Plutselig kom hannene

Hos humlene dukker flertallet av hanner opp et godt stykke utpå sommeren. Men de aller tidligste viser seg allerede i begynnelsen av juni. Noen steder på Østlandet så tidlig som i mai. Denne helga dukket hanner av fire forskjellige humlearter plutselig opp på ulike blomster i Ringve botaniske hage i Trondheim. Dette var overraskende og byr på forklaringsproblemer både for humleforskerne og de dronningene som produserer alt for tidlige hanner. For hva skal de stakkars hannene gjøre når det er to måneder til de unge dronningene kommer? Arbeid vet de jo ikke hva er.

Tor Bollingmo (tekst og fotos).

Toppbilde: Hann av mørk jordhumle Bombus terrestris på blomstrende fjellkvann Angelica archangelica, Ringve botaniske hage, Trondheim 14. juni 2014. Foto: Tor Bollingmo. ©

Hanner av fire arter

Etter noen dager med kaldt vær og regn, var det mange humler ute og fløy igjen lørdag 14. juni. Antall humlearbeidere er raskt økende og aktiviteten i Ringve botaniske hage i Trondheim var riktig god. Alt var som normalt i midten av juni. Men ved nøyaktig opptelling av humlene dannet det seg et mer overraskende bilde. På blomstrende rødknapp, fjellkvann og grasløk ble det funnet 3 hanner av tregjøkhumle, en hann av trehumle, en av mørk jordhumle og en av lys jordhumle. Til sammen seks humlehanner. Dette er to uker tidligere enn normalt for tidlige humlehanner på Ringve de siste årene.

IMG_2528ed
Hannen hos tregjøkhumle Bombus norvegicus skilles fra andre gjøkhumler på den store mengden lyse hår på bakkroppen, med markerte mørke bånd både foran og bak det lyse feltet og noen rødlige hår helt bakerst. Her på blomstrende grasløk i Ringve botaniske hage 14. juni 2014. Foto: Tor Bollingmo.

Hannene er ganske lette å kjenne igjen på lange og buede antenner, tynne bakben uten pollenkurver og litt annerledes farger enn hunnene. Den letteste å skille ut er hannen av tregjøkhumle Bombus norvegicus, som har en veldig typisk farget bakkropp med mye lyse hår, et svart bånd over T2 og noen rustrøde hår i bakenden. Forklaring av spesialuttrykk som T2 og lignende finner du på side 19 i Norges humler. Bena hos hunner og hanner er illustrert på side 23. Men T2 betyr ledd nummer to regnet forfra på bakkroppens overside (egentlig tergitt nummer to), altså det brede, svarte båndet på bildet.

Klikk på bildet for å se detaljene bedre.

IMG_2534ed
Også hos trehumle Bombus hypnorum har hannen lange og tynne ben. Stort sett har den de samme fargene som dronningen og arbeiderne, men den har ofte mer brun pels på fremre del av bakkroppen, slik som denne. Fotografert på blomstrende grasløk i Ringve botaniske hage 14. juni 2014. Foto: Tor Bollingmo.

Hannen hos mørk jordhumle Bombus terrestris er veldig lik en arbeider i fargene, men har lange og tynne ben (se toppbildet). Hos trehumle Bombus hypnorum (bildet) er hannen friskere i den brunoransje fargen, og har mer brunt på fremre del av bakkroppen. De lange og tynne bena sees godt på dette bildet. Og til sist, hannen hos lys jordhumle Bombus lucorum har masse gule hår både foran på hodet, på forkroppen og i undersiden. Det er denne hannen som er avbildet på forsiden av boka Norges humler.

Omslaget av boken Norges humler viser en hann av lys jordhumle Bombus lucorum. Denne hannen er lett å kjenne igjen på de gule hårene foran på hodet og de lyse hårspissene i den svarte pelsen. Hos mørk jordhumle terrestris er hårene på hodet helt svarte, og den svarte delen av pelsen er helt svart uten lyse hårspisser. Foto: Tor Bollingmo.
Omslaget av boken Norges humler viser en hann av lys jordhumle Bombus lucorum. Denne hannen er lett å kjenne igjen på de gule hårene foran på hodet og de lyse hårspissene i den svarte pelsen. Hos mørk jordhumle terrestris er hårene på hodet helt svarte, og den svarte delen av pelsen er helt svart uten lyse hårspisser. Foto: Tor Bollingmo.

Må være «ekte prinser»

Både hos humler, bier, veps og maur produseres hannene fra ubefruktede egg. Når eggene befruktes, utvikles de til hunner, altså arbeidere eller nye dronninger. Ubefruktede egg kan bli lagt både av dronningen og av dominante arbeidere (det finnes en rangorden også blant arbeiderne).

Bare et par dager etter at de første hannene av fire ulike humlearter dukket opp, ble også en hann av markhumle Bombus pratorum observert. Det skjedde på honningknoppurt Centaurea montana på Byneset i Trondheim den 17. juni 2014. Foto: Tor Bollingmo.
Bare et par dager etter at de første hannene av fire ulike humlearter dukket opp, ble også en hann av markhumle Bombus pratorum observert. Det skjedde på honningknoppurt Centaurea montana på Byneset i Trondheim den 17. juni 2014. Foto: Tor Bollingmo.

Men de hannene som dukker opp allerede nå midt i juni,  være utviklet fra egg som er lagt av en dronning. Grunnen er at det tar en måneds tid fra et slikt egg blir lagt til en fiks ferdig hann er ute og flyr. For en måneds tid siden, dvs. i første halvdel av mai, var det ennå ikke født arbeidere som kunne legge slike egg. Disse tidlige hannene må dermed alle være sønner av en dronning, – altså «ekte prinser».

Uforståelig produksjon av hanner

Hos humlene har hannene bare én funksjon. De skal overleve så lenge de klarer, etablere territorier ved hjelp av duftemerker og parre seg med nylig utfløyne, unge dronninger. Men ennå er det lenge til nye dronninger blir produsert. Så hva er vitsen med å produsere hanner nå?  Svaret er enkelt. Det er ingen vits. Disse hannene vil være gamle og utslitte når parringstiden starter i juli – august. Da vil de møte hundrevis av unge og friske konkurrenter. Hannene utfører heller ikke noe arbeid for humlesamfunnet. Når de forlater reiret der de er klekt, vender de aldri tilbake.

To mulige forklaringer

Forklaringen må derfor ligge i måten humlene legger egg på. Dronningene produserer trolig slike hanner ved en «glipp», bokstavelig talt. Dronningene parret seg på sensommeren i fjor, før de fant seg et sted å overvintre. Spermiene fra hannen ble oppbevart i en beholder i bakkroppen.

Under eggleggingen passerer eggene ut gjennom egglederen like forbi åpningen på denne beholderen. Det er mulig å tenke seg at et og annet egg kan passere forbi uten å bli befruktet. Slike ubefruktede egg vil da utvikle seg til hanner. Kanskje er dette forklaringen.

Vi kan heller ikke helt utelukke at det finnes dronninger som ikke har fått parret seg. For eksempel dronninger som er klekt sent på sesongen og som ikke har fått svermet, kanskje på grunn av dårlig vær. De har ingen annen mulighet enn å legge ubefruktede egg, og klarer aldri å bygge opp noe samfunn. Men slike jomfruelige dronninger er ikke kjent.

En tredje mulighet (avansert;  universitetsnivå)

  • Årevinger = insektorden med veps, maur, bier og humler.
  • Kromosom = lang tråd med gener.
  • Diploid = dobbelt sett av kromosomer.
  • Haploid = enkelt sett av kromosomer.
  • Locus = bestemt punkt (lokalitet) på et kromosom (flertall: loci).
  • Homozygot = likedan gen på samme locus (oftest hos diploide).
  • Kjønnsbestemmende gen = gen som avgjør om det blir en hann eller en hunn.

Hos mange årevinger (Hymenoptera) inkludert humlene, utvikles også diploide individer til hanner hvis de er homozygote i minst ett av de loci på kromosomet som bestemmer kjønn. Det er fullt mulig for en diploid humle å bli homozygot for ett bestemt locus. Dette kan forekomme også hos mange biearter. Hos humler og bier er det oftest ett bestemt locus som bestemmer kjønn. Jo færre loci som er involvert i kjønnsbestemmelse, desto større er sannsynligheten for utvikling av diploide hanner. Hos honningbier blir slike larver spist av arbeiderne som et hygienisk tiltak. Men hos humlene blir de klekt og kan fly avgårde.

Slike situasjoner kan oppstå hvis en dronning parrer seg med en hann som har nøyaktig samme kjønnsbestemmende gen som hun selv har på et av sine to kromosomer. Da vil halvparten av de diploide eggene være homozygote og utvikles til hanner istedet for hunnlige arbeidere. Dermed går også halvparten av arbeidsstokken tapt, og kolonien vil sannsynligvis kollapse ganske tidlig. I sunne og store humlebestander vil sannsynligheten for slik homozygoti være liten og bli selektert imot. Men i små bestander med innavl kan dronninger komme til å parre seg med hanner som er nære slektninger. Da øker sjansen for homozygote loci og diploide hanner. Dette kan teoretisk være et problem i svært små humlebestander, blant annet hos truede arter.

Diploide hanner forklarer neppe hvorfor tidlige hanner er så vanlig hos våre mest tallrike humlearter som trehumle, tregjøkhumle, lys og mørk jordhumle, der innavl har lav sannsynlighet.

En artikkel om triploide individer hos Bombus terrestris finnes her.

Men læll  …

Likevel, det er alltid en begivenhet når de første hannene dukker opp. Sesongen har liksom tatt et langt steg videre.  Og det er alltid noe interessant å undre seg over i studiet av humlene.

Kommentarer er velkomne

Lesere som har fornuftige kommentarer til denne problematikken kan få sine innlegg publisert her. Send en epost til: tor.bollingmo (krøllalfa) brains.no.

 

 

Velkommen til Humleskolen