1 – Den første turen

Denne oppgaven passer for absolutt alle. Målet med oppgaven er å finne et egnet studiested, samle de første inntrykkene, oppleve de første luktene og lydene, og finne et lite område som er lett tilgjengelig og har potensiale for opplevelser av dyre- og plantearter. Du kan velge deg mange slike områder i løpet av året. Men området for den første turen bør ligge i nærheten av der du holder til, hjemme eller på hytta.

Dette trenger du:

Tid:  Minst en times tid ute og minst en halvtime til etterarbeid.

Utstyr: Et lite fotoapparat eller en mobiltelefon med fotomuligheter er greit, men ingen absolutt nødvendighet (skru evt. av ringelyden på mobilen slik at du får være i fred). Hvis du har en dagbok eller noe du bruker til å skrive eller tegne på, så ta det gjerne med. Ta også med litt frukt eller en liten matpakke og litt drikke hvis du mistenker at turen kan bli lengre enn planlagt.

Slik gjør du det

Du trenger ikke å planlegge turen veldig nøye. Du kan enten bare rusle ut i din egen hage eller bort til nærmeste skogkant eller sti, og se etter en linje i landskapet som du kan rusle langs. Det gjelder å finne en linje eller en rute på f.eks. 20 til 200 meter der sjansen er størst for å finne blomster og insekter. Linjen behøver ikke å være rett som en strek, men bør følge linjene i landskapet der forholdene ser mest mulig gunstige ut. Meningen er at du skal rusle den samme ruten flere ganger i løpet av sommeren, og kanskje gjenta turen flere år på rad. Da kommer du til å gjøre en del interessante oppdagelser. Du har sikkert allerede et område der du liker å gå tur og får være sånn noenlunde alene. Da er det bare å sette igang.

Endelig ute

Stans opp og se på landskapet. Hvor går den mest interessante ruta? La oss si at du har kommet til et sted både med skog, kulturmark, en bekk eller grøft, og en sti eller vei. Det første du ser etter er mulige kanteffekter.

Nå i april – mai kan det være vanskelig å spå hvordan vegetasjonen vil se ut i juni – juli, men antall arter er ofte høyest der to landskapstyper møtes. For eksempel der åkeren møter skogen, der blomsterenga møter bekken, eller der skogen møter sjøen. Å rusle langs solrike skogsveier eller langs åpen vegetasjon ved sjøen kan være veldig fint. Det er lettest å finne slike kanteffekter langs skogkanter eller veikanter.

Starte observasjonen

Når du har bestemt deg for hvor du vil prøve først, finner du deg et bestemt sted å starte på. Da er du endelig klar til å bli biolog! Livet som biolog er veldig behagelig. Det foregår nemlig i sakte tempo. Det er veldig viktig å ta seg god tid, fordi dyr og fugler er redde både for mennesker og andre dyr. Jo mer du står stille, desto større er sjansen for opplevelser.

Ved observasjon av humler, bier og sommerfugler er det en stor fordel å bevege seg mot vinddraget. Humler er veldig raske til å flykte unna hvis de fanger opp lukten av et menneske. Når du beveger deg fremover, tar du bare 5 – 6 skritt og stanser igjen. Det kan høres lite ut, men i insektverdenen er det mye. Det kan bety å flytte seg fra en rosebusk til en rødkløver, eller fra en blomstrende vierbusk til en tue med blomstrende blåbær. Dermed er du plutselig i et felt med helt nye muligheter for å finne både planter og dyr.

Så tar du nye 5 – 6 skritt fremover, og nå begynner du å oppdage saker og ting. Det kan være bittesmå fluer, maur eller edderkopper, vårgrønne knopper av blad og blomster, kanskje en sommerfugl, en kjøttmeis, en svarttrost, ei skjære, eller kanskje til og med en humle som suser forbi. Og litt lenger fremme ser du det du hadde håpet på. På en skinnende gul løvetann sitter det ei diger humle. En nesten svart humledronning med innslag av gult eller rødt. Pulsen stiger. Jaktinstinktet og nysgjerrigheten våkner.

Du går forsiktig litt nærmere. Hvis du har med en kikkert, er det nå den skal brukes. Ved hjelp av kikkerten kan du enkelt studere humla på mange meters avstand. Kan du se hvilken farge den har i bakenden? Hvit eller rødbrun? Hvilken farge har forkroppen? Gul og svart, eller ensfarget brun? Du rekker ikke så mye før humla flytter seg videre. Følg etter. Så dukker det opp en sommerfugl. Så finner du noen hvite blomster som kanskje er markjordbær, og så …..

En ny verden

Fjellblåvinge på setermjelt.
Når man begynner å se etter plante- og dyreliv langs skogkanter og grøfter, dukker det opp en helt ny verden. Denne fjellblåvingen ble fotografert på setermjelt i vegkanten ved E6 på Dovrefjell. Foto: Tor Bollingmo.

Når man først begynner å observere naturen på dette nivået, dukker det opp en verden man ikke har sett før .En verden av farger, dufter, lys og lyder som til daglig unnslipper vår oppmerksomhet. Men like fullt organismer som har levd så og si uforandret i naturen i flere titalls millioner år. Husk at det er mer enn hundre millioner år siden blomsterplantene og de pollinerende insektene innledet samarbeidet og begynte å eksperimentere seg frem til de løsningene vi kan se idag.

Bruk nesen og ta frem matpakken

Den første turen kan bli et sjokk av inntrykk. Det er så uendelig mye du har lyst til å vite. Hva heter alle disse artene? Er det noen sjeldne eller uvanlige arter her? Bør jeg ta noe med meg?

På dette nivået er vårt råd helt klart. Ikke ta med deg noe. La det stå. Legg deg heller ned og lukt på den blomsten som humla eller sommerfuglen besøkte. Hva tror du – er det fargen eller lukten på blomsten som tiltrekker seg insektene?

Hvis du tok med litt nistemat, er tiden nå inne til å ta en liten pause. Finn deg et sted med litt oversikt der det er godt å sitte. Da kan du bruke pausen til å se på omgivelsene. Ofte dukker det opp helt nye dyr og fugler når man sitter slik helt stille. Og nye tanker. Da er det bare å tenke i vei.

Etterarbeid

Vel hjemme etter den aller første turen, enten den gikk like ute i hagen eller det ble en skikkelig langtur, er det smart å gjøre litt etterarbeid. Hvis du har tatt bilder er det lurt å gjøre den aller første gjennomgangen med en gang. Det kan nemlig tenkes at du har lyst til å jobbe videre med ett bestemt bilde. Turens høydepunkt. Kanskje en art du vil se nærmere på eller et bilde som tilfeldigvis ble ekstra fint.

Hvis du har lyst til å lage en liten naturdagbok, er det mange måter å gjøre det på. Du kan rett og slett bare skrive fritt, nøyaktig det du har lyst til å skrive. Og kanskje lage en liten tegning eller lime inn en utskrift av det beste bildet. Det er merkelig hvor lenge man kan huske en tur hvis det dukker opp et bilde fra den. Til og med luktene kommer tilbake.

Eller du kan være litt mer systematisk slik at det blir naturfaglige observasjoner av det. Da kan du ta med følgende:

  • Dato og klokkeslett for turens start og slutt.
  • Værforholdene (vind, vindretning, skydekke, nedbør, temperatur).
  • Hvor du gikk og hvilken rute du fulgte.
  • De planteartene du så (og som du kjenner navnet på).
  • De insektene du så (f.eks.: Tre humler, en brun og to hvite sommerfugler, masse fluer).
  • Andre ting som du synes er verdt å nevne, kanskje noen fuglearter, en morken trestamme, en forekomst av sopp, de første blomstene på bringebæra osv.
  • Lime inn et bilde eller henge det på kjøleskapsdøra.
  • Hvis du planlegger eller har en dagbok, eller kanskje en naturblogg på nettet, gir det stor glede å drive på med det utover kveldingen, istedet for å sitte og glane på TV. Da får du produsert noe som virkelig er ditt eget, og som vil utvikle seg over tid.

Hvis du bruker internett og du så en sommerfugl på turen, kan du gå inn på de flotte sommerfuglsidene i Artsdatabanken. Der finner du blant annet alle de 100 artene av  dagsommerfugler som er påvist i Norge. Senere skal vi se detaljert på hvordan du kan bruke denne typen kilder. Vi skal også se nærmere på hvordan du kan lage en digital naturdagbok, hvis du ønsker det. Mulighetene er mange. Denne gangen tar du bare en første gløtt for å se på alle de flotte fargene. Sommerfuglsidene finner du her:  Sommerfugler – Lepidoptera.

Hvis du så en humle på turen, kan du bla opp i håndboken Norges humler, der det finnes en fargenøkkel for bestemming av humler. Selv om du ikke kommer frem til den riktige arten denne gangen, vil du finne ut mer om hva du skal se etter neste gang. Nå tidlig på sesongen er sjansene størst for å se humlearter som jordhumle, trehumle, markhumle, steinhumle og åkerhumle.

Nå har du prøvd livet som biolog.

Takk for turen. Vi sees i neste oppgave.

Velkommen til Humleskolen