Møte med trollhumla

Med litt forberedelser og mye innsats kan du kanskje klare å finne samtlige humlearter i Norge i løpet av en enkelt sommer. Det finnes noen ytterst få personer som har klart det. Jakten på humleartene kommer også til å by på store naturopplevelser, fordi du må besøke mange forskjellige deler av landet. Blant de aller største opplevelsene en humlejeger kan ha, er møtet med trollhumla Bombus hyperboreus. Vår største, merkeligste og mest karakteristiske humle. Trollhumla er den eneste humla som regulært har helt svart bakende. Et møte med denne gigantiske «gjøkhumla» kan for noen måle seg med med å møte både moskus og bjønn  …. 

Tekst og foto: Tor Bollingmo. Først publisert 01.12.2016.

Bildet øverst: En trollhumle hann letter fra rødkløver i kanten av fjellstien. Foto: Tor Bollingmo.

En sky fjellhumle

Ikke mange har sett trollhumla med sikkerhet. Det var heller ikke mange som kunne artsbestemme norske humler i felt, før boka Norges humler kom på markedet i 2013. . I Artsobservasjoner ligger det kun 6 observasjoner fra årene 2000 – 2016, og fire av dem er gjort de to siste årene. Det er imidlertid kjent flere observasjoner enn dette, uten at de til nå er blitt lagt inn i Artsobs. Historiske observasjoner ligger heller ikke her, og utbredelseskartet i boka Norges humler gir derfor et noe bedre totalbilde av leveområdet. Trollhumla finnes i Sør-Norge kun i Jotunheimen, Dovrefjell og Trollheimen (selvsagt), og helt nord i Norge fåtallig spredt i mellomalpine områder i Troms og Finnmark.

En annen grunn til de få observasjonene kan være at denne humla er ganske sky. I fjellet er det vanlig at man ikke legger merke til humler før de plutselig tar til vingene og forsvinner i stor fart. Når man observerer humler er det best å bevege seg langsomt fremover mot vinddraget, uten å gjøre store bevegelser. Da kan man komme ganske nær. Fjellblomster og lyng kan være kortvokste og humlene kan ofte flytte seg til fots mellom blomstene nede i vegetasjonen slik at de hverken høres eller sees. Den beste metoden for observasjon av humler i fjellet er faktisk å sitte ganske rolig og granske omgivelsene med en kikkert.

Plutselig er den der

Men så, plutselig, ser du ei diger, mørk humle fly lavt fra en blomst til en annen. Humla er vakkert, gyllent oransjebrun i en fargetone som danner en voldsom kontrast til omgivelsene, med et bredt, svart bånd over forkroppen og en påfallende bred og svart bakende. Låten er dyp og bevegelsene langsomme. Du kjenner hjertet slå og hårene reise seg på kroppen, for dette er selveste trollhumla!

img_1376ed2
En hann trollhumle søker næring på rødkløver. Hannene er litt mindre en dronningene, og har lange og buede antenner. Ellers er fargene de samme. Foto: Tor Bollingmo.

Selv om trollhumla regnes som en fjellart,  er sjansen vel så stor for å finne den i frodige blomsterenger og langs vegkanter nede i fjellbjørkeskogen. Den kan oppsøke både rødkløver Trifolium pratense, geitrams Chamerion angustifolium og setermjelt Astragalus alpinus, men på fjellviddene i nord foretrekker den gjerne fjellsmelle Silene acaulis, vier Salix og diverse bærlyngarter Vaccinium. Trollhumla oppsøker gjerne de samme nektarkildene som andre humler i fjellet. Blant andre planter som gjerne får slike besøk er myrkleggarter Pedicularis, rødsildre Saxifraga oppositifolia, svarttopp Bartsia alpina, lapprose Rhododendron lapponicus, gullris Solidago virgaurea, reinrose Dryas octopetala, og fjellkvann Angelica archangelica. Mange av disse observasjonene er fra Sverige og Grønland. (Vi tar med de vitenskapelige navnene fordi vi har en del lesere i Sverige og Danmark).

En sosial parasitt uten arbeidere

Det er ikke tilfeldig at veldig mange humlearter har et svart bånd tvers over forkroppen. På fagspråket kalles dette et interalarbånd eller «bånd mellom vingene». Det svarte båndet samler mer solvarme til flygemuskulaturen som ligger like under overflaten. Mange humler har også helt svart forkropp, slik som alpehumla (bilde lenger nede på siden).

I full aktivitet ute i naturen kan en trollhumle dronning bli hele 3,5 cm lang, noe som er veldig stort for ei humle. Tørre eksemplarer i samlinger er alltid en del kortere. Men det er ikke bare størrelsen som skiller den fra andre humler. Måten den lever på er ytterst spesiell. Trollhumla regnes ikke blant gjøkhumlene, som har annerledes kroppsbygning og tynnere behåring. Men den lever likevel som en gjøkhumle.

Dronningen hos trollhumla tar seg inn i etablerte reir av alpehumle B. alpinus, fjellhumle B. balteatus, polarhumle B. polaris og lynghumle B. jonellus, og legger sine egne egg der. Trolig er den fleksibel nok til å gå inn i reir også av andre arter. Lite er kjent om hvorvidt den alltid dreper den andre dronningen eller om de noen ganger kan eksistere side om side. Det er heller ikke kjent om en enkelt dronning kan legge egg i flere reir. Men en ting er sikkert. Sesongen i fjellet er veldig kort, og trollhumla har bare noen få solrike dager på seg til å finne et etablert humlebol og plassere eggene sine.

En dronning av alpehumle Bombus alpinus samler pollen og nektar på setermjelt. Foto: Tor Bollingmo.
En dronning av alpehumle Bombus alpinus samler pollen og nektar på setermjelt. Foto: Tor Bollingmo.

De eggene som trollhumla legger, utvikler seg normalt direkte til nye dronninger og hanner. I stedet for å produsere egne arbeidere, utnytter den de arbeiderne som vertsdronningen allerede har produsert. Disse arbeiderne blir i praksis trollhumlas slaver. Det er et interessant teoretisk spørsmål hvorvidt det alltid vil lønne seg for trollhumla å drepe vertsdronningen, eller om det kan være lønnsomt å la den fortsette å produsere arbeidere, i hvert fall i en periode. På den andre siden er det risikofylt å la vertsdronningen leve, fordi den lett kan oppdage og ødelegge (spise) trollhumlas egg.

Både i naturen og i museumssamlinger er det dokumentert at trollhumledronningen ofte samler pollen og nektar. Det kan ikke utelukkes at den i sjeldne tilfeller også etablerer egne reir og produserer egne arbeidere.

Det finnes noen ytterst få observasjoner av små eksemplarer av trollhumler i Skandinavia og Russland, som er blitt tolket som arbeidere. Hvorvidt dette er normalt fungerende arbeidere eller «utilsiktede» arbeidere uten normale oppgaver, er usikkert.

Utviklingen av arbeidere hos humler flest er et finstemt system som styres av kjemiske signaler fra dronningen. Når dronningen legger befruktede egg, kan de i utgangspunktet utvikles både til arbeidere og nye dronninger. Hvis dronningen skiller ut et «vekstdempende» kjemisk signal, vil larvene få relativt lite mat og utvikles til små arbeidere. Det genetiske programmet som koder for en dronnings egenskaper, blir heller ikke aktivert. Men hvis dette kjemiske signalet uteblir, for eksempel hvis dronningen dør eller blir drept, vil larvene få mye mat av vertsarbeiderne og utvikle seg til nye dronninger.

Selv om det er spekulativt, er det mulig å tenke seg at hunnlige (befruktede) egg fra trollhumle kan utvikles til små, arbeiderstore eksemplarer, hvis vertsdronningen fremdeles er i live eller er død helt nylig (og det vekstdempende signalet fremdeles er virksomt). Kanskje får vi mer kunnskap om slike ting en gang i fremtiden, men det er ytterst vanskelig å finne humlereir der trollhumla har overtatt kontrollen og hvor slike problemstillinger lar seg studere under naturlige forhold.

En humle med flere navn

Trollhumle dronning på rødknapp. Denne humla ble fotografert under kontrollerte forhold. Foto: Tor Bollingmo.
Trollhumle dronning på rødknapp. Denne humla ble fotografert på Dovrefjell under kontrollerte forhold. Foto: Tor Bollingmo.

Det offisielle norske navnet på trollhumla Bombus hyperboreus er tundrahumle. Tidligere het den kjempehumle. Vi her på Humleskolen har fra første stund likevel valgt å kalle den trollhumle, et navn som nå har bred oppslutning blant humleentusiaster i Norge. Det er et helnorsk og flott navn på en art med mange mystiske egenskaper, og som i Sør-Norge lever fra Hardangervidda og Jotunheimen til selveste Trollheimen.

Dessverre har flere norske humler fått unødvendig dårlige navn, på grunn av en egenrådig navnekomité under Artsdatabanken i 2012. Komitéen valgte helt å overse de mange innspillene som kom fra andre fagfolk, og vedtok utelukkende de navnene som komitéen selv hadde foreslått og publisert på forhånd. Mange mener nå at norske humlenavn bør gjennomgås på nytt, og at en ny komité bør bestå av habile eksperter på insektnavn som kan se hele problematikken i et nytt og uavhengig lys.

Arten Bombus hyperboreus er dessuten nylig splittet i to. Den amerikansk – kanadisk – grønlandske populasjonen har fått navnet Bombus natvigi, og kan trygt bære navnet tundrahumle videre. Vår art, den europeisk-nordasiatiske B. hyperboreus, kan da offisielt få det helnorske navnet trollhumle (Troll Bumblebee). Det hadde vært en god og morsom løsning på alle vis.

Hvordan finner du trollhumla?

Hvis du ønsker å bruke noen dager til sommeren til å finne, oppleve og fotografere trollhumla, en art det finnes svært få gode bilder av, kan fire områder være aktuelle. Det er området rundt Finse på Hardangervidda, områder rundt Hjerkinn fjellstue på Dovrefjell, Sæterfjellet på vestsiden av Drivdalen i Oppdal, og fjellet sørøst i Trollheimen. Vi tar gjerne imot din historie og dine bilder til publisering her på Humleskolen. God tur.

Kilder og lenker

Fornuftige kommentarer til denne artikkelen kan bli gjengitt her. Skriv til tor.bollingmo(krøllalfa)brains.no.

Velkommen til Humleskolen