Fremdeles stort sett dronninger i fjellet

Den merkelige forsommeren har satt sine spor i fjellet. Både blomster og insekter bærer preg av lange perioder med ekstra kaldt og fuktig vær. Men lørdag 4. og søndag 5. juli 2015 inntraff et voldsomt væromslag, med 26 varmegrader i skyggen, nesten vindstille og en brutalt sterk sol på Hjerkinn og Dovrefjell. Normalt skal det være en god del arbeidere i sving på denne tiden, men flertallet av de observerte humlene var dronninger. Vegkantene lyste av gul løvetann og lyseblå setermjelt i en sjelden kombinasjon, og mogopen var i gang med en flott blomstring nummer to for året.

Tekst og foto: Tor Bollingmo. Publisert 8. juli 2015.

Bildet øverst: En dronning av alpehumle Bombus alpinus samler nektar og pollen på setermjelt Astragalus alpinus ved Fokstua søndag 5. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo. © 

Kort og hektisk

Kringluttjern på Fokstumyra, Dovrefjell på morgenkvisten søndag 5. juli 2015. Over ca. 1200 meter ligger det fremdeles store snømengder. Foto: Tor Bollingmo.
Kringluttjønn på Fokstumyra, Dovrefjell, på morgenkvisten søndag 5. juli 2015. Over ca. 1200 meter ligger det fremdeles uvanlig store snømengder. Foto: Tor Bollingmo.

Sesongen er både kort og hektisk for humleartene som lever i fjellet. På Dovrefjell flyr de aller første på blomstrende vier rundt 17. mai, mens mange overvintrende dronninger blir liggende fanget under snøen til langt ut i juni. Noen kanskje helt til ut i juli. Vinteren har vært snørik både på Dovrefjell og i Jotunheimen. Snøhetta ligger fremdeles stort sett dekket av snø. Dyr og planter i fjellet er selvsagt tilpasset slike svingninger. Men denne sommeren får humlene virkelig brukt sine ekstreme tilpasninger allerede fra starten av sesongen. Over en lang periode har de måttet samle nektar og pollen i surt og kaldt vær. Men humlene lager sin egen kroppsvarme og er ikke avhengig av solskinn.

Klikk på bildet for stor utgave.

Spennende humletaksering

Dronningen av den digre fjellhumla Bombus balteatus er litt av et skue med sine gyllengule farger på denkontrasterende setermjelten. Det er alltid en opplevelse å betrakte fjellhumledronninga. Fokstua på formiddagen søndag 5. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.
Dronningen av den digre fjellhumla Bombus balteatus er litt av et skue med sine gyllengule farger på den kontrasterende og flotte setermjelten. Det er alltid en opplevelse å møte fjellhumledronninga. Fotografert ved Fokstua på formiddagen søndag 5. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.

Derfor var det med stor spenning jeg la avgårde til fjells denne helga. Hvor langt var blomstringen av de viktigste humleplantene kommet? Hadde det vært gode nok forhold til at de første arbeiderne var i aktivitet? Hvordan virket den plutselige varmen inn på insektene? Var myggen kommet? For å få et mest mulig komplett inntrykk, startet jeg takseringene av humler allerede nede i Soknedalen, gjorde et par stopp i Oppdalstraktene og på Kongsvoll, og fortsatte til Fokstumyra, langs E6 i Hjerkinntraktene og tilbake ned til Grønnbakken.

En dronning av kilejordhumle B. cryptarum ble fotografert på løvetann på Fokstua stasjon, der enga var spesielt frodig. Det typiske S-båndet i det gule båndet foran vingefestet danner en tydelig kile. Foto: Tor Bollingmo.
En dronning av kilejordhumle B. cryptarum ble fotografert på løvetann på Fokstua stasjon, der enga var spesielt frodig. Det typiske S-båndet foran vingefestet danner en tydelig kile. Kilejordhumle har også ofte et smalere og mindre fremtredende gult kragebånd enn lys jordhumle B. lucorum som den er svært lik. Foto: Tor Bollingmo.

Resultatet var ikke all verden, – totalt ble det registrert  62 eksemplarer av i alt minst 12 humlearter. I tillegg noen sommerfugler. Men tallenes tale var klar. I år er arbeiderne forsinket. De 62 humlene besto av 29 arbeidere og hele 33 dronninger. Her er noen hovedtrekk:

  • Lapphumle Bombus lapponicus scandinavicus (inkludert formen berghumle B. monticola), 9 dronninger og 12 arbeidere, alle unntatt 2 dronninger ble notert på setermjelt. Normalt er andelen arbeidere mye høyere på denne tiden.
  • Alpehumle B. alpinus, 6 dronninger og 3 arbeidere, alle på setermjelt, unntatt 1 dronning på løvetann.
  • Tyvhumle B. wurfleini mastrucatus, 3 dronninger og 2 arbeidere, på setermjelt, løvetann, gjerdevikke og jonsokblom.
  • Lys jordhumle B. lucorum, 3 dronninger, alle på løvetann.
  • Fjellhumle B. balteatus, 3 dronninger, alle av den guleste fargetypen og alle på setermjelt.
  • Lynggjøkhumle B. flavidus, 2 dronninger på løvetann (se foto).
  • Lynghumle B. jonellus, kun 3 arbeidere på setermjelt og hvitkløver. Normalt skal det være bra med lynghumlearbeidere på tyttebærblomster på Hjerkinn på denne tiden.
  • I tillegg ble det observert lave antall av artene åkerhumle B. pascuorum (5 ex.), jordgjøkhumle B. bohemicus (1), hagehumle B. hortorum (2), og kilejordhumle B. cryptarum (1).
  • Ingen eksemplarer av markhumle B. pratorum ble notert, til tross for at dette er en vanlig art ved Kongsvoll. Heller ikke lushatthumle B. consobrinus eller polarhumle B. arcticus ble sett på denne turen. Men de dukker opp om ikke lenge.

Utfordrende lynggjøkhumle

Hunn av lynggjøkhumle B. flavidus på løvetann, Fokstua stasjon 5. juli 2015.  Foto: Tor Bollingmo.
Hunn av lynggjøkhumle B. flavidus på løvetann, Fokstua stasjon 5. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.

Gjøkhumler er ofte problematiske å artsbestemme, spesielt hvis observasjonen bare varer i noen sekunder. Hvis vinden er feil og humla får ferten av folk, kan den raskt ta til vingene og forsvinne. Men den ene av to hunner av lynggjøkhumle på Fokstua ble fotografert og kan bedømmes i ettertid.

På grunn av den ganske omfattende gule behåringen på sidene av skutellen, ga den først inntrykk av å være ei lita åkergjøkhumle B. campestris. Denne arten har ofte en V-formet tegning på skutellen. Men humla var alt for lita, og bakkroppen hadde bare et smalt, lyst bånd helt bak på bakkroppen (T5), ikke kraftig okergult som hos åkergjøkhumla. Bilder fra flere vinkler avslørte en meget svak rødlig behåring mot spissen av bakkroppen. Dermed stemte fargene med lynggjøkhumle, som tross alt er den desidert vanligste gjøkhumla i fjellet. Men det er ikke så ofte man ser dronningene (eller rettere sagt hunnene, så lenge arten ikke danner egne samfunn). Hannene derimot kan være tallrike på sensommeren, blant annet på rødknapp i Hjerkinnområdet.

Et annet forhold ved dette eksemplaret var de tilsynelatende ganske lange og buete antennene, som lignet antennene hos en hann. Men en hann på denne tiden er ganske usannsynlig, og hannene har dessuten mer omfattende lys behåring. Dette er derfor en hunn.

Fantastisk blomsterprakt

Flere steder var vegkantene ved Fokstua og Hjerkinn nærmest dekket av reinmjelt, som er den viktigste planten for humlene i fjellet på denne tiden. Foto: Tor Bollingmo.
Flere steder var vegkantene ved Fokstua og Hjerkinn nærmest dekket av reinmjelt, som er den viktigste planten for humlene i fjellet på denne tiden. Foto: Tor Bollingmo.

Utover søndag formiddag ble det veldig varmt på Hjerkinn, med 26 grader og  2 sekundmeter vind, altså vindstille. Langs vannene i området var strendene fylt opp med badende og soltørste turister i store mengder. Plantelivet så ut til å eksplodere. Langs vegkantene sto setermjelt og løvetann i tette bestander, og i engene ved Hjerkinn var det innledende blomstring hos skogstorkenebb, rødkløver, enghumleblom, jonsokblom, fjellarve, kattefot, fjellflokk, flekkmure, forglemmegei, reinmjelt, fjelltjæreblom, harerug, tettegras og flere andre viktige fjellplanter. I Oppdalstraktene sto reinrosen i nydelige tepper i fjellet.

Nesten to måneder etter blomstringen i lavlandet i Trøndelag, blomstrer løvetanna på Dovrefjell. Her fra vegkanten ved Fokstua. Foto: Tor Bollingmo.
Nesten to måneder etter blomstringen i lavlandet i Trøndelag, blomstrer løvetanna på Dovrefjell. Her fra vegkanten ved Fokstua sist søndag. Foto: Tor Bollingmo.

 

 

 

 

 

 

I fjellet i Oppdalstraktene sto reinrosen i flotte tepper den 4. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.
I fjellet i Oppdalstraktene sto reinrosen i flotte tepper den 4. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.
Den plutselige varmen hadde fått de siste knoppene av mogop til å skyte i været som om det skulle være i mai måned. Foto: Tor Bollingmo.
Den plutselige varmen hadde fått de siste knoppene av mogop til å skyte i været som om det skulle være i mai måned. Foto: Tor Bollingmo.
Den gamle slåtteenga ved Kongsvoll fjellstue er et av de flotteste områdene både for planter og insekter langs hele Dovrefjell. Her på kveldingen 4. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.
Den gamle slåtteenga ved Kongsvoll fjellstue er et av de flotteste områdene både for planter og insekter langs hele Dovrefjell nasjonalpark. Her på kveldingen 4. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.
Et prakteksemplar av fjelltjæreblom på Hjerkinn 5. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.
Et prakteksemplar av fjelltjæreblom på Hjerkinn 5. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.

 

Vår også hos sommerfuglene på Dovre

Fjellblåvinge på setermjelt er en typisk kombinasjon av plante og insekt påå Dovrefjell. Foto: Tor Bollingmo.
Fjellblåvinge på setermjelt er en typisk kombinasjon av plante og insekt på Dovrefjell. Foto: Tor Bollingmo.

Fjellblåvingen er en karakterart blant sommerfuglene på Dovrefjell på denne tiden av året. Men utviklingen har gått sent og bare et titalls hanner ble sett disse to dagene. Synet av fjellblåvinge er alltid en ren nytelse, og fargene harmonerer så godt med setermjeltens hvite og blå nyanser at det er en sann fryd. I tillegg ble det notert mange eksemplarer av engringvinge, noen av fjellringvinge og 5-6 helt nedslitte eksemplarer av neslesommerfugl. En hadde slått seg til ved ei gammel løe, der det vokste en flott bestand av brennesle i solveggen. Dermed er andre generasjon allerede sikret.

En utslitt første generasjons neslesommerfugl hadde slått seg ned ved ei løe på Hjerkinn. Foto: Tor Bollingmo.
En utslitt første generasjons neslesommerfugl hadde slått seg ned ved ei løe på Hjerkinn. Foto: Tor Bollingmo.
Tekst. Foto: Tor Bollingmo.
Fjellnebbmott Catoptria furcatellus fotografert på Hjerkinn 5. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.

 

 

Olivenfjellmott over alt

Olivenfjellmott fotografert i Gjevilvassdalen 4. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.
Olivenfjellmott fotografert i Gjevilvassdalen 4. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.

Vi har tidligere skrevet om den lille og sjeldne arten olivenfjell-mott Metaxmeste phrygialis her på Humleskolen, etter at flere observasjoner på artens nordgrense ble gjort i fjor (Hva er en olivenfjellmott?). Konklusjonen var blant annet at denne arten trolig er meget oversett i fjellet i Midt-Norge, selv om utbredelsesområdet er ganske begrenset. På turen i helga ble dette bekreftet i fullt monn. Både i Oppdalsfjellene og på Hjerkinn ble arten observert i meget høyt antall både lørdag og søndag. Totalt er det snakk om flere hundre observerte eksemplarer, mens det for hele området var snakk om tusentalls. På tørre grusbakker og langs steinete stier spratt det olivenfjellmott omkring over alt. Arten gir et pussig inntrykk fordi den i utgangspunktet ligner ei flue. Den ytre delen av vingene er nærmest sølvglinsende og sees dårlig når insektet flyr. Men når de setter seg virker de noe større. Mange bilder ble tatt for å kontrollere at bestemmelsen var korrekt.

Satt og surmulet

En stor klubbveps xxx satt på en stein midt i bekken. Foto: Tor Bollingmo.
En stor klubbveps, muligens av slekten Trichiosoma, satt på en stein midt i bekken. Foto: Tor Bollingmo.

Til slutt tar vi med en diger klubbveps, muligens av slekten Trichiosoma, som satt og surmulet på en stein midt i en bekk ved Hjerkinn fjellstue. En skade midt på bakkroppen tydet på at den hadde vært utsatt for et angrep fra fugl. Kanskje hadde den også havnet i vannet og klart å berge seg opp på steinen. Den satt vel der i solsteken og tenkte, – hva gjør jeg nå? Klubbvepser tilhører plantevepsene, mangler brodd og er helt harmløse selv om de gir et fryktinngydende inntrykk. De er vanskelige å artsbestemme og vi mottar gjerne tips om tilhørighet.

Fornuftige innspill og kommentarer kan sendes til tor.bollingmo(a)brains.no og kan bli gjengitt her.

 

Velkommen til Humleskolen