Sommeren 2018 ble en av de merkeligste i manns minne. Sør for Dovre inntraff en lang periode med ekstrem tørke etter en tung snøvinter. I Nord-Norge var det lenge surt og kaldt før sommeren slo til for fullt i juli. I Trøndelag var det kaldt i april men rekordvarmt og frodig allerede fra tidlig i mai, med en god start på sesongen både for fugler og insekter.

Vi som er feltbiologer sitter likevel igjen med en nagende følelse av at noe ble helt feil med denne sommeren. Spesielt når det gjelder den korte perioden med blomstring hos viktige nektarplanter for pollinerende insekter. Men også med hensyn til forekomsten av insekter etter sankthans, da det meste allerede hadde begynt å tørke ut.

Av Tor Bollingmo (tekst og fotos). Publisert 31.12.2018.

Bildet øverst på siden: Smalkantet humlesvermer Hemaris tityus på løvetann, Svorte skiferbrudd, Stjørdal 17. mai 2018.

Humlene vil ha en lang blomstringstid

Vi er faktisk ikke helt sikre på hvordan det gikk med humlene og de øvrige norske insektene i 2018. Humler drar normalt fordel av at tiden for blomstring hos de viktigste næringsplantene er lang. På den måten får de tid til å bygge opp store samfunn av arbeidere. Jo flere arbeidere i virksomhet med innsamling av mat rundt midtsommer, desto høyere produksjon av hanner og nye dronninger mot slutten av sommeren.

Hvis vi skal forstå mer av hvordan den varme og tørre sommeren kan ha påvirket insektene, må vi prøve å finne eksempler på arter eller grupper av insekter som kan ha latt seg påvirke av forholdene. Noen kan tenkes å ha dratt fordel av varmen mens andre kan ha fått problemer. La oss velge ut noen slike arter blant humler, blomsterfluer og sommerfugler, og gjenoppfriske hva som skjedde. Men først, været.

Mars og april

Det ble ingen tidlig vår i Trøndelag. Hele mars måned var dominert av kuldegrader og snøvær med tildels meget lave temperaturer i innlandet. Også på Østlandet var det mye snø og is etter en svært snørik vinter, med nær ufremkommelige fortauer da vi besøkte Drammen den 15. mars. Full vinter over Dovrefjell den 22. mars og det samme i øvre deler av Gudbrandsdalen. Ikke en eneste barflekk på Kongsvoll fjellstue i Oppdal denne dagen . Men så begynte påskesola å gjøre seg gjeldende. Snøsmeltingen var sterk i Trøndelag oppunder månedsskiftet. Det ble en usedvanlig fin påskeferie over hele Sør-Norge frem til 2. april.

På landsbasis blir den første humla oftest rapportert fra Sør- og Østlandet i andre eller tredje uke av mars. På Nordvestlandet gjerne i siste uke av mars og i Trøndelag like rundt 1. april. I år ble landets første humle meldt fra Lista så sent som 26. mars (Artsobs.). Deretter stusslige to innmeldte humler på landsbasis frem til 10. april da antallet omsider begynte å øke. Grovt sett dukket humlene derfor opp et par uker senere enn normalt i det meste av lavlandet i Sør-Norge. På den måten ble sesongen noe forkortet allerede i utgangspunktet.

Med mildvær i Trøndelag fra 8. april begynte de første overvintrende insektene straks å vise seg. Nattsommerfugler som svartkantkvistfly  Xylena vetusta, variabelt flatfly Conistra vaccinii og seljeflatvikler Acleris hastiana satt på husveggen ved utelampa på morgenkvisten denne dagen. Fra 12. april fløy de første sandbiene Andrena ute på Trøndelagskysten. Men ikke før 15. april så vi vår første humle av året, en dronning av kysthumle Bombus muscorum ute på Gjæsingen i Frøya kommune. Den 17. april dukket et eksemplar av heggflatvikler Acleris umbrana opp ved utelampa på Byneset i Trondheim og ble landets hittil nordligste funn av arten. Kanskje var dette et lite forvarsel om det som skulle komme? Fra 20. april var det omsider full aktivitet av vårflygende humledronninger på selje- og vierbuskene i Ringve botaniske hage. Men var de allerede for sent sent ute?

En kjøretur ned til Østlandet og Jæren i siste uke av april (for å hente humler til Humlebuzz-prosjektet) avslørte at våren var senere enn vanlig også her. Men en spasertur på Storøya ved Fornebu den 27. april ga 23 observasjoner av humledronninger, enten bolsøkende langs bakken eller næringssøkende på Salix (vier og selje). Mørk jordhumle B. terrestris dominerte sterkt, men det var også noen trehumler B. hypnorum og markhumler B. pratorum, slik det skal være på denne tiden. Ingen av de typiske sommerartene var ute og fløy ennå.

Mai og juni

Trøndelag fikk noen veldig varme blaff utover i mai og var varmest i landet med hele 25 grader den 9. og 10. Dette skulle vise seg å være starten på tidenes varmeste mai i hele Sør-Norge. Nå begynte også dagsommerfuglene å fly for alvor og sjokkvarmen førte til at løvetann innledet blomstringen flere dager tidligere enn normalt. På Artsobs. ble det rapportert 8 eksemplarer av den ytterst delikate vårblåvingen Celastrina argiolus i tiden 12. – 17. mai. Men denne arten var uvanlig tallrik i indre Trøndelag også videre utover i mai, der den enkelte år kan mangle helt (Dag O. Bollingmo pers. medd.).

Fra 17. mai var utviklingen voldsom både i lavlandet og oppover i dalene, med masse humledronninger på løvetann, blåbær, vier og diverse hagebær. Vegetasjonen endret seg faktisk synlig fra dag til dag og det begynte å dukke opp sørlige og varmekjære arter. Smalkantet humlesvermer Hemaris tityus er et uvanlig insekt i Midt-Norge, men ble rapportert fra flere steder. Trekkfuglene dro rett inn til hekkeplassene i fjellet fordi mye av snøen hadde smeltet tidlig. Svært mye varmekjære blomsterfluer Syrphidae åpenbarte seg i siste uke av måneden da temperaturen stort sett lå rundt 20 grader på dagtid. Årets første rødkløver Trifolium pratense ble funnet allerede 29. mai og den 31. var det 22 grader i skyggen på Sistranda skole på Frøya, der Humlebuzz var på besøk. Nå var tropesommeren i full gang.

Første dag av juni startet riktignok med stormregn på kysten av Trøndelag. Men allerede dagen etter strålte sola mot blomstrende rogn Sorbus aucuparia og honningknoppurt Centaurea montana. Det summet vakkert av bier og fluer langs skog- og vegkanter der vegetasjonen sto vårgrønn og tett. For første gang på mange år dukket det opp rikelig med engblåvinge Polyommatus semiargus og dvergblåvinge Cupido minimus på egnede steder, og etter hvert også masse tiriltungeblåvinge P. icarus. Videre utover måneden inntraff flere kalde og våte perioder, med 8 grader på en av de våteste dagene i Trøndelag den 22. juni og gråvær på St. Hansaften. Den siste uka ble likevel varm og fin selv om meteorologene på yr.no allerede den 14. juni meldte at godværet nok var over for denne gang.

På Østlandet startet juni med en serie tropenetter. Tidlig ble det meldt ekstrem skogbrannfare over store områder. Det voldsomme troperegnet som inntraff over deler av Østlandet den 17. juni hjalp ikke stort på situasjonen. Ås i Akershus fikk riktignok hele 42 millimeter regn på kun to ettermiddagstimer. All trafikk gikk i stå. Men likevel var det meste av både Øst- og Sørlandet forlengst i alvorlig tørketrøbbel. Siste del av juni ble glovarm sørpå. I Nord-Norge var situasjonen stikk motsatt, med regn, vind, sludd og snø. Tromsø hadde mer enn det dobbelte av normal nedbør for juni og mer enn to grader lavere middeltemperatur. Det er forskjell på folk her i landet.

Juli og august

Da juli meldte seg var Sør-Norge allerede uttørket. All vegetasjon bar sterkt preg av tørke. Blant viktige nektarplanter for insekter på Øst- og Sørlandet var det meste bukket under og visnet som et direkte resultat av tørken. Denne situasjonen gjorde seg gjeldende i hele Sør-Norge opp til de øvre delene av Gudbrandsdalen. I Trøndelag var det ikke fullt så ille, men også her ble vekstsesongen og blomstringstiden betydelig kortet ned. Viktige nektarplanter blomstret stort sett til riktig tid, men avsluttet blomstringen mye tidligere enn normalt. 

Villahager og tettsteder kan sommeren 2018 ha spilt en relativt viktigere rolle enn ellers for en del insekter, fordi slike «habitater» stort sett blir kunstig vannet. Det finnes ingen gode målinger av denne effekten, men påfallende mange interessante funn av insekter denne sommeren er gjort i private hager. Vegkanter utenfor hagene tørket tidlig ut, spesielt i den sørligste delen av landet.

Et godt eksempel ble dokumentert da Humleskolen var på besøk med humlevandring og kåseri i urtehagen hos Ola Aukrust (Aukrust Gard og Urteri) øverst i Lom i Vågå den 2. juli. Urtehagen sto frodig og fin med masse humler, villbier og blomsterfluer inne på garden, mens landskapet rundt var sterkt uttørket med lite insekter. Humlene i urtehagen var dominert av trehumle, markhumle og lys jordhumle B. lucorum-t. i tillegg til noen lapphumle B. lapponicus, lundhumle B. soroeensis og tregjøkhumle B. norvegicus. Blomsterfluene var sterkt dominert av liten droneflue Eristalis arbustorum som er en vanlig art i slike hager.

De to siste ukene av juli var Humlebuzz-prosjektet på besøk i Namsskogan Familiepark, omgitt av bjørn, ulv, jerv og gaupe. Også her bar vegetasjonen sterkt preg av tørke. Dette viste seg å bli sommerens desidert varmeste periode, med 33,5 grader i skyggen på de varmeste dagene. Det er varmt når man er på jobb ute i sola og skal fortelle forbipasserende om hvordan blomster og insekter samarbeider om å lage mat som vi kan spise.  Flere dager luktet det sterkt av skogbrann langs hele landskapet fra Mosjøen til Namsos, fordi store deler av skogen på svensk side sto i brann etter en serie kraftige tordenbyger. Det gjorde forøvrig store deler av Hellas og California også, så tørken denne sommeren var slett ikke noe særnordisk fenomen.

Mange steder på strekningen fra Namsos til Namsskogan og Røyrvik var det likevel bra med insekter, selv om vegetasjonen i stor grad var avblomstret. Der det fremdeles blomstret rødkløver, vendelrot Valeriana sambucifolia og mjødurt Filipendula ulmaria langs de brede skuldrene av E6, var det svært vekslende med insekter. Men Namdalen har noen enorme flatehogster som praktisk talt er dekt av geitrams, og her var det store mengder humler, dominert av lys jordhumle, taigahumle B. sporadicus og markhumle. Ingen sjeldnere humlearter ble sett under en nærmere sjekk av slike felt den 22. juli, men bare en enkelt flatehogst (ca. en kilometer lang) ble anslått til å ha rundt 5000 humlearbeidere av disse tre artene. Alt var altså ikke helsvart.

Det ble også gjort nærmere undersøkelser av blomstring og insekter langs kantene av sideveier til E6 i Namdalen, og situasjonen var ikke helsvart her heller. De viktigste nektarplantene langs en slik vei like sør for Namsskogan sentrum den 21. juli var sløke Angelica sylvestris (suverent viktigst), vendelrot, geitrams, småengkall Rhinanthus minor, hvitkløver Trifolium repens, gullris Solidago virgaurea og myrtistel Cirsium palustre. Insektlivet var dominert av lys jordhumle og diverse blomsterfluer.

Ved inngangen til august bar hele Sør-Norge preg av sterk tørkeslitasje der både vegkanter og skogkanter var helt brunsvidde. En kjøretur fra Trondheim tur/retur Jæren i første uke av måneden viste at det knapt nok var humler å se. Sesongen var allerede over. Arbeidere av steinhumle B. lapidarius var stort sett det eneste som fremdeles var i noe aktivitet. Av andre insekter var det også lite å se, ganske enkelt fordi det ikke fantes næringsplanter. De var tørket ut og visnet ned. I Moutmarka på Tjøme var det knapt nok tegn til liv den 8. august, selv om været var gunstig nok.

Tørke for planter og insekter i fjellet

Mest foruroligende var kanskje situasjonen i fjellet. I Trøndelag var det tidvis bra med insekter i siste halvdel av juni, men både juni og juli er viktige måneder for blomstring i fjellbandet. En taksering av insekter i enga ved Hjerkinn Fjellstue den 3. juli viste at vegetasjonen var tørr og underutviklet. Viktige nektarplanter som tyrihjelm Aconitum lycoctonum, fuglevikke Vicia cracca, rødknapp Knautia arvensis, rødkløver og setermjelt Astragalus alpinus var tørre og delvis forkrøplede.

Lignende forhold ble registrert også andre steder i fjellet i Midt-Norge, blant annet i Holtålen kommune (mellom Trondheim og Røros). Reinrose Dryas octopetala vokser naturlig på tørre bakker (Dryasheier) og tåler mye solinnstråling. Men i år varte blomstringen bare en knapp uke, noen steder bare noen dager, før plantene sto brune og tørre på fjellrabbene. Dette gjaldt i enda større grad en tørtvoksende art som blekmyrklegg Pedicularis lapponica. Her lå plantene flate på bakken allerede før de var ferdig utsprunget. Planter som vokser på fuktige områder klarte seg noe bedre. Noen kom også rekordtidlig på grunn av varmen, for eksempel gullmyrklegg P. oederi (Dag O. Bollingmo pers. medd.).

Fjellet var praktisk talt tomt for insekter ganske tidlig på sommeren, inkludert de blodsugende artene. Tross den tilsynelatende gunstige varmen (vi har bak oss noen veldig kjølige fjellsomre i innlandet) var det påfallende lite mygg, klegg og fluer i fjellet. I Trøndelag kommer disse normalt i store mengder fra rundt 10.-15. juni. Men i 2018 var blodsugerne knapt nok merkbare på denne tiden. Senere utover sommeren kom noen forsiktige utbrudd av slike tovinger, men i helt andre mengder enn det vi vanligvis sliter med. Situasjonen preget også fuglelivet i fjellet der det nå har vært flere dårlige år på rad (Dag O. Bollingmo pers. medd.).

Lushatthumla B. consobrinus er en spesialisert art som kan ha blitt sterkt rammet av tørken i fjellskogen i år. Det var nesten ikke mulig å finne normalt utviklede bestander av tyrihjelm. Næringssøkende arbeidere av lushatthumle ble kun sett i lavereliggende områder av Trøndelag.

Tungt for de sjeldneste

Våre to aller sjeldneste humlearter, slåttehumle B. subterraneus og kløverhumle B. distinguendus, begge oppført som sterkt truet (EN) på Rødlista, har trolig fått det veldig vanskelig utover den tørrre sommeren.  Av slåttehumle ligger kun to sannsynlige samt en sikker observasjon inne på Artsobs. ved årets utgang (en hunn ved Porsgrunn 10. juni dokumentert ved foto) mens det er innmeldt fem funn av kløverhumle dronninger i juni/juli, alle fra Akershus og Oslo. Den ene faktisk fra botanisk hage på Tøyen, dokumentert med et greit foto. Både kløverhumle og slåttehumle starter sesongen sent, oftest i begynnelsen av juni. Men altså ingen arbeidere eller hanner av disse to artene i år, og det er foruroligende. Det kan tyde på minimal eller ingen produksjon av nye dronninger og hanner. Av vår aller sjeldneste humle, lundgjøkhumla B. quadricolor, er det ikke meldt inn noen funn i 2018.

De tidligste artene kan ha gjort det bra

De typisk tidlige humleartene som trehumle, markhumle og jordhumler kan ha rukket å gjøre det ganske bra likevel, spesielt i Midt-Norge. Indikasjonen på tilstanden hos disse artene kommer normalt allerede rundt månedsskiftet juni-juli, når mengden av arbeidere begynner å bli synlig, i særdeleshet på geitrams. En taksering av humler i sørkant av Bymarka i Trondheim den 11. juli ga blant annet 70 arbeidere av trehumle, markhumle og lys jordhumle, alle på geitrams, samt 5 lundhumle arbeidere på blåklokke og 5 hanner av jordgjøkhumle B. bohemicus på rødknapp. Det er i nærheten av en normal tilstand.

Men hvordan det faktisk gikk med humlene på landsbasis i 2018 får vi sikker beskjed om først når de unge dronningene flyr igjen etter vinteren, i april-mai 2019.

Blomsterfluene liker sterk varme

Sommerens innvirkning på blomsterfluene Syrphidae er også vanskelig å bedømme sikkert, blant annet fordi de gjerne flyr når dagene er på det varmeste (og varme dager var det jo nok av). Blomsterfluer er viktige pollinatorer på mange ville plantearter, men myldrer også ofte i villahager og parker. Vanlig markblomsterflue Eupeodes corollae er en ganske liten art som opptrådte i enorme mengder denne sommeren. Den 6-9 millimeter lange vepsefargede flua flyr normalt inn fra sør som luftplankton på varme luftstrømmer i løpet av sommeren. I år var den etter hvert å se over alt, fra Jæren til Nordland. Arten har en voldsom formeringsevne. Utviklingen fra egg til voksent insekt kan gå på bare 11 døgn. Larvene lever av bladlus.

Utrolig år for sølvkåpe

Den usedvanlige varmen ser også ut til å ha gitt gode resultater for enkelte andre arter. En av de mest iøynefallende er den vakre dagsommerfuglen sølvkåpe Issoria lathoria. Dette er normalt en ganske sjelden art i Norge, med rundt 5-50 årlige rapporteringer på Artsobs. Men i 2018 ble arten rapportert hele 494 ganger med et totalt antall på til sammen minst 1778 eksemplarer. Det er 80 prosent av alle kjente funn av arten i Norge (totalt 2241 eksemplarer er registrert på Artsobs. siden 1900). Sølvkåpa har to generasjoner i året, med første flygeperiode i mai-juni og nytt avkom på vingene i august-september. Varmen i mai-juni må ha resultert i et unormalt høyt antall larver. Larvene lever på stemor Viola tricolor og V. arvensis. Den nøyaktige mekanismen bak denne merkverdige forekomsten er likevel en gåte. Mange av observasjonene av voksne eksemplarer ble forøvrig gjort i villahager på den forvillede kinesiske sommerfuglbusken Buddleja davidi.

Meteorologene på oppsiktsvekkende bærtur

Den 29. april hadde VG en stor og flott artikkel om hvordan været skulle bli sommeren 2018. Budskapet var klart som kaldt vann: «Den kalde vinteren og våren i Norge og Nord-Europa kan gå over i en heller kjølig sommer. … Det nasjonale franske meteorologiske instituttet Meteo France spår en heller guffen norsk sommer. Snitt-temperaturen for de tre månedene mai, juni og juli skal være hele to grader under normalen og vil oppleves nokså merkbart om det slår til. Også det europeiske værsenteret i Reading, London, viser en litt kjølig trend for de kommende tre månedene mai, juni og juli, og særlig da for havområdene utenfor Sør-Norge. Disse sesongvarslene bygger på tunge datamodeller hvor all klimainformasjon og alle avvik legges inn. Det europeiske værsenteret leverer døgnet rundt værdata til Meteorologisk institutt og tilsvarende institusjoner og selskaper på hele kontinentet».

Da VG publiserte dette, snødde det i Oslo to dager senere. Men etter ytterligere en uke var den historiske tropesommeren allerede i full gang. Dette viser at et godt alternativ til å lese VG i forkant, er å lese Humleskolen i etterkant.

Post. scriptum:  Ved utgangen av 2018 har norske bønder fått utbetalt 2,1 milliarder kroner i regulær og ekstraordinær erstatning for tørkeskader på avlingene.

Takk til

Takk til Dag O. Bollingmo for gjennomlesning og tilføyelser.

Kilder og lenker

• VG spådde en kald sommer i 2018.
• En forsmak på framtidens somre (Nettavisen).
• August snøt 2018 for rekorden.
• Røros og Oppdal slo alle rekorder.
• Norske værrekorder.
• Bernt Lies værsider.
• Bernt Lie om skybruddet på Ås den 17. juni 2018.
• Bernt Lie om rekordene i mai.

Vettuge kommentarer og innspill til denne artikkelen er velkomne. Send en epost til tor.bollingmo(krøllalfa)brains.no. (Vi skriver (krøllalfa) i stedet for @ for å redusere mengden automatisk spam).