Terje.

Hei Terje,

Da holder jeg på og rakster etter en del eposter som jeg ikke har rukket å svare på, inkludert denne med svært fine humlebilder.

Hannene av gresshumle Bombus ruderarius og enghumle B. sylvarum kan i utgangspunktet være kliss like, de er meget variable og det er mye feilbestemming ute og går på Artsobs både i Norge og Sverige. Det er riktig som du skriver at gresshumla er mye mer uvanlig enn enghumla. For å bestemme hannene sikkert er det nødvendig med studier av genitaliene. Men som en grov regel kan vi si at hannene hos enghumla alltid har masse lysegrå hår i undersiden, spesielt i området der bena er festet. Humla di ser helt svart ut i undersiden (selv om det er skygge der), noe som støtter at dette er gresshumle. Det er også antydning til lyse bakkanter på T2-T4, noe som også er greit for ruderarius. Hannene hos begge arter har rustrøde hår på bena. Jeg mener at du kan legge ut denne som gresshumle, med et ørlite forbehold, men begrunne bestemmelsen med at undersiden ser helt svart ut. Beste hilsen Tor B.

Det som ble avgjørende i dette tilfellet var derfor ikke bare fargen på pelsen, men blomsten humla satt på. Steingjøkhumla er nemlig ei meget korttunget humle, mens humla til Terje søkte næring som ei langtunget humle på rødkløver. Og ikke bare det, men den brukte også den typisk langtungede metoden, og gikk riktig veg inn i blomsten og ned gjennom hele det lange kronrøret. Jeg har aldri sett hanner av steingjøkhumle søke næring på rødkløver, bare langt mer kortkronede blomster som lavendel, reinfann og myntearter. Dermed, ut med steingjøkhumla og inn igjen med gressumla.

.

I forbindelse med artikkelen om tyvaktige humler (åpnes i eget vindu her) sendte Berit Nyrud et illustrativt bilde av en humlehann som stjal nektar på en hageform av hjelm Aconitum. Eksemplaret var bestemt til gresshumle, med et ørlite forbehold. Mengden av lyse hår i undersiden og den påfallende lange tunga gjør at vi fortsatt bør holde muligheten for enghumle åpen, selv om de to artene er svært like. Spesielt de lyse hårene i ansiktet er «mistenkelige».

Løsningen på slike gåter ligger selvsagt i studier av genitaliene, noe som faktisk er mulig å gjennomføre i felt uten å ta livet av humla. Dette gjøres ved å holde humla mellom fingerspissene og klemme forsiktig over bakre del av bakkroppen. Hvis man har forberedt seg godt og vet hvilke detaljer man skal se etter, kan artstilhørigheten avgjøres ved hjelp av en lupe.

Når det gjelder denne spesielle humla teller det likevel tyngst at Berit Nyrud kjenner både gresshumle og enghumle godt. Hun er en dreven humlekjenner og har dem begge i egen hage i Oslo.

Humler som ikke er humler

Ganske mange av de bildene vi får tilsendt gjelder insekter der det er spørsmål om «humle eller ikke». Både blant blomsterfluer, møkkfluer, villbier, biller og sommerfugler finnes det mange arter som etterligner fargene til stikkende insekter, fordi det fungerer godt å lure sine fiender. Hos enkelte blomsterfluer brukes humlefargen muligens også til å oppnå lettere adgang til humlebolet, der blomsterflua kan legge sine egne egg. Larvene lever da både av matrester nederst i humlebolet og på humlenes larver.

Humle eller ….  (Trude Skogø, Trondheim)

Trude Skogø i Trondheim har stor og fin hage, og sendte bildet ovenfor med følgende tekst: Hei, Jeg tok bilder av dette som jeg trodde måtte være ei humle, idag 20.10.2015 kl. 12.15 hjemme på trappa i Gamle Åsvei her i Trondheim 🙂 Men det er kanskje ei slags flue? Størrelse som ei lita humle. Takk for spennende bok og nettside!
Hilsen Trude Skogø
Ps: har vært lite hage-kaffe i sommer…

Svaret på gåten er at Trude har helt rett. Det er ikke ei humle. Det er en Mesembrina mystacea, en humlelignende flue som tilhører den artsrike familien Muscidae, som kalles møkkfluer. Utseendemessig ligner den mest på ei trehumle Bombus hypnorum. Mesembrina mystacea er en vanlig art som også ofte blir forvekslet med blomsterfluer, spesielt arten Volucella bombylans

… og til sommeren må jeg skjerpe meg og ta en insekttur opp i hagen til familien Skogø …

 

Vi vil publisere flere bilder

Humleskolen har allerede publisert en del meget interessante bilder som er blitt innsendt av leserne. Se for eksempel sakene «Flott bilde av gotlandicus«, «Tok superbilde av barskoghumla«, og «Fant ny sommerfuglart for Midt-Norge«. Hvis du har bilder som du av en eller annen grunn ønskes vurdert, så send dem gjerne inn. I travle tider kan det noen ganger ta litt tid før du får svar. Så vil vi også gjøre et utvalg av bilder og saker vi publiserer på lignende måte som i denne artikkelen.

Vi mottar også gjerne flere synspunkter og kommentarer til bestemmingen av de eksemplarene som er avbildet i denne artikkelen.