi det utelukkende rammer de unge dronningene i tiden før de har fått bygget opp årets humlesamfunn. Dødelighet etter midtsommer rammer i første rekke arbeidere, som er en betegnelse på dronningens døtre. Under lindetrærne på Dragvoll ble det også funnet svært mange hanner. Hannene har som eneste oppgave å opprette dufte-territorier og parre seg med nyklekte dronninger. Deretter vil de dø en naturlig død i løpet av høsten.

Klikk på bildet for større utgave.

Kjent lenge

Problemet med stor dødelighet blant nektarsamlende insekter på lind har vært kjent helt siden 1950-tallet, og det er gjennomført mange forskningsarbeider for å forsøke å finne årsaken. Oppmerksomheten har vært spesielt rettet mot humlenes fordøyelsessystem og de enzymene som brukes i fordøyelsen av ulike typer sukker og giftstoffer. Humlene lever nemlig i et naturlig giftig miljø og må ta i bruk ulike mekanismer for å fjerne giften i den maten de spiser.

Konstant giftig miljø

Lindetreet med sine brede blader og lysegule blomster er bare en av svært mange plantearter som beskytter seg ved hjelp av ulike giftstoffer. Insektenes miljø er fullt av naturlig gift. Derfor må humlene selv avgifte den maten de spiser.
Lindetreet med sine brede blader og lysegule blomster er bare en av svært mange plantearter som beskytter seg ved hjelp av ulike giftstoffer. Insektenes miljø er fullt av naturlig gift. Derfor må humlene selv fjerne giften i den maten de spiser.

Hvis vi gikk ut i naturen og begynte å spise de plantene vi fant helt tilfeldig, ville vi ganske sikkert være døde iløpet av dagen, eller i hvert fall meget syke med livstruende nyreskader. Helt siden dyr begynte å spise planter, har plantene forsøkt å beskytte seg. Med tiden har de utviklet et helt apotek av forskjellige giftstoffer som skal avskrekke alle som prøver å spise dem. Mange av de matplantene vi spiser er blitt mindre giftige på grunn av målrettet avl. Men til gjengjeld er de blitt mer mottakelige for sykdom og må sprøytes.

Bier og humler får også i seg mange av disse giftene gjennom nektar og pollen som hentes fra mange forskjellige blomsterplanter, men de er åpenbart istand til å fjerne det meste når de fordøyer maten. På samme måte som oss mennesker er de også istand til å oppdage giftig mat ved å registrere smaken på de bitre giftstoffene og dermed unngå dem. Prøv bare å spise en bitter mandel så skjønner du poenget. Den samme bitre smaken kan oppleves hvis du smaker på forskjellige typer pollen som bier og humler har samlet inn (ikke spis store mengder). Visse typer honning kan også inneholde mye plantegift. Men det betyr at bier og humler faktisk er i stand til å tåle en viss mengde giftstoffer når de finner mat.

Rammer energitransporten i kroppen

Når bier og humler samler nektar fra blomster, inneholder nektaren mye vann. Dette vannet fjernes i løpet av fordøyelsen slik at sukkeret i nektaren blir betydelig mer konsentrert. Deretter blir sukkeret omdannet til honning ved hjelp av enzymer i magen. Men visse typer sukker kan påvirke fordøyelsen negativt og ramme andre prosesser i bie- og humlekroppen. Ved inntak av en sukkertype som kalles mannose, som blant annet finnes i nektar fra lind, tømmes lagrene av ATP i cellene. ATP (adenosin trifosfat) er et molekyl som blant annet transporterer kjemisk energi i cellene og bidrar til muskelkraft og stoffskifte. ATP er involvert over alt i kroppen der det kreves energi, også hos mennesker. Når nivået av ATP går ned vil organismen bli sløv og kraftløs. ATP er kritisk viktig for muskelarbeid og respirasjon, og er involvert både i overføringen av signaler mellom nerveceller og i oppfattelsen av smak.

På Trondheim havn er noen parkeringsplasser beplantet med parklind. Foto: Tor Bollingmo.
På Trondheim havn er noen parkeringsplasser beplantet med parklind. Foto: Tor Bollingmo.

Menge mener at mannose er involvert i de mest omfattende tilfellene av massedød hos bier og humler. I tillegg er flere typer sprøytemidler mistenkt for å forsterke effekten av slik forgiftning.

Flere av de mest omfattende tilfellene av humledød er dessuten rapportert fra trær ved store kjøpesentre og parkeringsplasser. Årsaken kan være at humler som sløves ned og havner på asfalten raskere tørker ut i solvarmen. Men det kan også skyldes at døde humler på asfalt er lettere å oppdage, eller at trær som parklind har en tendens til å bli plantet nettopp i asfalterte områder. Det er også kjent at perioder med særlig varmt og tørt vær kan gjøre lindenektar enda farligere for humlene.

På Trondheim havn er flere av de store parkeringsplassene beplantet med parklind. Under en kontroll av trærne der den 25. juli ble det funnet et titalls døde humler. Disse trærne var stort sett avblomstret for sesongen. Et høyt antall store lindetrær står også langs alléen til Leangen gård, der de store bjørketrærne ble erstattet med parklind på 1980-tallet.

Vanskelig å være en god blomst

Et teoretisk interessant spørsmål er hvorfor plantene produserer giftig nektar når de har så stor nytte av at insektene kommer for å pollinere blomstene. Svaret kan være at det ikke alltid er helt enkelt å være plante. På den ene siden skal de sørge for å ikke bli spist av planteetende dyr. På den andre siden skal de sørge for å bli besøkt av insekter. Hvilke dyr som spiser planter og hvilke insekter de helst vil ha på besøk, kan variere fra det ene området til det andre. Mange planter utvikler derfor individuelle egenskaper. Det vil si at noen planter er mindre giftige enn andre, innen samme art og leveområde. Hos lind tyder mye på at visse enkelttrær og varianter er mer giftige enn andre.

Den lille markhumla er blant våre aller vanligste og lettest kjennelige humler. Bredt, gult kragebånd, oransjebrun bakende og ellers svart. Her fotografert ved lupin med oransje lupinpollen på bakleggene. Lupiner er svartelistet og myndighetene bruker nå store summer på å fjerne plantene. Foto: Tor Bollingmo.

Noen planter produserer koffein- og nikotinholdig nektar for å belønne og stimulere insektene til å jobbe enda hardere. Samtidig produserer de gift for å hindre nektartyver blant andre insekter i å stikke av med belønningen.  Dette kan være en hårfin balansegang som noen ganger kan få uheldige konsekvenser. Det komplekse samarbeidet mellom mellom planter og insekter er utviklet gjennom mer enn 100 millioner år, og omfatter et stort og uoversiktlig kompleks av kjemikalier som forskerne bare såvidt har begynt å forstå betydningen av.

Parklind trolig hovedproblemet

Artene lind Tilia cordata og storlind T. platyphyllos kan danne den fremdyrkede hybriden parklind T. x europaea. Storlind er meget sjelden i Norge mens lind vokser vanlig lengst sør på Østlandet og videre langs kysten opp til Sunnmøre. Parklind er derimot en kunstig innplantet hybrid i parker og alleer i tettbygde strøk, og dermed en fremmed plante her i landet. Humler og bier er ikke naturlig tilpasset den nektaren som produseres av parklind. Mye tyder på et det først og fremst er parklind som dreper insekter.

Lind produserer store mengder nektar som tiltrekker seg masse insekter. Her en arbeider av mørk jordhumle Bombus terrestris med store klumper av lindepollen på bakleggene. De store klumpene viser at denne humla må ha jobbet på lind gjennom hele dagen. Foto: Tor Bollingmo.
Lind produserer store mengder nektar som tiltrekker seg masse insekter. Her en arbeider av mørk jordhumle Bombus terrestris med store klumper av lindepollen på bakleggene. De store klumpene viser at denne humla må ha jobbet på lind gjennom hele dagen. Foto: Tor Bollingmo.

Lind som treslag i Norge er meget gammelt. Noen lindetrær i Telemark antas å ha en alder på mer enn 1000 år. Mange gamle stedsnavn er avledet fra lind, f.eks. Lindland, Lindøy, Lindås, Lindset, Lindanger og Lindvik.  I Sverige er kjente navn som Lindqvist, Cecilia Lind og til og med den vitenskapelige navnsettingens far, Carl von Linné,  avledet fra lind.

Det er kjent fra gammelt av at lindeblomster er populære blant bier og andre insekter. Men det produseres svært få spiredyktige frø på norsk lind. Derfor er det også liten eller ingen genetisk variasjon innen grupper av planter, som oftest blir dannet ved rotskudd eller ved at greiner langs bakken gir nye trær.

Et innavlet lindetre

Parklind er blitt et av de viktigste treslagene i parker, alléer og som enkeltstående tuntrær. Til bruk i byene er det gjort et målrettet utvalg av mest mulig solide trær som skal se likedane ut. Rundt årtusenskiftet besto opptil 70 % av nye trær som ble plantet langs veier og gater av parklind. Disse trærne er genetisk svært like fordi de stammer fra en liten gruppe kloner (Kilde: Skog og landskap).

Hva bør gjøres?

Det finnes forbausende lite kunnskap om de problemene som blomstrende parklind representerer for bier og humler i Norge. Selv om mye tyder på at problemene først og fremst er knyttet til parklind, finnes det ingen sikker dokumentasjon. Hvis parklind fortsatt blir foretrukket som nye trær i byer og tettsteder, kan det bety ytterligere problemer for bestandene av bier og humler.  For inneværende år er det uansett for sent å iverksette tiltak. De fleste steder er parklind iferd med å avslutte blomstringen. Men det er kritisk viktig å fremskaffe mer kunnskap og vurdere om parklind skal svartelistes som treslag i Norge allerede til neste år. I de mest utsatte områdene bør det vurderes om lindetrær med giftig nektar bør fjernes meget raskt. På lengre sikt må det vedtas en strategi for hvordan parklind skal behandles i Norge. Det vil si at lindetrærne blant annet ved hovedinngangen til universitetssenteret på Dragvoll må vurderes fjernet.

Minnestund for de døde humlene

Det mest omfattende tilfellet av massedød som er kjent blant humler og bier, inntraff i juni 2013 på en parkeringsplass i Wilsonville, Oregon i USA. Parkeringsplassen var beplantet nettopp med parklind. Trærne var i tillegg blitt sprøytet med insektmidler noen få dager i forveien. Totalt ble det funnet 50 000 døde bier og humler i området. Trærne ble øyeblikkelig tildekket med tette nett, åtte ulike sprøytemidler ble totalt forbudt og lokalsamfunnet arrangerte en minnestund for de døde insektene.

 Kilder og lenker

Artikkel om lind fra Skog og landskap.

Minnestund for 50 000 døde humler i Oregon i 2013.

Mechanism of mannose toxisity (vitenskapelig artikkel).

Foraging Behaviour of Honeybees and Bumblebees on Late Blooming Lime Trees (vitenskapelig artikkel).

Artikkel om bienes og humlenes giftige livsmiljø.

Which trees are toxic for bees?

Sprøytemidler forårsaket massiv humledød.

Ny: Massedød av humler på lind i Molde.

Fornuftige kommentarer til denne artikkelen kan bli gjengitt her. Send kommentarer til tor.bollingmo(krøllalfa)brains.no.

Kommentarer

Epost fra Trond Liu Skaug,

Hei, Jeg viser til din artikkel på nettsiden Humleskolen om lindetrær og humledød. Jeg har også lest om dette tidligere i Aftenposten. I begge artiklene jeg har lest om dette temaet, savner jeg en beskrivelse av forskjellen mellom parklind og vanlig lind. Min familie har to store lindetrær i hagen, og jeg skulle gjerne funnet ut hva slags lindetrær dette er. Jeg har aldri observert døde humler under dem, så det kan kanskje være et godt tegn, men finnes det andre måter for å bestemme hva slags lindetrær det er?

Vennlig hilsen Trond Liu Skaug.

Hei Trond, og takk for godt spørsmål.

Det er undersiden av bladene som gir de beste karakterene for å skille mellom lind Tilia cordata og parklind T. x europaea. Hos lind er undersiden av bladene blålig grønne med rustfargete hårdusker der bladnervene møtes (nervevinklene). Tverrnerver er dessuten utydelige. Hos parklind er undersiden av bladene blekgrønne med hvite hårdusker i nervevinklene. Tverrnervene er tydelige.

Hos lind peker kvastene med blomster skrått oppover, mens parklind har kvaster som henger nedover. Når den runde nøttefrukten er ferdig, er den tynnskallet med nesten glatt skall hos lind. Hos parklind har nøtta hardt skall med antydning til noen lave «lister» eller kanter.

Det er også ofte mulig å se forskjell på lind og parklind når det gjelder bladplatenes grunnlinje (innerste omriss av bladet). Hos lind er den symmetrisk eller nesten symmetrisk hjerteformet, mens den hos parklind ofte er tydelig skjev.

Storlind T. platyphyllos, som utgjør den andre foreldrearten hos parklind, har betydelig større blader, grønn underside av bladene og hvite hårdusker i nervevinklene. Tverrnervene er tydelige. Bladgrunnen er veldig skjevt hjerteformet. Blomsterkvasten er hengende og nøtta har 5 høye «lister» eller kanter. Storlind i Norge finnes stort sett bare ved noen få lokaliteter i Østfold, blant annet knapt 100 trær i Halden. Enkelte forvillede trær kan forekomme som sjeldenheter opp til Trøndelag, men den nøyaktige utbredelsen er dårlig kartlagt.

Så da er det bare ut å plukke lindeblader. Lykke til. Si gjerne ifra hva du kommer frem til. Hilsen Tor B.

Kilde: Mossberg, B. & L. Stenberg 2003. Gyldendals store nordiske flora. Revidert og utvidet norsk utgave 2007. 928 sider.

P.s.: Plukket tilfeldig et blad fra parklind ved parkeringsplassen på Trondheim havn 11.08.2014 (foto av de innplantede trærne lengre oppe på siden), og det så slik ut:

Undersiden av et blad fra parklind, med tydelig rustfarge i de lyse hårduskene i de største nervevinklene. Foto: Tor Bollingmo.
Undersiden av et blad fra parklind, med tydelig rustfarge i de lyse hårduskene i de største nervevinklene. Foto: Tor Bollingmo.

Dette bladet hadde altså lyst rustfargede hårdusker i nervevinklene. Tverrnerver ganske tydelige. Man bør altså skaffe seg erfaring både med lind og parklind før trærne kan bestemmes med sikkerhet.

TB

Kommentar fra Artsdatabanken

Ivar Myklebust, direktør i Artsdatabanken, skriver at de har fått mange henvendelser fra media i tilknytning til lind og humledød i sommer, og at problematikken må sees i sammenheng med neste revisjon av Svartelista som er planlagt ferdigstilt i 2017. Prosessen med ekspertvurderingene vil bli startet opp i løpet av 2015. – Med alt fokus som nå er på parklind kan vi imidlertid ikke se bort fra at ansvarlige myndigheter ønsker en foreløpig risikovurdering av parklind før 2017, skriver Myklebust.

Fra Artsdatabankens side ønsker de å understreke behovet for mer kunnskap om dette «fenomenet». Hva er årsaken(e)? Hvorfor skjer dette? Når skjer det? Under hvilke forhold skjer det? Hva kan gjøres for å begrense humledøden? Myklebust refererer også til artikkelen her på Humleskolen, som peker på behovet for mer kunnskap.

TB