3 – Vandre langs løvetenner

Blomstringen hos løvetann må være årets guleste opplevelse. En kort periode i mai – juni, alt etter hvor du bor, dominerer løvetann voldsomt langs solvendte vegkanter og skråninger. Mange ser med forakt på denne nydelige vårplanten, fordi den har en velutviklet evne til å finne nye voksesteder og lett kan fortrenge andre planter. Men en stille vandring på solvarme formiddager langs hundrevis av løvetenner kan være en stor naturopplevelse. Det kan gi nærkontakt med arter du aldri har sett før. I denne oppgaven skal vi se litt på gjester som kommer på besøk hos løvetann, og hvordan vi kan øke opplevelsen.

Tor Bollingmo (tekst og fotos).

Tenk deg at du våkner utpå vårparten og ikke har spist eller drukket siden august i fjor. Du er iferd med å komme til deg selv i et kaldt og fuktig rom, trekker fra gardina og gløtter ut. Og der, så langt øyet rekker, bunnløse mengder med mat og drikke.

Omtrent sånn oppleves det kanskje for et lite insekt, hvis det våkner etter vinterdvalen på den tiden da løvetanna står i sin fineste blomst. Dette er en tid med sterke farger i spirende vårgrønt og gult, masse hvitveis, blå himmel og norske flagg. I lavlandet i Trøndelag inntreffer blomstringen hos løvetann vanligvis de første dagene etter 17. mai. Litt før heggen blomstrer. Men i 2014 (da denne artikkelen ble publisert første gang) var det annerledes. Da hadde løvetanna blomstret allerede fra 10. mai. noe som skyldtes den tørreste og varmeste vinteren siden meteorologien ble funnet opp her i landet. Tidspunkt for blomstringen hos løvetann er et godt merke på hvordan vinteren og våren har vært.

Dette trenger du:

Tid: Den tiden det tar å rekke frem og tilbake fra ditt løvetannfelt, samt minst en times tid på langsom rusletur i observasjonsarbeid langs blomstrende løvetann.

Utstyr: Det er en fordel å ha med en liten kikkert med lav nærgrense (f.eks. ca. 3 meter), men det er ingen absolutt nødvendighet. Det samme gjelder fotoutstyr. Hvis du tar med et kamera for å fotografere insekter, sørg for å være utstyrt med blits. Det enkleste er en blits som er innebygd i kameraet. Hvorfor, skal vi forklare etter hvert. Husk forresten å sjekke batteriene. Noe å skrive på kan være en fordel. Noen har jo også en feltdagbok som en fast følgesvenn. Hvis du vil gjøre nærstudier av humler eller bier tar du med et rent glass med skrulokk. For eksempel et lite syltetøy- eller peanøttsmørglass. Men det må være renvasket og tørt. Putt litt tørt toalettpapir i glasset for å fange opp fuktighet. Hvis du vil studere en sommerfugl i glasset må papiret tas ut for ikke å skade vingene. Ellers som vanlig, klær etter forholdene og litt mat og drikke for en rast og litt filosofering underveis.

Dagens tips til forberedelse: Hvis du har en datamaskin med Google Earth nedlastet, kan du gå til den lokaliteten du skal besøke og skrive ut et så detaljert kart (satellittfoto) som mulig. Det kan høres ut som en voldsom overdrivelse å bruke Google Earth bare for å rusle en tur langs noen løvetenner, men et slikt kart kan gi veldig gode tips til forlengelse av turen underveis. Slike kart gir deg muligheten til å gjøre flere oppdagelser i landskapet og til å tegne ned forekomster av løvetann til senere besøk. Hvis du ikke mestrer utskrift fra Google Earth, spør noen som er yngre enn deg om hjelp.

Været: Løvetann blomstrer best i solskinn eller på dager når sola skinner i perioder. På gråværsdager lukker plantene seg og blir utilgjengelige. Gjør en liten sjekk på yr.no noen timer før du skal ut, slik at du får en prognose om hvordan været vil utvikle seg. Det er mye greiere å jobbe med slike observasjoner når værprognosen er kjent. Men husk, hvis det bare er perioder med sol kan forholdene for fotografering og observasjoner likevel være ypperlige. Ikke la været hindre deg i å ta en tur ut.

Slik gjør du det

Noen steder kan blomstrende løvetann stå i mengder i slutten av mai. Langs denne solvendte skråningen ved jernbanelinja ved Stjørdal, Nord-Trøndelag, ble det påvist hele 12 humlearter den 12. mai 2014. Foto: Tor Bollingmo.
Noen steder kan blomstrende løvetann stå i mengder i slutten av mai. Langs denne solvendte skråningen ved jernbanelinja på Stjørdal, Nord-Trøndelag, ble det påvist hele 12 humlearter den 12. mai 2014. Foto: Tor Bollingmo.

Fremgangsmåten er i utgangspunktet akkurat som i Oppgave 1 –  Den første turen. Du trenger ikke å planlegge så mye. Men hvis du allerede har et område der du vet at det står løvetann i blomst, så drar du bare dit. Du vil garantert finne andre og bedre områder senere, men med hensyn til dyrelivet er det veldig vanskelig å bedømme potensialet for opplevelser på avstand. Du må bare prøve deg frem. Selv midt i en by vil du bli overrasket av hva løvetanna kan skjule.

Sjekk hvor vinddraget kommer fra, slik at du kan bevege deg mot vinden. Finn et sted å starte. Beveg deg veldig langsomt langs bestanden av løvetann. Fem – seks skritt av gangen.

Insekter på løvetann  vil ofte sees som svarte flekker selv på langt hold. Humler kan sees på opptil 20 – 30 meter. Hvis du får øye på noe, beveg deg langsomt nærmere. Sjekk med kikkerten på god avstand hva det kan være. Oftest vil det være en humle, en bie (ikke sjelden en tambie), eller en flue.

Løvetann trekker ofte til seg sommerfugler. Blant de aktuelle artene kan nevnes hvit C, aurorasommerfugl, neslesommerfugl og rapssommerfugl. På landsbasis er den lille hvite rapssommerfuglen den aller vanligste på denne tiden. Mange andre sommerfugler og nattfly kan også besøke løvetann.

Klikk på bildet for å se detaljene bedre.

Spesielt i Midt-Norge er hvit C en vanlig sommerfugl på den tiden løvetann blomstrer. Den har navn etter et knøttlite hvitt C-tegn på undersiden av bakvingen. Denne arten beveger seg lynkjapt, og tar ofte en halsbrekkende flygeoppvisning før den lander på en løvetann for å fylle på med drivstoff. Foto: Tor Bollingmo.
Spesielt i Midt-Norge er hvit C en vanlig sommerfugl på den tiden løvetanna blomstrer. Den har navn etter et knøttlite hvitt C-tegn på undersiden av bakvingen. Denne arten beveger seg lynkjapt, og foretar ofte en halsbrekkende, territoriell flygeoppvisning før den igjen lander på en løvetann for å fylle på med drivstoff. Foto: Tor Bollingmo.

Hvis du ser en sommerfugl som fyker omkring og er umulig å komme nær, prøv å holde øye med den på litt avstand inntil det kommer en sky foran sola. Da vil den straks finne seg et sted å sitte. Gå nærmere mot vinddraget. Still inn fotoutstyret mens du ennå er et stykke unna. Vent eventuelt til like før sola kommer tilbake. Da vil den gjerne slå ut vingene i full mundur for å samle varme,  og du får et blinkskudd.

Ta deg gjerne tid til å notere det viktigste. Det er ingen grunn til å stresse. Jo lenger du klarer å holde deg i et behagelig modus, desto større blir utbyttet av økta.

Gjøkhumler

Dronninger av gjøkhumler er et kapittel for seg. Vi skal bare berøre det kort her. Men tiden for løvetannblomstring er veldig viktig hvis du vil studere gjøkhumlene nærmere. Det er fordi dronningene av en rekke gjøkhumlearter flyr nettopp på denne tiden. De er veldig begeistret for løvetann.

Markgjøkhumla Bombus sylvestris
Dronningen hos markgjøkhumle Bombus sylvestris er blant de minste gjøkhumlene, og kan i tillegg kjennes igjen ved mangelen på lyse hår i overgangen mellom for- og bakkroppen. Her har lignende arter alltid noen lyse hår, ofte mye lys pels. Denne nyklekte dronningen er fotografert på rødknapp om høsten. Foto: Tor Bollingmo.

Gjøkhumler er sosiale parasitter som går inn i etablerte humlesamfunn, dreper dronningen og legger sine egne egg. Så manipuleres de tilstedeværende arbeiderne til å fore opp gjøkhumlens avkom. Gjøkhumlene produserer ikke egne arbeidere (små, hjelpsomme døtre) og utfører heller ikke noe arbeid selv. Derfor har de ingen pollenkurver på bakleggene slik som de sosiale humlene.

Du kjenner lett igjen en gjøkhumle på den utpregete mørkheten i kombinasjon med trege og tunge bevegelser. Noen ganger er de så trege at de knapt er istand til å fly. Bakkroppen har oftest lite pels slik at det blanke underlaget skinner gjennom. Når løvetanna blomstrer er det årets beste anledning til å studere dronninger av noen av de gjøkhumlene som er vanskeligst å artsbestemme. Det gjelder de tre nesten identiske artene jordgjøkhumle, tregjøkhumle og markgjøkhumle, og den vakre åkergjøkhumla. For detaljerte kjennetegn på disse må du konsultere Norges humler.

De viktigste detaljene ved artsbestemming av disse spesielle gjøkhumlene er størrelsen, mengden av lyse hår på midten av humla, og mengden av hvite hår i bakenden. For helt sikker bestemming må eksemplarene samles inn og studeres i lupe, men vi skal ikke gjøre det i denne sammenheng. I stedet bruker vi anledningen til å stifte bekjentskap med gjøkhumlene for aller første gang, og skaffer oss verdifull erfaring som gjør det mulig å skille dem fra sosiale humler. Kunnskap om gjøkhumler vil gjøre deg til selskapets midtpunkt uansett anledning.

Gjøkhumledronningen har brodd og et kraftig stikk hvis den kommer i klem, men er lett å fange på grunn av tregheten. Bruk glasset du har med til å fange humla. Bare sett glasset og lokket mot hverandre over hele løvetannblomsten, og napp den av med humla på.  Da kan du studere den praktfulle gjøkhumla i fred og ro. Sannsynligheten er størst for at du har samlet en jordgjøkhumle Bombus bohemicus, fordi det er den desidert vanligste. For en nybegynner er det umulig å skille den fra tregjøkhumla B. norvegicus, som også går på løvetann om våren. Men hvis humla helt mangler lyse hår i området der forkroppen og bakkroppen møtes (se bildet), er den mest sannsynlig en markgjøkhumle B. sylvestris. Denne er vanligst i skogstrakter men går gjerne på løvetann.

Når du har gransket humla en stund, og kanskje sammenlignet litt med bilder i Norges humler, er det bare å slippe den ut igjen. Da flyr den lykkelig avgårde og glemmer fort hele greia.

 Vanlige humler

Steinhumledronningen er lett kjennelig på den helt svarte kroppen med skarpt rustrød bakende. Foto: Tor Bollingmo.
Steinhumledronningen er lett kjennelig på den helt svarte kroppen med skarpt rustrød bakende. Den er vanskelig å fotografere på løvetann på grunn av de sterke kontrastene, og krever bruk av blits for å få frem litt av detaljene i pelsen. Foto: Tor Bollingmo.

En art som ofte sees på løvetann er steinhumla Bombus lapidarius. Den er helt dønn svart med en markert rød bakende. Dronningen av steinhumle er en imponerende flott humle og vanlig både på Østlandet, Sørlandet, mange steder oppover langs Vestlandet og i lavlandet rundt Trondheimsfjorden. Den er som regel litt treg, men treghet er ganske vanlig blant vårflygende dronninger. I varmt vær kan den også være veldig livlig. Hvis den er ekstremt treg, må du sjekke om det ikke er selveste steingjøkhumla. Den er diger. Men steingjøkhumla dukker oftest opp endel senere på sommeren, når steinhumla har begynt å produsere arbeidere.

Fotografering

Den lille lundhumla er en av våre minst iøynefallende humler, fordi den er til forveksling lik flere av de vanlige artene av jordhumler. Dronninger av lundhumle kan dukke opp på løvetann slik som her, og kan blant annet kjennes igjen på at kragebåndet ender i en spiss eller tydelig vinkel. Det gule båndet over bakkroppen er ofte nesten brutt på midten. Foto: Tor Bollingmo.
Den lille lundhumla Bombus soroeensis er en av våre minst iøynefallende humler, fordi den til forveksling er lik flere av de vanlige artene av jordhumler. Dronninger av lundhumle kan dukke opp på løvetann slik som her, og kan blant annet kjennes igjen på at kragebåndet ender i en spiss eller tydelig vinkel. Det gule båndet over bakkroppen er ofte nesten brutt på midten. Dette bildet ble tatt med blits mens det lå en sky foran solen. Foto: Tor Bollingmo.

Fotografering av insekter er i utgangspunktet vanskelig og krever en god del trening og innsatsvilje. Men det finnes måter å forenkle arbeidet på og likevel få gode bilder. Den digitale tidsalder gir oss stadig flere hjelpemidler.

Det enkle kan ofte være det beste ved fotografering både av insekter og planter. Bruk et lite kamera, for eksempel en Canon SX50 eller tilsvarende med innebygget blits. Gjør noen prøveeksponeringer mot blomsten slik at lukkertid og blender kan stilles inn noenlunde riktig. Ikke bruk automatiske innstillinger, fordi den gule løvetannblomsten bløffer automatikken og insektet blir helt svart. Du kan også øke ISO-verdien litt slik at du oppnår større fleksibilitet og dybdeskarphet, men helst ikke mer enn ISO 600. Dette er fordi insektbilder ofte blir best på litt avstand, slik at du må beskjære (kroppe) bildet en god del etterpå. Med høyere ISO enn 600 begynner bildet å bli litt kornet hvis du ikke har et kamera med veldig mange megapiksler pr. bilde. Her tar vi som utgangspunkt at du har et billig og enkelt kamera.

Det aller viktigste ved fotografering av humler er å fyre av i tide. Humler sitter ofte bare noen få sekunder på hver blomst (selv om de gjerne sitter lengre på den store løvetanna), og du rekker ikke å justere så mye. Strategien blir derfor å ta mange bilder og satse på at noen av dem blir bra.

De beste humlebildene tas gjerne fra siden, lavt og litt bakfra, eller nesten rett forfra. Trykk på knappen selv om humla letter. Du kan være heldig og få et knallbilde likevel. Ta deg god tid med fotograferingen og legg deg gjerne ned på bakken. Ikke bry deg om at forbipasserende tror at du har klikket fullstendig. Det er du som har det morsomst. Ta frem matpakken, finn deg en god sitteplass og unn deg en god latter mens du ser gjennom bildene.

Ta deg også tid til å lukte på løvetanna, smake på kronbladene og lytte etter humlene som arbeider med å samle mat. Sånn har de holdt på i millioner av år. Det er viktig å ta vare på noen fine bestander av løvetann i nabolaget, både for å sette gulfarge på våren og for å sikre mat til insektene.

Fakta om løvetann

Løvetann Taraxacum officinale (engelsk: Dandelion) er egentlig ingen enkeltstående planteart men en samling arter, genetiske og økologiske varianter som utgjør en komplisert artsgruppe. Ifølge Gyldendals store nordiske flora inneholder løvetannslekten mer enn 900 apomiktiske småarter og inndeles i 14 seksjoner eller hovedgrupper.

Apomiktisk vil si ukjønnet formering, der en enkelt celle i fruktemnet utvikler seg direkte til frø, uten forutgående befruktning.  Dette er teoretisk interessant, fordi det blir et paradoks at løvetannplanten bruker så mye energi på farge, duft og nektarproduksjon for å trekke til seg insekter. Hvilken nytte har insektbesøkene når planten faktisk ikke har bruk for dem? Biologene har ikke noe godt svar på dette. En mulighet er at apomiksis i evolusjonær sammenheng er en forholdsvis ny egenskap hos løvetann og at insektpollinering har vært viktig tidligere. En annen er at besøk av insekter faktisk er viktig for løvetann i det lange løp, men at biologene til nå ikke har skjønt hvorfor. Forfatteren er tilhenger av denne muligheten.

Løvetann som mat

Hvis du studerer løvetannplanter som er nyblomstret og vokser i områder med lite forurensing, kan bladene plukkes og brukes i salat. Plukk blader fra de plantene i bestanden som ikke blomstrer ennå. De gule kronbladene på blomstene kan klippes av og brukes som fargerikt strø på pålegg. Alle deler av planten kan tørkes og brukes som te. Se lenkene nedenfor for mer detaljerte råd.

Etterarbeid

Når du er kommet hjem etter en overraskende fin tur, kan du lese litt mer om både løvetann og de nærmeste slektningene i korgplantefamilien. I denne plantefamilien finnes både tistler, prestekrager og svever, og veldig mange andre planter som er viktige for dyrelivet. Du vil lære å kjenne mange av dem bedre etter hvert.

Ta også en første gjennomgang av bildene du eventuelt har tatt. Slett bare bilder som er åpenbart ubrukbare. Det hender at bilder kan komme til sin rett når de blir maskert og bearbeidet, selv om de ser håpløse ut ved første øyekast. Skriv noen linjer i naturdagboka. Lag ditt eget opplegg. Senere skal vi se nærmere på flere måter å lage dagbøker på. Takk for turen.

Kilder om løvetann

Litt om plante- og  insektfotografering

Kilder om gjøkhumler

Takk til

Takk til Gunnar O. Nilsen for innspill om insektfotografering.

Velkommen til Humleskolen