Hvert år bruker Statens vegvesen, fylker og kommuner mange titalls millioner kroner på å fjerne blomster, gras, kratt og småtrær langs vegkantene. Kantslått har flere viktige formål, men fører også til skader på plante- og dyrelivet. De siste årene har kantslått langs norske veier økt kraftig, blant annet på grunn av økt tilgroing. Mangel på kunnskap hos entreprenørene som utfører kantslåtten fører til unødige skader. Reaksjonene fra publikum har også økt de siste årene, fordi plantemangfold og insektliv åpenbart blir redusert. Noe bør gjøres. Spesielt aktuelt er det å se på skadeomfanget i områder med rødlistede blomsterplanter og viktige pollinatorer. Tiden er inne til å se på mulighetene for kantslått som behandler vegkantene på en biologisk mer akseptabel og skånsom måte. Vi foreslår derfor begrepet Smart kantslått!

Tor Bollingmo (tekst og foto). Publisert 13.01.2017.

Bildet øverst på siden: Sjeldent fin forekomst av blåklokke Campanula rotundifolia langs vegkant i Brekken, Røros kommune, Sør-Trøndelag 18. august 2015. Blåklokke er en flerårig art. Et typisk eksempel på vegkant der årlig slått hverken er nødvendig eller forsvarlig. Langs samme vegkant ble det funnet en rekke eksemplarer av høstbittersøte Gentianella amarella var. amarella, som er en ytterst sjelden plantevariant i Norge. Bittersøte er en toårig, kalkkrevende art som kan dra fordel av slått omtrent hvert andre til fjerde år. Foto: Tor Bollingmo.

En fin sommerdag ved Gardermoen

Mandag 3. august 2015 var en nydelig sommerdag på Østlandet, med temperaturer opptil 22 grader. Vegkantene mellom Biri og Hurdal sto tett med rødkløver Trifolium pratense, føllblom Leontodon, bringebær Rubus idaeus og mange andre insektvennlige planter, og det ble mang en stopp for å gjøre registreringer. Fra Hurdal og nedover forbi Nannestad noterte jeg fersk kantslått i en bredde på 4-6 meter og ingen muligheter for insekter. På kveldingen kom jeg til Moreppen ved Gardermoen, og tok av vegen mot Trandum. Straks la jeg merke til frodig og flott vegetasjon langs vegkanten (bildet) og stanset for en mer grundig taksering av insekter. Det ble en nydelig kveld!

Langs vegen sto det tett med rødknapp Knautia arvensis, rødkløver, geitrams Chamerion angustifolium, småmarimjelle Melampyrum sylvaticum, prestekrage Leucanthemum vulgare og andre gode nektarplanter, og jeg registrerte raskt rundt 30 hanner av jordgjøkhumle Bombus bohemicus, 2 hanner av åkergjøkhumle B. campestris, mange hanner av åkerhumle B. pascuorum, hagehumle B. hortorum, lys jordhumle B. lucorum og arbeidere av enghumle B. syvarum, et titalls seksflekket bloddråpesvermer Zygaena filipendulae, hvitbåndet humleblomsterflue Volucella pellucens, aglajaperlemorvinge Argynnis aglaja og en god del andre insekter som blomsterfluer og tovinger som trengte nærmere studier for artsbestemmelse. Mange arter ble dokumentert med fotoapparatet, og DER, – der satt plutselig en nydelig arbeider av kløverhumle Bombus distinguendus, en av våre mest kritisk truede og rødlistede humlearter.

Jeg fikk tatt en serie bilder som dokumentasjon før sola gikk ned, og bestemte meg for å vende tilbake hit et par uker senere for å lete etter kløverhumle hanner.

Derfor var jeg tilbake ved den samme lokaliteten knapt to uker senere, til et mildt sagt sørgelig skue. På begge sider av vegen var all blomsterprakt fjernet i en bredde på rundt 6 meter. Jeg fant noe insekter på planter lenger borte fra vegen. Men så lenge all rødkløver og rødknapp var fjernet, kunne jeg bare se langt etter kløverhumler. En art Norge er forpliktet til å verne i henhold til internasjonale konvensjoner, på samme måte som ulven.

Fikk en idé i Selbu

På mine reiser med feltarbeid over store deler av landet, ser jeg stadig digre maskiner i sving med kantslått langs vegene. Men kantslått gjøres også av gårdbrukere og privatpersoner som ønsker å hindre spredning av «ugras» til innmarka. Stadig ser jeg snauklipte og livløse vegkanter midt på sommeren, og ofte tenker jeg på den sørgelige tildragelsen i kløverhumlas matfat ved Gardermoen. Men en dag fikk jeg se noe interessant. Og fikk en idé.

Lørdag 11. juni 2016 var Trøndelag badet i sjelden sommersol, og jeg la turen fra Trondheim oppover mot Selbu, lykkelandet. Her finnes det flere svært interessante fuglelokaliteter og verneområder, og insektlivet er dårlig kartlagt. Her er det mulig å gjøre nye funn. Hårstadengene er et stort, flatt område som i hovedsak er dyrket mark og vide åkrer med grasproduksjon. Området er fra grunnen av et delta som gjennomslynges av den regulerte elva Nea, som renner ut i Selbusjøen i nordkant av området.

Plantelivet var ikke kommet spesielt langt, men løvetann Taraxacum var stort sett ferdig blomstret og det første av hundekjeks Anthriscus sylvestris var igang. Det var også engsoleie Ranunculus acris og rød jonsokblom Silene dioica, en plante som ofte trekker til seg humler. Men det var ikke først og fremst insektene jeg la merke til. Det var kantslåtten. Her hadde grunneieren åpenbart vært ute tidligere den samme dagen og slått kantgraset mellom åkeren og den kommunale bygdevegen.  Men der hvor jonsokblomen sto på sitt vakreste, hadde bonden løftet opp slåmaskinen og kjørt forbi. Partiene av jonsokblom og andre urter lyste som kunstverk i sommerdagen. Tanken slo meg straks: Smart kantslått. Selvsagt. Hvorfor kan ikke flere gjøre det sånn?

Hvorfor kantslått?

På gårdene rundt omkring var det kårkallen som hadde jobben med å gjøre kantslåtten. Målet var å utnytte alt graset på eiendommen til vinterfór for husdyra. Etter kantslåtten så det dessuten mer ryddig og respektabelt ut langs gårdsveiene. Slik er det nok fremdeles mange steder, men kantslåtten langs hovedvegene har også andre begrunnelser enn det rent estetiske.

Begrunnelser for kantslått i regi av Statens vegvesen kan oppsummeres slik:

• Trafikksikkerhet. Erfaring viser at det er færre påkjørsler av elg, rein og andre dyr der skogkanten og veien har god avstand. Der skolebarn fremdeles har en livsfarlig skolevei langs «hvitstripa», kan kantslått før skolestart ha noe betydning for sikkerheten.
• Utsikt og estetikk. Mye fin utsikt og synet av vakker natur forsvinner når veien blir en «grønn tunnell» (regionveisjef til Aftenposten).
• Øke fartsgrensene. Kantslåttens bredde har sammenheng med vegens standard og stedets fartsgrense. Når fartsgrensen økes vil anbefalt bredde på kantslåtten også øke.
• Hindre frøsetting hos uønskede og svartelistede planter, og hos hurtigvoksende «ugras» som grenser til dyrket mark. Begrense bruk av sprøyting og ugrasmidler. Men den nye praksisen med fórhøsting 3-5 ganger pr. sesong gjør at dette problemet ikke er så påtrengende lenger. Ugras får ikke tid til å vokse opp.
• Sikre artsrike vegkanter. Engpregete vegkanter anses som artsrike. Statens vegvesen har gjennomført noe kartlegging av artsrike vegkanter og inkludert dette hensynet i noen driftskontrakter for å sikre bedre skjøtsel av plantelivet (Statens vegvesens nettsider).
• Begunstige pollinatorer. De siste par årene er hensynet til pollinatorer også nevnt i sammenheng med kantslått i regi av Statens vegvesen. Denne problemstillingen er også nevnt i arbeidet med Nasjonal strategi for pollinatorer.

Kantklipp gjennomføres normalt en til to ganger pr. år (tidlig i juni og/eller bare i august), mens rydding av skog og kratt kan gjøres hvert 3.-5. år. For fartsgrense 80 km/t er normen kantklipp i 6 meters bredde, men klippebredden kan være mindre når vegkanten er ulendt eller vegen grenser til åker. Ved 50 km/t er klippebredden 4 meter som standard. Store trær, busker og rekkverk kan også redusere bredden. Gamle hule eiker er vernet ved lov og skal beskyttes. De skal ikke inngå i den generelle «kantklippen», men vurderes og skjøttes som enkelttrær (Kilde: SINTEF).

Uheldige konsekvenser av kanslått

Først må vi skille mellom den delen av kantslåtten som innebærer rydding av skog, trær og store busker, og den delen som gjelder slått av urtevegetasjon. Fjerning av skog og trær langs veiene har færre negative effekter for pollinatorene, når vi ser bort fra unødig fjerning av store seljetrær, lønn og andre betydelige nektarprodusenter. For insekter i sitt voksne stadium kan det ha betydelige positive effekter når det åpnes opp for mer lys og bedre vekstforhold for blomsterplanter der det tidligere har stått trær.  Men andre konsekvenser av kantslått kan definitivt være uheldige:

• Kantslått i juni har så godt som alltid negative konsekvenser for planter og insekter videre utover sommeren. Mye slik kantslått skjer i områder med moderat plantevekst (bildet ovenfor) og har liten eller ingen betydning for trafikksikkerheten. Skjøtsel av slåtteeng og andre prioriterte landskap innebærer aldri slått i juni, selv om det i beitesammenheng kan være interessant med tidlig aktivitet for enkelte plantearters vedkommende.
• Kantslått i august skjer på en tid med svært høy aktivitet av voksne pollinatorer på blomster langs vegkantene, som humler (spesielt hanner) , blomsterfluer, sommerfugler osv. Samtidig er dette en tid da plantene har sluttet å vokse, slik at det ikke spiller noen rolle for vegetasjonens høyde om slåtten utsettes til september.
• Insekt-massakre. Kantslått av engpreget vegkant i gråvær eller på natta, innebærer en total destruksjon av de insektene som har satt seg til for hvile. Insektene har slått av varmeproduksjonen og har ingen mulighet til å flytte unna. Slik kantslått er en ren massakre.
• Estetisk er mye av kantslåtten stygg og irriterende å se på, noe som ofte medfører reaksjoner fra publikum og i media. Fjerning av kratt og småtrær med visse typer redskap får dessuten vegkanten til å se vandalisert ut og lager skader som er synlige over flere år.
• Biomasse, inkludert grov spon, blir stort sett liggende igjen etter kantslått, og bidrar til gjødsling og endring av planteveksten. Dette står i motsetning til ønsket praksis ved skjøtsel av slåtteeng, myr og hei (utvalgte naturtyper) der fjerning av biomasse er et sentralt poeng.
• Fuglearter som gulspurv, munk og rødstrupe hekker ofte i tørrgraset og krattet langs veiene. Gjennom hele juni og deler av juli sitter slike fugleunger langs vegkantene. Disse «går i kverna» ved kantslått. Gulspurv er nå oppgradert til nær truet (NT) på Rødlista. Slått langs jernbanelinjer i hekketida er enda verre for gulspurven, som foretrekker åkerkanter og kanter langs jernbane.
• Visse blomsterarter som blåknapp Succisa pratensis og gullris Solidago virgaureae er helt sentrale nektarplanter for humlehanner og svært mange andre pollinatorer i tiden fra august og ut september. Insekter sitter i store mengder på disse plantene, som kan vokse i tette forekomster langs vegkantene. Mange sjeldne insektfunn er gjort på slike planter. Slike partier burde ikke slås før ved utgangen av september.

Hva innebærer Smart kantslått?

Forslaget om Smart kantslått er ikke bare et fiffig påfunn, men et resultat av systematiske observasjoner og takseringer av plante- og insektlivet langs vegkanter i Norge over mange år. Smart kantslått er en oppsummering av faktorer som kan gi en bedre måloppnåelse og mer miljø for pengene når det gjelder skjøtsel av det viktige artsmangfoldet langs norske vegkanter. Men hva innebærer Smart kantslått i praksis?

• Varierte natur- og leveområder. Behandle vegkantene i større grad som nyanserte og oppdelte habitater, og ikke som lange, ensartede strekninger. Variere slåttebredden mellom årene.
• Områdets helhet. Legge til grunn en analyse av det aktuelle områdets helhetlige betydning med hensyn til økosystemtjenester, naturverdier og artsmangfold.
• Spesielle kvaliteter. Legge til grunn en kunnskapsbase om spesifikke kvaliteter som sjeldne og rødlistede arter, forekomsten av viktige pollinatorer og sesongmessig interessante fenomener (som f.eks. vekstperioden for rød jonsokblom i Selbu i eksemplet ovenfor, eller vekstforholdene for høstbittersøte i eksemplet fra Brekken; bildet øverst på siden).
• Øke kompetanse og interesse. Instruere maskinførerne i hvordan de kan gjøre selvstendige vurderinger «der og da», slik at temporært verdifulle og estetiske planteforekomster kan få stå i fred. Inkludere maskinførere og entreprenører i forberedelser og gjennomføring av Smart kantslått, og på den måten skape interesse og glød i arbeidet for artsmangfoldet.
• Slå på varme dager. Så langt det er mulig av trafikkmessige hensyn, gjennomføre slått av urtevegetasjon i solrikt vær midt på dagen, slik at voksne insekter kan fly unna.
• En gang, sent på året. Så langt det er mulig, gjennomføre kantslått av eng og urter én gang i året, med tidligste start 1. september.
• Trær på vinteren. Så langt det er mulig, gjennomføre rydding av skog og kratt i vinterhalvåret, fra september til mars.
• Ikke bare eik. Botanisk kartlegging av store seljetrær og andre viktige nektarprodusenter, som behandles på lignende måte som gamle eiketrær.
• Biomasse. Så langt det er mulig, fjerne biomassen ved all kantslått.
• Uønskede arter. Behandle slått av svartelistede planter som lupin, parkslirekne, kanadagullris, kjempespringfrø og andre som en separat problemstilling, slik at dette hensynet ikke går ut over pleie av andre viktige nektarplanter med naturlig, lokal tilhørighet.
• Redusere kantslåtten. Generelt redusere all kantslått til det omfanget som er nødvendig for å nå de viktigste målsettingene. Her er det penger å spare. Parkmessige og «estetiske» hensyn bør i vår tid tones ned til fordel for biologisk mangfold. Stadig mer kantslått og fjerning av vegetasjon fremstår idag mer som «allerede avtalt med entreprenørene» enn som nyttige prosjekter.
• Dårlig redskap. Stanse bruken av uegnet redskap og maskiner som får kantskogen til å fremstå som ødelagt og «halvspist» (til allmennhetens store irritasjon).

Betydelig kompetanse i Statens vegvesen

Statens vegvesen har opparbeidet betydelig fagkompetanse på skjøtsel av vegetasjon langs vegkantene, og er ikke ukjent med mange av de punktene som her foreslås for Smart kantslått. For eksempel er det forlengst igangsatt botanisk kartlegging av vegkanter med høg artsrikdom, der skjøtsel bør være annerledes. Noen slike arealer får allerede tilpasset skjøtsel med slått bare i august (men som bør flyttes til september).

Etter en økning i forekomsten av kløverhumler i 2015, da entomologer og insektinteresserte slo alarm om effektene av kantslått, har Statens vegvesen endret tidspunkt for slått på Romerike for å ta vare på humlene. Spørsmålet er likevel om ikke de skisserte punktene for Smart kantslått kan gi et betydelig bedre resultat for rødlistede humler, både regionalt på Romerike og på bredere basis ellers i landet. Husk også at vår kunnskap om norske planter og pollinatorer fremdeles er ganske utilstrekkelig, og at skjøtselstiltak må ta hensyn til dette.

Hva med de øvrige kantklipperne?

Kantklipp i regi av Statens vegvesen finansieres over de samme hovedpostene som snøbrøyting og feiing, og kontraktene med entreprenørene inngås etter anbudsrunder. Kontraktene inngås gjerne for flere år, fordi utstyret er kostbart og utsettes for betydelig slitasje. Arbeidet gjennomføres etter detaljerte retningslinjer.

Men kantklipp utføres også av kommuner, grunneiere og privatpersoner, som ofte har ansvar for biologisk meget interessante forekomster uten selv å være klar over det. Mange av kommunenes småveier kan være rene oaser for blomster og pollinatorer. Prinsippene for Smart kantslått burde derfor gjøres gjeldende også for denne kategorien aktører. Lett tilgjengelige og allmenne retningslinjer burde derfor innføres ved rundskriv fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet til kommuner og grunneiere. Omforente prinsipper for Smart kantslått burde også inkluderes i arbeidet med den nasjonale strategiplanen for pollinerende insekter. Se egen artikkel her.

Referanser og relevante lenker

• Datakatalog for kantslått, SINTEF.
• Kantslått begrunnet i spredning av ugras. Prosjekt Statens vegvesen 2004-2008.
• Flerårig kantslått begrunnet i spredning av ugras. Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag.
• Kantslått begrunnet i artsrike vegkanter. Statens vegvesen.
• Kantslått begrunnet i trygghet for skolebarn, Kåfjord kommune, Troms.
• Vil ha slutt på unødig kantslått, MDG, Stjørdal.
• Avlyst kantslått på grunn av pengemangel. Todal, Surnadal kommune, Møre og Romsdal.
• Skader etter dårlig kantslått, Fredrikstad.
• Anbudsrunde kantslått, Bardu kommune, Troms.
• Klage til Statens vegvesen fra Norges Naturvernforbund på avvik i kantslåtten.
• Prioritert art (dragehode) rammet av kantslått i Ringsaker (NRK Hedmark og Oppland).
• Millionbøter for sprøyting av lokaliteter med dragehode i Ringsaker i 2013 (NRK Hedmark og Oppland).
• Begrunnelse av storstilt kantslått og skogrydding i Region Midt i 2009 (Statens vegvesen).
• Vegvesenet til kamp mot «grønne tunneller» (Aftenposten 2013).
• Statens vegvesens lærebok i drift og vedlikehold av veier (PDF (stor fil). Kap. 15.10 om kantslått).
• Miljødirektoratet om tidlig kantslått.
• Publikumsklage på kantslått (Hamar Arbeiderblad 2015).
• Publikumsklage på kantslått på Kjerringøy, Nordland (Avisa Nordland).
• Ski Venstre med utspill om kantslått (2015).
• Flest viltpåkjørsler i januar og ved høyere fart (NRK 13.01.2017).
• Artsrike vegkanter – metodeutvikling og evaluering av kartlegging i 2012.  Refereres som:  Larsen, B.H. & Gaarder, G. 2012. Artsrike vegkanter – metodeutvikling og evaluering
  av kartlegging i 2012 . Miljøfaglig Utredning, rapport 2012-40, ISBN 978-82-8138-615-0.

For videre lesning anbefales å google på søkeord som rødlistede humler – faggrunnlag – handlingsplan – kantslått – kløverhumle etc.

Fornuftige kommentarer og synspunkter kan bli gjengitt her. Skriv til tor.bollingmo(krøllalfa)brains.no. Vi skriver (krøllalfa) men mener @, for å redusere mengden automatisk spam.

Noen kommentarer:

Epost fra Jan Ingar Båtvik (14.01.2017)

Jeg leser ‘Humleskolen’ med interesse og oppslaget om kantslått, manglende hensyn, insektliv og argumenter for og imot blind og tankeløs slått langs våre veier. Mange flotte bilder og gode poenger her! Jeg savner imidlertid det relativt omfattende arbeidet som ble lagt ned på å registrere vegetasjon langs ulike typer veikant i Østfold omkring tusenårsskiftet (i Østfold ble det registrert 12 forskjellige typer!) der det gis anbefalinger om slåttetidspunkt og ideer om en mer fremtidsrettet og bevisst skjøtsel av de ulike veikanttypene. Her ble det også utpekt særskilt verdifulle veikanter med flere rødlistete arter som strekninger vi bør overvåke framover. Dette er utgitt i en rapport av Statens Vegvesen avd. Østfold. Her er mange av de synspunktene du nevner allerede tatt med. Rapporten burde vel således vært med i referanselisten da mange av synspunktene som nevnt allerede er beskrevet. Det fins også en del avisoppslag, mest lokalt, i ettertid om dette prosjektet, og om foredragene som ble holdt i ettertid, som riktignok begynner å bli noen år gamle, men som fortsatt har den samme aktualitet.

Båtvik, J. Ingar I., Monica Kristiansen & Bjørn Petter Løfall 2001. Veikanter i Østfold, verdier og skjøtsel. Sluttrapport fra prosjektet Skjøtsel av vegetasjon langs europa-, riks- og fylkesveier i Østfold. – Statens vegvesen Østfold i samarbeid med Fylkesmannen i Østfold, landbruksavd. og Østfold Botaniske Forening. Moss. 124 s. ISBN 82-7925-007-7.

Med vennlig hilsen Jan Ingar Båtvik, førstelektor Høgskolen i Østfold, leder Østfold Botaniske Forening.

Kommentar fra red.: Dette arbeidet ser meget relevant ut og vil bli bestilt til gjennomlesning. Det er også tankevekkende at det i praksis har skjedd såpass lite på de 15-16 årene som har gått siden utredningen.

Fra Atle Mjelde (på Facebook 14.01.2017)

I Sverige har det i et område vært opplæring av dem som driver med kantslått, og det med godt resultat. Så det er absolutt mulig å kunne lykkes med smart kantslått. Et litt spesielt problem eller rettere en utfordring ved blomsterenger langs vegene, er at dette også resulterer i unødig stor humledød. Dette oppstår særlig når man har blomstereng på begge sider av vegen og humlene flyr frem og tilbake over vegbanen. Dette kan man løse eller redusere ved å drive vekselslått for å minimalisere humlenes tendens til å fly frem og tilbake. Jeg støtter prosjekt «Smart Kantslått» og en nasjonal plan for opplæring og instrukser for de tusener av personer som driver kantslått for vegvesenet.

Kommentar fra red.: Takk for det Atle, jeg skrev faktisk et avsnitt om slik humledød som du nevner, men tok det bort fordi saken ble for lang. Kanskje jeg kan ta dette inn som en kommentar fra deg? (Atle klikket «Like»).

 

(Slutt).