Når naturen selv dreper årets humler

Massedød av humler under lindetrær har vært kjent helt siden 1700-tallet og studert av forskere siden tidlig på 1900-tallet. Folk flest har også gitt uttrykk for stor bekymring rundt dette fenomenet, spesielt etter de siste årenes dramatiske nedgang i antall insekter. Inntil nylig har oppfatningen vært at lindetrær, spesielt hybriden parklind, produserer en type sukker som direkte eller indirekte kan være giftig for humlene. Andre har ment at sprøytemidler i lindetrærnes nærhet forårsaker slik massedød. En norsk insektforsker gikk så langt som til å foreslå at tettstedene burde hugge ned all parklind. Humleskolen har gjennomgått tilgjengelig ny kunnskap og gjort sin egen undersøkelse av «lindehumler». Gjennom to somre samlet vi inn og studerte over 200 humler som lå døde under lind. Resultatet av studien er overraskende. Nå er den nye kunnskapen blitt del av en forbedret teori. Vi kaller den Lindefella. Fortsett å lese Lindefella →

Humleskolens artikkel om Smart kantslått (artikkelen åpnes i eget vindu her) har ført til mange tilbakemeldinger. Både uforbeholdent positive reaksjoner og noen litt mer forbeholdne. Mest interessante er kommentarene fra de som faktisk er ansvarlige for kantslåtten her i landet og fra fagfolk som har utført forskning på temaet. I denne artikkelen gir vi først et kort sammendrag av de tilbakemeldingene som er kommet. Deretter gjengir vi de enkelte reaksjonene i sin helhet. På den måten blir materialet noe lettere tilgjengelig, blant annet for dem som nå arbeider med de nasjonale strategiene for pollinerende insekter, der kantslått inngår som et av flere viktige temaer. Fortsett å lese Kantslåtten gir gjenklang →

Hvert år bruker Statens vegvesen, fylker og kommuner mange titalls millioner kroner på å fjerne blomster, gras, kratt og småtrær langs vegkantene. Kantslått har flere viktige formål, men fører også til skader på plante- og dyrelivet. De siste årene har kantslått langs norske veier økt kraftig, blant annet på grunn av økt tilgroing. Mangel på kunnskap hos entreprenørene som utfører kantslåtten fører til unødige skader. Reaksjonene fra publikum har også økt de siste årene, fordi plantemangfold og insektliv åpenbart blir redusert. Noe bør gjøres. Spesielt aktuelt er det å se på skadeomfanget i områder med rødlistede blomsterplanter og viktige pollinatorer. Tiden er inne til å se på mulighetene for kantslått som behandler vegkantene på en biologisk mer akseptabel og skånsom måte. Vi foreslår derfor begrepet Smart kantslått! Fortsett å lese Kantslått – et tveegget sverd →

Den ekte tyvhumla har fått navnet fordi den stjeler nektar ved å bite hull i blomsten hos tyrihjelm. Nå viser fotomateriale som er samlet av Humleskolen at også flere andre humler regulært opptrer som tyvhumler, på en rekke blomsterarter. Spesielt interessant er det at mørk jordhumle opptrer som nektartyv på rødkløver, noe som fra før er kjent både fra utlandet og her til lands. Det kan gi en forklaring på hvorfor rødkløver blir dårligere pollinert når det er mye mørk jordhumle i området. Men at lys jordhumle, kilejordhumle og til og med hagehumle kan opptre som nektartyver, har ikke vært kjent tidligere. Fortsett å lese Lys jordhumle avslørt som tyv →

Kjerstin, Johanne, Kristoffer og Martin fra Ila skole i Trondheim tok kontakt med Humlebuzz og Humleskolen for å få sin egen humledag i Ringve botaniske hage. De hadde mange spørsmål og skulle bruke opplysningene i et prosjekt i konkurransen First Lego League. Nå har de vunnet både den regionale tittelen First Lego League Champion og tatt 1. plass i Forskningsprisen 2016. Dermed er de klare for skandinavisk finale i Bodø 3. desember. Fortsett å lese Vant med bie-prosjekt →

NTNU Vitenskapsmuseets forsøksprosjekt Humlebuzz er blitt meget godt mottatt ved de skolene som ble besøkt i mai-juni. Ialt 12 skoler og minst 8 arrangement vil ha hatt besøk av Humlebuzz når sesongen snart er over. Responsen fra elever, lærere og møtearrangører er så god at prosjektet vil bli videreført og videreutviklet til neste år. Fortsett å lese Humlebuzz sprer glede og viten i skolegården →

Knapt noe av det vi spiser til daglig har en så utrolig forhistorie som sjokoladen. Sjokolade lages av kakaopulver som produseres ved oppmaling av gjærede og tørkede kakaofrø. Frøene kalles kakaobønner. Kakaotreet med sine flotte blomster har sin opprinnelse i Sør-Amerika. Trolig ble blomstene opprinnelig pollinert av bier. I dag pollineres kakaoblomsten av en ørliten knott som er i nær slekt med den norske sommerens blodtørstige plageånder. Uten knott, ingen sjokolade.

Under Maos  kulturrevolusjon kunne folk bli skutt hvis de smuglet sjokolade. Derfor har sjokolade lenge vært dårlig butikk i Kina. Når kineserne nå lærer seg å spise sjokolade samtidig som produksjonen går ned, kan mangelen på kakao i verden bli dramatisk. Da kan prisen på sjokolade bli mangedoblet. Kakao lar seg nemlig ikke fremstille på kunstig vis. Den er helt avhengig av økologisk produksjon med knott som pollinator. Denne artikkelen tar for seg kakaoens utrolige biologi og historie. Fortsett å lese Blodsugerne som lager sjokolade →

En ny og banebrytende rapport om betydningen av insekter og andre dyr for verdens matproduksjon, har mer enn doblet estimatet for pengeverdien av pollinatorenes arbeid. Det nye estimatet for årlig verdi av avlinger som er påvirket av pollinatorer er på 235 – 577 milliarder amerikanske dollar, som tilsvarer 2100 – 5025 milliarder norske kroner. Et estimat fra 2008 var på 175 mrd. USD eller rundt 1500 milliarder norske kroner, regnet med dagens dollarkurs. Økt innsikt i problematikken og bedre beregningsmetoder har ført til denne dramatiske oppjusteringen av tallene. Samtidig konkluderer den nye rapporten med at hele 75 prosent av verdens avlinger helt eller delvis er avhengig av pollinering og at 40 prosent av pollinerende insektarter er truet av utryddelse. Fortsett å lese Verdien av pollinatorene mer enn doblet →

Det er et paradoks at lundgjøkhumla er vår sjeldneste humle, så lenge lundhumla er en av våre vanligste. Lundgjøkhumla er en sosial parasitt med lundhumle som hovedvert. På samme måte som markgjøkhumla snylter på markhumla. Men mens markgjøkhumla er en av våre vanligste gjøkhumler, er lundgjøkhumla vår desidert mest fåtallige. Hva kan forklaringen på lundgjøkhumlas sjeldenhet være? Fortsett å lese Er lundgjøkhumla truet eller bare sjelden? →