Lynghumle hann og fluer på foringsplass.

5 – Lage fóringsplass for humler og andre insekter

Hvis du ønsker å ta bedre bilder eller gjøre observasjoner av humler og andre insekter lettere, er bygging av fóringsplasser en god løsning. Da får du insektene til å komme til deg istedet for at du må lete etter dem. Det finnes mange måter å lokke til seg insekter på. Både bruk av ultrafiolett lys for nattsommerfugler og dyrking av forskjellige nektarrike planter er gode metoder. Men i denne oppgaven skal vi gjøre forsøk med noe helt spesielt. Vi skal gjøre et såkalt buffet-eksperiment. På den måten lokker vi insektene til å oppsøke ett bestemt sted. Helst i en solrik hage eller skogkant. Samtidig kartlegger vi hva slags mat de forskjellige typene insekter helst vil ha. Men husk, ikke gi dem honning!

Tor Bollingmo (tekst og foto).

Bildet øverst: Fóringsplasser for insekter gjør det lettere å ta bilder. Gjæret frukt, råsaft og gammel rødvin er gode lokkemidler for mange typer insekter. Her en arbeider av lynghumle Bombus jonellus og noen fluer på en balkong som er påsmurt lokkemat. Foto: Tor Bollingmo. ©

Dette trenger du

Tid første dag, en halvtimes tid for blanding av de forskjellige typene lokkemidler for insekter, pluss en times tid for kapping av planker og hjørnestolper, klipping og festing av tøystykker og skriving av merkelapper.

Tid andre dag:  minst en times tid for turen ut i terrenget, festing av foringsplassen og plassering av næringsblandingen på tøystykkene.

Observasjoner og etterarbeid. Du bestemmer selv hvor mye tid du vil bruke på observasjon, fotografering og opptelling av insekter på fóringsplassen. Du kan stikke innom litt av og til, eller du kan gjøre systematiske opptellinger og drive ren forskning over tid. De fleste vil nok følge godt med den første tiden. Livet på fóringsplassen er spennende og fargerikt.

Utstyr: Du trenger treverk til selve underlaget, litt redskap, tøystykker og ulike næringsblandinger. Mer detaljert, for en enkelt foringsplass trengs:

  • En planke på ca. 105 cm. Bredden er ikke nøye.
  • To tilspissede endestokker, hver med lengde opptil ca. 1 meter, som skal settes ned i bakken.
  • Sag, hammer og spiker til å snekre planken på endestokkene.
  • Et stykke tekstil, gjerne ei utslitt skjorte, et håndkle eler et annet plagg som ellers ville blitt kastet. Ikke for loddent. En saks. Tøyet skal klippes i biter på ca. 15 x 20 cm. Sju biter på hver foringsplass.
  • Stiftemaskin eller tegnestifter for å feste tekstilbitene til planken.
  • Papir og tusj til å lage nummerlapper og  merke eksperimentet med.
  • Gjennomsiktig plast, f.eks. fryseposer, for å skjerme papirlappene mot regn.
  • Sju rene glass, f.eks. syltetøyglass for oppbevaring og transport av næringsblandinger. Etiketter til glassene.
  • Kopper, kar og litt kjøkkenredskap for å tilberede næringsblandingene.
  • En kokeplate, en kasserolle og en utslagsvask.
  • Noen ruller tørkepapir er greit å ha i nærheten. Det kan bli litt søl.

 Til næringsblandingene trengs:

  • To – tre desiliter gammel rødvin eller en flaske øl (rødvin anbefales men litt gjæret øl er også mulig).
  • En pose vanlig sukker (0,5 kg. er mer enn nok).
  • Et par småpakker vanlig brødgjær.
  • En kvart vannmelon (evt. tilsvarende av annen melon).
  • To bananer.
  • Diverse frukt som er klar for å kastes (snakk med betjeningen på butikken din).
  • En flaske ublandet saft av bær eller frukt.

Slik gjør du det

Nå skal vi lage syv forskjellige næringsblandinger, som senere skal smøres på tøystykker som er festet til en planke ute i sola. Det skal resultere i en insektsafari vi aldri har opplevd maken til.

Det er også mulig å smøre næringsblandingene direkte på treplanken, men det blir litt uryddig. Fordelen med tøystykker er at de kan skiftes ut eller byttes med andre næringsblandinger etter hvert som tiden går. Da kan man teste nye næringsblandinger mot de gamle, og det vitenskapelige eksperimentet blir mer nøyaktig.

Ei diger flue står med begge frambena midt i matfatet mens den drikker fortynnet honning med de kraftige munndelene. Foto: Tor Bollingmo.
Ei diger flue står med begge frambena midt i matfatet mens den drikker gjæret sukkerblanding med de kraftige munndelene. Foto: Tor Bollingmo.

Blanding nummer 1, Sukkermettet, gjæret rødvin: La flasken med rødvin stå noen dager i romtemperatur før forsøksdagen, slik at den begynner å gjære. Tilsett vanlig sukker og rist slik at sukkeret løser seg opp. Mengden er ikke viktig men vinen skal være veldig søt, gjerne mettet med sukker. Kan stå i romtemperetur til bruk de neste dagene.

Blanding 2, Moset melon: Legg melonkjøttet i en skål og mos det med en gaffel. Tilsett litt sukker. Kan stå i romtemperatur til dagen etter. Nam, nam.

Blanding 3, Gjæret banangrøt: Skrell bananen og lag mos med en gaffel. Tilsett litt vann og gi et kort oppkok. Husk å røre. Ha brødgjær tilsvarende en liten spiseskje i et glass med litt lunkent vann, og rør til gjæra har løst seg opp. Bland med banangrøten og rør godt. Kan brukes etter et par timer, eller la stå til gjæring til forsøksdagen. Nammis! Tilsett evt. en ørliten skvett etanol.

Blanding 4, Sukkervann: Fyll opp et drikkeglass med varmt vann. Ha i sukker (farin) og rør rundt. Sukkervannet skal være veldig konsentrert. Det kommer til å krystallisere seg litt etter hvert, og må røres ut på nytt like før bruk. Både denne blandingen og de andre skal tømmes over på glass for transport, med etiketter der det står nummer og navn på blandingen.

Blanding 5, Gjæret fruktblanding: Samme prosedyre som for banangrøten. Skriv opp hva slags frukt som blir brukt. Fjern skall og store frø eller stener og mos til en godt blandet grøt. Ha også i litt råsaft av bær eller frukt. Tilsett litt vann og gi et kort oppkok. Husk å røre. Ha brødgjær tilsvarende en liten spiseskje i et glass med litt lunkent vann, og rør til gjæra har løst seg opp. Bland med fruktgrøten og rør godt. Kan brukes etter et par timer, eller la stå til gjæring til forsøksdagen. Ikke spis, da får du vondt i magen.

Blanding 6, Honningvann: Denne blandingen er fjernet fordi vi nå vet at honning ikke skal gis til insekter. Les artikkelen om honning og smitte her.

Blanding 7, Dynamittblanding: Denne skal ikke blandes før vi er ute i naturen på forsøksdagen. Når vi har smurt på de seks første blandingene vil vi nemlig ha igjen rester av alle. Da heller vi alt opp i samme glass og rører rundt. Dermed får vi Dynamittblanding. Denne skal smøres på den syvende og siste tøybiten.

Ute på forsøksdagen

Folk kan være plagsomt nysgjerrige og hunder pisser på alt som står i ro. Derfor må vi merke eksperimentet med en lapp der det står: Vitenskapelig eksperiment – Ikke forstyrr. Sørg for at lappen er vanntett eller dekket med plast.

Her har en dronning av markgjøkhumle og en arbeider av lynghumle funnet frem til foringsplassen med honningvann. Foto: Tor Bollingmo.
Her har en dronning av markgjøkhumle og en arbeider av lynghumle funnet frem til foringsplassen med sukkervann. Foto: Tor Bollingmo.

Når vi kommer ut i terrenget, gjelder det å finne en best mulig plassering for fóringsplassen. Den bør stå på et sted der det er mye sol gjennom mest mulig av dagen. Den bør også stå litt utenfor allfarvei, slik at den får stå i fred. Og den bør stå på et sted der det er bra med insekter, altså i nærheten av en hage eller en blomstereeng. Hvis vi skal sette ut flere eksperimenter, lønner det seg å velge litt ulike lokaliteter. Da får vi forskjellige insektarter.

Planken med eksperimentet må stå vannrett slik at blandingene ikke renner av. Slå de to endestokkene loddrett ned i jorda med en avstand litt kortere enn fjøla. Fest tøylappene på fjøla ved hjelp av stifter eller tegnestifter. Dette kan evt. gjøres i god tid på forhånd. Få det til å se pent og ryddig ut. Vitenskapelige eksperimenter må være meget nøyaktige. Fest også lappene med nummer og navn på blandingene.

Ta frem glassene og bruk en skje til å smøre de respektive blandingene på riktig tøystykke. De tynneste blandingene kan helles rett på. Ha på et jevnt lag men ikke så mye at det begynner å renne.  Alternativt kan hele tøystykket dyppes i blandingen før det festes på planken. Husk at mye av væsken kommer til å fordampe raskt i sola.

Da er buffet-eksperimentet klart.

Observasjoner

Hvis det er en varm og solrik dag, vil insektene begynne å dukke opp ganske raskt. De insektene som finner fóringsplassen kommer til å bruke den i dagevis. Noe av det første som dukker opp er ofte veps. Disse vepsene er ikke sinte eller farlige. De tenker kun på mat. Det er bare ved vepsebolet de kan bli sinte. Derfor kan du ta deg god tid med å studere og fotografere disse fantastiske «tigrene» på nært hold, mens de forsyner seg av buffeten.

En admiral og en maur har funnet hverandre på en foringsplass med honningvann. Foto: Tor Bollingmo.
En admiral og en maur har funnet hverandre på en foringsplass med sukkervann. Foto: Tor Bollingmo.

Hvis du er riktig heldig, dukker det også opp sommerfugler. På sensommeren og enkelte høster kan det dukke opp store antall admiraler og tistelsommerfugler. Også de kan slå seg til i dagevis hvis de liker maten. Da har du mulighet til å lage årets julekort.

Klikk på bildet for å se mauren bedre.

Bestem et tidspunkt for å telle opp insektene på foringsplassen. Lag et skjema med en kolonne nedover langs venstre side der du skriver humler, veps, fluer osv.  Øverst på skjemaet lager du en linje med tall fra 1 til 7, som er numrene på fóringsblandingene. Så setter du inn antall for hver insektgruppe på hver type næringsblanding. Etterpå kan du svare på noen viktige spørsmål:

  • Hvilken blanding trekker til seg høyest antall insekter.
  • Hva vil henholdsvis humler, veps og fluer helst ha?
  • Hvilke sommerfugler har dukket opp? Husk at blant annet rødvinsblandingen spesielt trekker til seg nattsommerfugler (nattfly m.fl.). Det finnes egne bøker med bilder av nattflyartene.
  • Hvis du har tatt insektbilder, hvilket ble finest? Send det til Humleskolen for publisering og artsbestemming.

Hvis du ønsker å ta bilder, ta mange. Minst tyve. Insektfotografering er vanskelig og krever at man prøver seg frem. Gjør forsøk med blits og ikke stå for nær. De beste bildene tas ofte på litt avstand, gjerne et par meter unna. Bildene kan forstørres og «kroppes» senere.

Journal

Alle vitenskapelige eksperimenter må ha en journal. Den kan enten skrives på papir, i en notisbok eller digitalt. Kanskje du til og med har din egen blogg. En forsøks-journal er en slags dagbok for eksperimentet. I dette tilfellet går det an å henvise til teksten her på Humleskolen, slik at man slipper å skrive om igjen tekst som allerede finnes. Men journalen bør inneholde en kort beskrivelse av:

  • Dette gjorde vi.
  • Dette observerte vi.
  • Dette er konklusjonen vår helt til slutt.

Denne oppgaven er skrevet spesielt for Skoletjenesten ved Vitenskapsmuseet, NTNU i Trondheim. Den brukes blant annet under den årlige sommerskolen «Sommerlarm».  Sommerlarm er en forskerspireklubb for 10 – 12 åringer hvor 20 elever er med på ulike aktiviteter innenfor kultur- og naturhistoriske tema over en hel uke. Kontaktperson for Skoletjenesten er Solbjørg Pedersen.

Synspunkter er velkomne

Alle slags synspunkter og tips i forbindelse med denne oppgaven kan sendes til tor.bollingmo(krøllalfa)brains.no.

Andre nettsider om lokking av insekter

Norsk Entomologisk Forenings sider om insekter som hobby.

Natur og Fritids sider om utstyr for insektstudier.

Dansk side om fangst av nattaktive insekter.

Plantasjens side om hvordan du lokker insekter til hagen din.

Byggeindustriens side om bygging av insekthotell.

 FN-sambandets aktivitetsdag for barn, bygging av insekthotell.

 

Velkommen til Humleskolen