Støvete bier – viktige svar

Pollen fra bier og humler i gamle museumssamlinger har nå gitt forskerne svar på noen meget viktige spørsmål innen vern av truede arter. Til nå har man trodd at generelt vern og skjøtsel av naturlige tilholdssteder, gjerne kombinert med tilsåing av enkelte lokale villblomster, har vært det beste tiltaket for å hindre at sjeldne bier forsvinner. Nå viser det seg at dette ikke er tilstrekkelig. De artene av ville bier og humler som har gått sterkest tilbake, er helt avhengige av spesielle vertsplanter. Dette er nettopp de vertsplantene som også har gått sterkest tilbake.

Arbeider av mørk jordhumle Bombus terrestris på pipeløk. Foto: Tor Bollingmo.
Arbeider av mørk jordhumle Bombus terrestris på pipeløk. Foto: Tor Bollingmo.

I tillegg er det de bieartene som har senest flygetid og som lever av sent blomstrende planter, som er hardest rammet. Bestander av sjeldne villbier og humler må derfor beskyttes gjennom helt spesifikke tiltak med henblikk på den enkelte artens viktigste næringsplanter. Ifølge de nederlandske forskerne trengs det planting og skjøtsel av helt spesielle plantearter for å redde de sjeldneste biene.

Tekst og bilder: Tor Bollingmo ©. Publisert 10. desember 2014. 

Bildet øverst: En arbeider av mørk jordhumle Bombus terrestris med en diger klump pollen fra pipeløk på bakleggen. Foto: Tor Bollingmo ©.

Den 24. november publiserte en forskergruppe fra universitetet i Wageningen i Nederland en omfattende studie, der de brukte pollen fra bier i gamle museumssamlinger. Kartlegging av nøyaktig næringsvalg hos arter som er blitt sjeldne er meget vanskelig. Forskerne skrapte derfor omhyggelig pollenprøver fra bena og pelsen på 57 ulike arter humler og bier. Alle eksemplarene var samlet før 1950, altså fra tiden før mange villblomster ble rammet av det industrielle landbruket. Dermed fant de ut hvilke plantearter som tidligere var viktigst for de sterkest truede bieartene.

Begrenset tilgang på næring

Noen arter er generalister og finner næring på mange forskjellige typer planter. Andre er spesialister og vil gå tilbake i antall hvis næringsplanten forsvinner. Foto: Tor Bollingmo.
Noen arter er generalister og finner næring på mange forskjellige typer planter. Andre er spesialister og vil gå tilbake i antall hvis næringsplanten forsvinner. Her en hann av storjordbie Lasioglossum calceatum eller engjordbie L. albipes. Foto: Tor Bollingmo.

Studien viser at de bie- og humleartene som har gått sterkest tilbake, levde av de næringsplantene som også har gått sterkest tilbake. Nedgangen har dessuten vært sterkest blant de bieartene som har størst kropp. Store arter trenger mer energi enn små. Dette tyder på at mengden av næring også er en begrensende faktor for store arter.

Ekspertene har lenge antatt at bestemte landskapstyper og visse typer vegetasjon er viktigere enn andre for truede pollinatorer. Men sikker dokumentasjon har manglet. Nå har verdifulle museums-eksemplarer bidratt til å gi svaret.

Klikk på bildene for større utgaver.

 Vertsplantene bestemmer

Kløverhumla Bombus distinguendus (her en hann) er blant våre aller sterkest truede arter. Den alminnelige oppfatningen er at tilgangen på rødkløver er avgjørende for kløverhumla. Men rødkløver er ingen sjelden plante. Noen burde undersøke hva kløverhumler levde av i riktig gamle dager. Foto: Tor Bollingmo.
Kløverhumla Bombus distinguendus (her en hann) er blant våre aller sterkest truede arter. Den alminnelige oppfatningen er at tilgangen på rødkløver er avgjørende for kløverhumla. Men rødkløver er ingen sjelden plante. Noen burde undersøke hva kløverhumler levde av i riktig gamle dager. Foto: Tor Bollingmo.

– Vår studie viser en klar sammenheng mellom bestands-utvikling hos de enkelte bieartene og deres vertsplanter, sier forsknings-gruppens leder Jeroen Scheper på nettstedet til universitetet i Wageningen.

– Bestandsutviklingen hos vertsplanten bestemmer i stor grad trenden også hos den tilhørende biearten. Når bestandene av de foretrukne planteartene går ned, går også bestandene av tilhørende bier ned. Og når foretrukne næringsplanter blir vanligere, øker bestanden av bier tilsvarende. Arter av villbier som finner næringsplanter i dagens jordbrukslandskap, gjør det relativt bedre, mens bier som lever av villplanter går tilbake, sier Scheper.

 «These results highlight the species-specific nature of wild bee decline and indicate that mitigation strategies will only be effective if they target the specific host plants of declining species» (Fra studiens sammendrag).

Tidlige arter klarer seg bedre

Gruppen fant også at flygetid har stor betydning. Arter som er aktive tidlig på sesongen gjør det relativt bedre enn arter som først blir aktive senere på året. Dette skyldes trolig at vårplanter ikke har hatt samme tilbakegang som planter som blomstrer rundt midtsommer. Bienes kroppsstørrelse spiller også en rolle. Villbier kan ha ganske ulik kropsstørrelse. Store arter viser sterkere tilbakegang enn små arter. Store arter trenger mer mat og større tilgang på planter.

Bienes tilbakegang har direkte konsekvenser for verdens matproduksjon. Her en arbeider av tambie Apis mellifera. Foto: Tor Bollingmo.
Bienes tilbakegang har direkte konsekvenser for verdens matproduksjon. Her en arbeider av tambie Apis mellifera. Foto: Tor Bollingmo.

Tilbakegangen i bestandene av ville og tamme bier er en kilde til internasjonal bekymring i våre dager. Insektenes tilbakegang har direkte betydning for verdens matproduksjon. Årsakene til bienes tilbakegang har hittil i stor grad vært gjenstand for spekulasjon, og teoriene har vært mange. Endringene i jordbrukslandskapet, ødeleggelse av naturlige blomsterenger og bruk av sprøytemidler er ansett for å være blant de viktigste driverne. Den nederlandske studien viser at de bie- og humleartene som naturlig lever av planter i jordbrukets avlinger, blant annet kløver og lusern, faktisk er blant de som klarer seg best, i hvert fall i Nederland.

Tiltak må handle om spesielle planter

Den nederlandske forskergruppen konkluderer med at tiltak for å dempe tilbakegangen av sjeldne bier og humler bare vil være effektive dersom de gjenoppretter bestandene av de spesielle vertsplantene som betjener de sterkest truede bieartene. Avhengigheten mellom insekt og plante er et resultat av flere titalls millioner år med gjensidig påvirkning og evolusjon.

Sommerklima ikke viktig

Det er vanskelig å undersøke hvor spesialiserte villbier er i valg av næring. Pollen fra museumseksemplarer kan derfor gi viktige svar. Her en villbie på sveve. Foto: Tor Bollingmo.
Arter av bier som finner næringsplanter i dagens jordbrukslandskap, gjør det relativt bedre enn bier som lever av villplanter. Det er vanskelig å undersøke hvor spesialiserte villbier er i valg av næring. Pollen fra gamle museumseksemplarer kan derfor gi viktige svar. Her trolig en storjordbie Lasioglossum calceatum, eller en av artene albipes (engjordbie) eller fratellum (hagejordbie). Foto: Tor Bollingmo.

Overraskende tilleggsfunn var at faktorer som fleksibilitet i valg av næring (diet breadth), flygeperiodens lengde og endringer i sommerklimaet, ikke var viktig i forklaringen i vår tids nedgang i biebestandene.

Den nederlandske forskergruppens resultater har allerede vakt betydelig oppsikt og ble referert som et «Research Highlight» i siste utgave av Nature, som regnes blant de aller mest prestisjetunge tidsskriftene innen naturvitenskapene. Funnene kan få betydning for vern av sjeldne insektarter også i vårt land. Til nå har man regnet vern av naturlige habitater, villenger, vegkanter og tilsåing med generelle villblomster som tilstrekkelige tiltak.

De nye funnene tyder på at man nå må gjøre mer inngående studier av de enkelte bie- og humleartenes helt spesielle krav til næringsplanter.

Kilder

Abstract fra artikkelen i Proc. Nat. Acad. Sci. 2014 – 111 (49) 1755217557. Publisert 24. nov. 2014,

Omtale i Nature 516 (10)  04 Dec 2014. Opplysninger i teksten ovenfor er hentet fra papirutgaven.

Omtale på sidene til Univ. Wageningen. Benyttet i teksten overfor.

Omtale i Global Agriculture.

Omtale på Bee Care.

Takk

Takk til Dag. O. Bollingmo for hjelp med det bibliotektekniske, og til Frode Ødegård for bestemming av jordbiene Lasioglossum på to av bildene.

Fornuftige kommentarer og synspunkter på denne artikkelen kan gjengis her. Send ditt bidrag til tor.bollingmo(krøllalfa)brains.no.

(Vi bruker (krøllalfa) for å redusere mengden automatisk spam).