Mye færre humler i kystlyngheia

IMG_9860edVinteren 2013/14 tørket store deler av den urgamle kystlyngheia ut. Denne vinteren var den tørreste som noensinne var målt flere steder i Midt-Norge, og førte blant annet til flere dramatiske lyngbranner på Trøndelagskysten. Selv om lyngplantene nå har begynt å lage nye, grønne skudd langs kantene av lyngtuene, domineres utviklingen av flere dramatiske tendenser. For det første skjer den nye veksten  svært langsomt, slik at en fullstendig fornyelse av lyngheia vil ta minst 5-6 år. For det andre rykker hurtigvoksende gress og urter inn i landskapet med rekordfart, slik at lynghei uten skjøtsel aldri vil bli den samme igjen. Observasjoner i Froan naturreservat på Frøya sist helg viser dessuten at konsekvensene for de kystlevende humlene allerede er meget betydelige, på grunn av manglende blomstring på røsslyng forrige høst. Akkurat slik vi forutså for et år siden.

Tekst og foto: Tor Bollingmo. Publisert 20. juli 2015.

Lyngen på Frøya er fremdeles helt grå

Tiriltunge er en nektarrik og forræderisk vakker blomsterplante, fordi den binder nitrogen direkte fra luft til jord. Røslyngen tåler slik ekstra nitrogen dårlig, og taper i konkurransen med hurtigvoksende urter og gress. Foto: Tor Bollingmo.
Tiriltunge er en nektarrik og forræderisk vakker blomsterplante, fordi den binder nitrogen direkte fra luft til jord. Røslyng tåler slik ekstra nitrogen dårlig, og taper dermed i konkurransen med hurtigvoksende urter og gress. Foto: Tor Bollingmo.

Alle som ferdes ute i øyene på Trøndelagskysten nå i juli, blir slått av den utrolige blomsterprakten.  Ved bebyggelse, langs vegkantene og ute på holmer og skjær, bugner det i gult, hvitt, rødt og blått. De mest dominerende blomsterplantene er tiriltunge, balderbrå, stemor, kystbergknapp, bitterbergknapp, skogstorkenebb, jonsokblom, småengkall, fjørekoll, vendelrot og mange andre. Landskapet er en fryd for øyet og som naturfotograf finner man postkortmotiv samme hvor man snur seg. Og her burde det være mat nok både for humler og andre insekter. Men det er det ikke.

Klikk på bildet for stor utgave.

Inne på selve Frøya (her fra Dyrøy-området) er den mer enn halvmeter høye røsslyngheia fremdeles helt grå. De grønne partiene er hovedsakelig gress, vier og andre arter som rykker inn der sollyset når bakken. Foto: Tor Bollingmo.
Inne på selve Frøya (her fra Dyrøy-området 17. juli 2015) er den mer enn halvmeter høye røsslyngheia fremdeles helt grå. De grønne partiene er både ny røsslyng, gress, vier og planter som rykker inn der sollyset kommer til. Foto: Tor Bollingmo.

For de fleste av de viktigste humle- og bieartene på kysten er blomstringen hos røsslyng i august helt avgjørende for produksjonen av nye hunner og hanner. Gjennom første del av sommeren har humlene bygget opp sine samfunn av flittige arbeidere. Bare den siste, store innspurten gjenstår. Men fra siste del av juli har de fargerike teppene av blomsterplanter stort sett blomstret ned, og røsslyngen er den viktigste kilden til energi for yngelproduksjonen. Uten røsslyngblomster må humlene basere seg på gullris, noen sent blomstrende kløver- og erteplanter, og hageblomster. Jo lenger ut på kysten man kommer, desto færre nektarplanter er tilgjengelig for humlene på sensommeren. Uten røsslyng finner humlene lite mat i siste del av sesongen, og produksjonen av neste års dronninger kollapser.

Voldsom nedgang i antall dronninger

Balderbrå vokser i store mengder til langt ut på høsten, men har ingen verdi som nektarkilde for humlene. Motiv fra Gjæsingen, Frøya 11. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.
Balderbrå vokser i store mengder ute i Froan til langt ut på høsten, men har ingen verdi som nektarkilde for humlene. Motiv fra Gjæsingen, Frøya, 11. juli 2015. Foto: Tor Bollingmo.

En taksering (systematisk opptellig) av humler på Valøya og Gjæsingen i Froan naturreservat, Frøya kommune den 28.-29. juni 2014, ga 44 dronninger av 4 arter. Hele 27 var kysthumle Bombus muscorum og 7 var kragejordhumle B. magnus. De øvrige var 8 uidentifiserte humler (i flukt), en kilejordhumle B. cryptarum og en åkerhumle B. pascuorum.  Næringsplanter var hovedsakelig tiriltunge, noe rødkløver, vendelrot, grasløk, småengkall og fuglevikke.

En tilsvarende taksering den 11.-12. juli 2015 ga bare seks humler, alle kysthumler på tiriltunge. Dette er en nedgang på 86 prosent fra 2014 til 2015. Begge takseringene ble gjort i varmt vær med lite vind. Selv om tallene ikke er direkte sammenlignbare, fordi 2014 hadde en ekstremt varm forsommer og takseringene ikke er gjort på nøyaktig samme tidspunkt, gjenspeiler de et hovedinntrykk. Bestandene av humler er kraftig redusert. Dette er helt i tråd med den prognosen vi publiserte for et år siden, og lett å forklare med totalt fravær av blomstring på røsslyng sensommeren 2014. Manglende tilgang på nektar førte til svikt i produksjonen av nye dronninger.

Mange økologiske konsekvenser

Røsslyngplantene er iferd med å danne nye, grønne skudd. Men utviklingen går langsomt. Foto: Tor Bollingmo.
Røsslyngplantene er iferd med å danne nye, grønne skudd. Men utviklingen går langsomt. Foto: Tor Bollingmo.

Fenomenet rammer også birøktere langs kysten av hele Midt-Norge, som ikke har mulighet til å høste de mange tonn med lynghonning som de har lange tradisjoner for å gjøre. Fenomenet rammer i tillegg villbier og andre insekter både direkte og indirekte. Den indirekte effekten oppstår som resultat av økt konkurranse om den gjenværende næringen på andre nektarplanter som kløverarter og gullris. De økologiske konsekvensene for insektene av svikt i røsslyngblomstringen er noe vi helt mangler kunnskap om.

Hverken sau eller lyngbrenning

Sauebeite og lyngbrenning er nødvendige tiltak for å holde den gamle røsslyngheia ved like. Foto: Tor Bollingmo.
Sauebeite og lyngbrenning er nødvendige tiltak for å holde den gamle røsslyngheia ved like. Foto: Tor Bollingmo.

Vegetasjonen på de fuglerike øyene i Froan naturreservat er blitt betydelig høyere de siste årene, etter at sauebeitet har opphørt både på Gjæsingen og Sauøya. Dette saueholdet foregikk på gammelmåten, der sauene med jevne mellomrom ble flyttet fra den ene øya til den neste med båt (såkalt saulørje). Deler av lyngheia ble også jevnlig brent. Nå har gras og urtevegetasjon skutt i været, og treslag som rogn og furu har små ungplanter stående over alt. Noen av dem har vokst en meter på to år. I løpet av et par tiår vil vegetasjonen komme til å endre seg ganske betydelig. Dette får konsekvenser for fuglelivet som vi allerede aner begynnelsen på.

Kysten har vært et kulturlandskap

Kysten har vært et kulturlandskap. Nå gror de gamle sauebeitene igjen. Sist vinter bodde det to mennesker på Gjæsingen. Fra å være et fiskevær er det blitt et tilholdssted i helger og ferier. Foto: Tor Bollingmo.
Kysten har vært et kulturlandskap. Nå gror de gamle sauebeitene igjen. Sist vinter bodde det to mennesker på Gjæsingen. Fra å være et fiskevær er det blitt et tilholdssted for etterkommere i helger og ferier. Foto: Tor Bollingmo.

Froan er et viktig hekkeområde for arter som sildemåke, gråmåke, rødnebbterne og andre. Ytre Emåsvær vest av Gjæsingen har vært en siste skanse for nordlig sildemåke Larus fuscus fuscus, en underart som lenge har vært regnet som truet i Norge. Emåsværet hadde sauebeite til like etter tusenårsskiftet, slik at vegetasjonen ble holdt kort og gunstig for sildemåkene. Nå er graset høyt og frodig, og antall hekkende sildemåker er på rask retur. Mer vegetasjon vil utvilsomt være gunstig for noen arter og mindre gunstig for andre. Men det er et paradoks at nettopp verneområdene i Froan blir så sterkt påvirket av menneskelig fraflytting. Dette er et fenomen vi ser langs hele kysten. Det meste av det gamle kystlandskapet har vært et kulturlandskap som har formet både flora og fauna. Nå er dette i rask endring.

Kilder og lenker

Miljøstatus kystlynghei.

Faggrunnlag for kystlynghei.

Kystlyngheiene i Norge – kunnskapsstatus og beskrivelse av 23 referanseområder.

Naturtyper i klimatilpasningsarbeid. 

Fornuftige kommentarer til denne saken kan gjengis her. Send epost til tor.bollingmo(a)brains.no.