Alle innlegg av admin

Krise for blåbær, tyttebær, krekling og røsslyng

Barfrosten gjennom den siste vinteren har ført til krise for mange av de viktigste lyngartene. Lyng som ikke har vært dekt av snø er helt brunsvidd og ødelagt. Det kan ta mange år før skadene er reparert. Hvis det kommer flere slike ekstremvintre på rad, kan landskapet bli påført store erosjonsskader. Tørre, kalde vintre med mye vind kan endre vegetasjonen på en måte som ingen hadde forutsett. I verste fall blir landskap med lynghei permanent forandret. Fortsett å lese Krise for blåbær, tyttebær, krekling og røsslyng

Det biologiske mangfoldets dag

Selv om Biomangfolddagen egentlig var den 22. mai 2014, gikk flere av arrangementene i tilknytning til dagen av stabelen den påfølgende helga. Det foregikk en rekke aktiviteter for små og store, med muligheter til å lære en masse om planter og dyr, og om hvor avhengige vi er av at naturen rundt oss faktisk fungerer. Både maten vi spiser og vannet vi drikker er avhengig av at naturen er mest mulig i orden. Det ble også satt fokus på  hva hver enkelt av oss kan gjøre for å hjelpe til med å ta vare på de verdiene som landskapet og artsmangfoldet representerer. Noen verdier i naturen kan være vanskelige å forstå og oppdage. Til og med arter som fremstår som direkte plagsomme og skadelige kan være veldig interessante og verdifulle å studere nærmere.

Av Tor Bollingmo.

Fortsett å lese Det biologiske mangfoldets dag

Bli med og skriv sommerfuglhistorie

Selv om du aldri før har studert detaljene på en sommerfugl, bør du gjøre det nå ved første anledning. For i disse dager skrives det norsk sommerfuglhistorie. Og du kan bli en av bidragsyterne. Den 22. april ble Norges aller første seljesommerfugl observert. Det viste seg ikke bare å bli dagsommerfuglart nummer 100 her i landet, men også et nytt kapittel i en enestående historie om innvandringen av en ny art både til Sverige og Norge.

Totalt 30 eksemplarer er kjent fra våren 2014 i Norge. Siste observasjon ble gjort 10. mai. Men nå er det helt stille igjen. Det må forventes at store mengder 2. generasjons seljesommerfugler blir klekt utpå sommeren både i Sverige og i Norge, og at flere observasjoner vil bli gjort fra rundt midten av juli.

Forfatter: Tor Bollingmo.

Fotos av seljesommerfugl: Vidar Gunnarsen. ©

Alle kjenner neslesommerfuglen. Den er blant våre vanligste sommerfugler og ofte den første som dukker opp om våren. Seljesommerfuglen ligner på en neslesommerfugl, men er betydelig større og litt blekere rødbrun. Mange kan ha problemer med å skille de to ved første øyekast. Men det er inntil sommerfuglen setter seg ned. Da åpenbarer det seg straks en rekke kjennetegn.

Fargen gir et hint

Seljesommerfuglen kan ha et vingespenn på opp mot 7 centimeter, og virker derfor påfallende stor ved første øyekast. Foto: Vidar Gunnarsen.
Seljesommerfuglen kan ha et vingespenn på opp mot 7 centimeter, og virker derfor påfallende stor ved første øyekast. Foto: Vidar Gunnarsen.

Seljesommerfuglen Nymphalis xanthomelas er stor, opptil rundt 7 centimeter mellom vingespissene, og har en kraftfull og duvende flukt. Den flyr ofte så fort at det er vanskelig å se de avgjørende detaljene før den lander. Men den blekt rødbrune eller brunoransje fargen i kombinasjon med størrelsen, gir ofte et hint om at dette ikke er en neslesommerfugl Nymphalis urticae. Neslesommerfuglen er mørkere, spesielt inn mot kroppen, mer kontrastrik og skarpere rødbrun (se foto senere). Fortsett å lese Bli med og skriv sommerfuglhistorie

Tok superbilde av barskoghumla

Roald Aas er en av de mange som har fattet interesse for humler etter at boken Norges humler ble publisert. Han har tydeligvis også fulgt oppfordringen om å ta bilder av humlene ute i naturen. Det skulle vise seg å gi gode resultater.

Søndag 27.april var Roald ute på en av sine mange vandringer i Bymarka utenfor Trondheim. Selv om det fremdeles lå snøflekker enkelte steder oppover i skogen, var blomstringen av hvitveis allerede kommet godt igang på solrike partier. Fra blomst til blomst i et slikt hvitveisfelt flyttet det seg en humledronning som ved første øyekast så ut til å være en ordinær trehumle Bombus hypnorum. Humla var opptatt med sitt og Roald fikk tatt flere bilder. Den oransjebrune pelsen på forkroppen og den hvitaktige bakenden tydet på at det var ei grei trehumle.

Taigahumle fotografert av Roald Aas.
Barskoghumle Bumbus cingulatus er til forveksling lik trehumla B. hypnorum, men er mye mer uvanlig. Det viktigste kjennetegnet er et diffust mørkt bånd tvers over den oransjebrune forkroppen, der trehumla er ensfarget. Foto: Roald Aas.

Men ved hjemkomst gjorde han nærmere studier i Norges humler, og fikk etter hvert mistanke om at dette kunne være noe annet. Både over vingefestene og midt på forkroppen var det tydelige spor av svarte hår. Tilsammen dannet disse hårene antydning til det mørke båndet som kjennetegner den langt mindre vanlige barskoghumla B. cingulatus. Dette måtte sjekkes nærmere. Fortsett å lese Tok superbilde av barskoghumla

Humleskolen under bygging

Nettstedet Humleskolen er akkurat nå under utvikling. Det er mange som har ventet på at Humleskolen skulle bli tilgjengelig. Spesielt de som har anskaffet boken «Norges humler med Humleskolen». Nå er vi endelig igang. Og vi er like spente som dere på hvor veien går videre. Hver dag vil bringe nye erfaringer og nyheter, og vi håper at Humleskolen blir et sted du besøker ofte for å finne siste nytt fra norsk natur.

Legg merke til at Humleskolen publiseres i et responsivt design. Det vil si at sidene og bildene automatisk tilpasser seg de kravene som mobiltelefoner og nettbrett har til visningen. Hvis du klikker på de enkelte bildene i artiklene, kan du se detaljene ekstra godt.

Vi håper du kommer til å sette pris på innholdet i Humleskolen.

Trehumla først ute

Trehumle på vier
Denne trehumla fant nektar på blomstrende vier i Ringve botaniske hage. Vierblomsten var en hunn, fordi den hadde røde arr og manglet de gule pollenknappene som hannvieren har.

Trehumla Bombus hypnorum er alltid blant de aller første humleartene om våren. Folk flest legger ofte merke til trehumla fordi den lever i tilknytning til hus og hytter. Dette er den humla som kommer krabbende langs hyttegulvet når du varmer opp hytta i påska eller pinsa. Onsdag 23. april 2014 fløy mer enn 10 unge dronninger av trehumle på blomstrende vier i Ringve botaniske hage i Trondheim.  En liten runde med fotoapparat og blits avslørte at trehumlene allerede samler pollen. Det betyr at de har funnet seg et sted å bo.

(Klikk på bildet for å se stor utgave).

Fortsett å lese Trehumla først ute

Starten har gått

Etter hvert kom april med varme også til områder utenfor Østlandet. På Vestlandet og i Trøndelag spratt temperaturen opp i mer enn 15 grader på 2. påskedag, og dermed var det full fart både på humler og bier.  I Ringve Botaniske Hage i Trondheim har seljetrærne blomstret en god stund allerede, men nå har også de forskjellige artene av vier satt store og fine blomster. Her kan både humler og honningbier finne mat straks de våkner etter vinteren.

Mandag 21. april fløy arter som markhumle Bombus pratorum, åkerhumle B. pascuorum, trehumle B. hypnorum, mork jordhumle B. terrestris og steinhumle B. lapidarius på Ringve. Men mest tallrik var honningbiene Apis mellifera, som ble spesielt tiltrukket av en vier som opprinnelig er kommet fra Nord-Amerika. Vierartene i den norske fjellheimen blomstrer først og fremst fra tiden rundt midten av mai eller i månedsskiftet mai / juni.

Honningbie på vierblomst.
Det varme været i påska satte fart på blomstringen hos vierbuskene i Ringve Botaniske Hage i Trondheim. Vierblomstene tilbyr både flytende og fast føde til bier og humler, i form av nektar som finnes helt inne ved blomsterstilken og pollen fra støvbærerne. Hårene på vierblomsten samler solvarme og holder blomsten varm. Foto: Tor Bollingmo.

Penger til humlene

Åkerhumle Bombus pascuorum hann på rødkløver.
Åkerhumla er den aller vanligste av humleartene i slåtteenga. Den er lett kjennelig på oransjebrun pels både på for- og bakkroppen. Rødkløveren har stor nytte av åkerhumla, fordi tunga hos denne humla er så lang at den når helt ned til bunnen av blomstens kronrør. Foto: Tor Bollingmo.

Norske humler,  sommerfugler og andre insekter og planter, nyter nå godt av myndighetenes satsing på stell av slåtteenger. Slåtteenger er frodige enger av gress og blomsterplanter som er avhengige av en årlig slått for at artene skal trives der. Når enga høstes bare en gang i året, gjerne meget sent på sommeren, vokser den opp like fin igjen neste sommer.  Fortsett å lese Penger til humlene