Den ekte tyvhumla har fått navnet fordi den stjeler nektar ved å bite hull i blomsten hos tyrihjelm. Nå viser fotomateriale som er samlet av Humleskolen at også flere andre humler regulært opptrer som tyvhumler, på en rekke blomsterarter. Spesielt interessant er det at mørk jordhumle opptrer som nektartyv på rødkløver, noe som fra før er kjent både fra utlandet og her til lands. Det kan gi en forklaring på hvorfor rødkløver blir dårligere pollinert når det er mye mørk jordhumle i området. Men at lys jordhumle, kilejordhumle og til og med hagehumle kan opptre som nektartyver, har ikke vært kjent tidligere.
Av Tor Bollingmo (tekst og fotos). Publisert 05.12.2016.
Bildet øverst: Mørk jordhumle Bombus terrestris tatt på fersk gjerning i rødkløver Trifolium pratense. I stedet for å føre tunga ned gjennom enkeltblomstenes kronrør og dermed bidra til pollineringen, stikker den hodet ned mellom blomstene og biter hull på kronrørets basis. På den måten får den korttungede humla lettere tak i rødkløverens nektar. På et kronrør til høyre for humla er det bitt hull slik at vi skimter den lyse stilken av en støvbærer inne i blomsten. Foto: Tor Bollingmo.
Langtungede humler kan ha en fordel
To av våre aller vanligste humler regnes blant de såkalt langtungede humlene. Det er åkerhumle Bombus pascuorum (bildet) og hagehumle B. hortorum. Begge disse er blant de viktigste pollinatorene på rødkløver, som er en viktig plante i landbruket. I tillegg regnes også to av våre sjeldneste humlearter blant de langtungede. Det er kløverhumle B. distinguendus og slåttehumle B. subterraneus.
Den aller mest langtungede og spesialiserte arten er lushatthumla B. consobrinus (bildet) som nesten utelukkende søker næring på tyrihjelm Aconitum lycoctonum (lushatt) . De to artene er gjensidig tilpasset hverandre gjennom evolusjon som har pågått over mange millioner år. Lushatthumla har så lang tunge at den ikke tar seg bryet med å rulle den inn når den flyr mellom blomstene.
Men lushatthumla har en konkurrent. Det er tyvhumla Bombus wurfleini. Den er svært korttunget og har spesialisert seg på å «stjele» tyrihjelmens nektar ved å bite hull på toppen av blomsten, der blomstens nektarium sitter på innsiden. På den måten bidrar ikke tyvhumla til pollineringen av blomsten, og må kunne betegnes som en snylter.
Ved fotografering av humler ute i naturen får vi gode øyeblikksbilder av hva humlene holder på med. Ved å studere bildene i ettertid, er det mulig å oppdage detaljer som ikke så lett lar seg observere når humlene raskt flytter seg fra blomst til blomst. En slik gjennomgang av bilder fra de siste årene har avslørt helt nye «syndere» når det gjelder tyveri av nektar fra blomster med lange kronrør.
En serie bilder fra Selbu i Sør-Trøndelag i begynnelsen av juni 2016, viser en dronning av lys jordhumle Bombus lucorum som flyr fra blomst til blomst og biter hull på basis av blomstene hos rød jonsokblom Silene dioica . Hullene går tvers gjennom både begerblad og basis av kronrøret (bildet). Delvis benytter humla seg av hull som er åpnet tidligere, kanskje av andre humler, og delvis lager hun nye hull selv. Observasjoner fra Trøndelag og Trondheimsområdet de siste årene viser at lys jordhumle regulært biter hull på blomster av syrin Syringa vulgaris, rødkløver og flere arter innen leppeblomstfamilien Lamiaceae.
En annen bildeserie fra Tufsingdal i Os kommune nord i Hedmark 17. august 2015, viser en dronning som trolig er kilejordhumle B. cryptarum som henter nektar fra en hagevariant av en stor leppeblomst. Her var kronrørene helt istykkerbitt etter alle humlebesøkene. Det litt reduserte og bleke kragebåndet med en tydelig S-formet svart kile foran vingefestet (bildet), antyder at dette er kilejordhumle og ikke lys jordhumle.
En enda mer overraskende nektartyv ble avslørt i Ringve botaniske hage 3. august 2016, da en stor arbeider av hagehumle ble fotografert mens den stjal nektar fra blomster av vanlig såpeurt Saponaria officinalis (bildet). Som en av våre mest langtungede humler er hagehumla i stand til å hente nektar på normal måte fra det aller meste av hageplanter. Men det kan tenkes at humla hadde oppdaget de fine hullene som andre humler hadde laget, mest sannsynlig mørk jordhumle, og dermed lært seg å hente nektar på en lettere måte. Slike «sekundære nektartyver» finnes det flere av, blant annet honningbier.
Honningbier Apis mellifera er de som oftest utnytter de mulighetene som slike bitehull gir. En serie fotos fra Ringve botaniske hage 1. juli 2016 viser honningbier som stjeler nektar gjennom hull på kronrørene hos valurt Symphytum officinale. Disse hullene var laget av mørke jordhumler som var i aktivitet samtidig som biene. Hver eneste moden blomst på denne store planten hadde slike bitehull. Det vil si at pollineringen sviktet så godt som fullstendig for denne plantens vedkommende.
Rødkløver har mange gode egenskaper som gjør den til en viktig plante i landbruket, spesielt i forbindelse med grasproduksjon. Derfor er etterspørselen stor etter gode frø av rødkløver. Men produsentene i Sør-Norge klarer ikke å levere nok slike frø, blant annet fordi pollineringen av plantene ofte er dårlig. Flere undersøkelser har vist at pollinering av rødkløver blir betydelig dårligere når det er mye mørk jordhumle i området. Delvis har forskerne konkludert med at den tallrike jordhumla utkonkurrerer andre og langtungede humler i jakten på nektar. Men det er bare halve sannheten. Den unnlater også konsekvent å pollinere kløverblomstene.
Mørk jordhumle har hatt en naturlig utbredelse på Østlandet gjennom hele 1900-tallet. Men import av denne arten til pollinering av tomatblomster i drivhus har ført til spredning av flere mer sydlige former av arten. Disse nye variantene har bidratt til en spredning av mørk jordhumle nordover i Norge, og arten er nå vanlig langs kysten og innover i lavlandet helt opp til Helgeland. Import av terrestris er nå forbudt på grunn av faren for spredning av biesykdommer, men skaden har allerede skjedd. I hvert fall når det gjelder pollinering av rødkløver. Mørk jordhumle er svært konkurransedyktig, blant annet fordi den er istand til å opptre som nektartyv på et høyt antall hageblomster i bebygde områder.
Flere av de velmente tiltakene som er iverksatt av entusiaster, hagelag og foreninger for å styrke antall pollinerende insekter i byer og villaområder, bidrar til utplanting av plantearter som i første rekke styrker bestandene av honningbier og mørk jordhumle. For eksempel utplanting av lavendel Lavandula angustifolia, isop Hyssopus officinalis og diverse mynter Mentha og Acinos. Dette er et problem som bør gjennomgås på nytt, slik at tiltak for pollinatorer i størst mulig grad kommer naturlig forekommende pollinatorer til gode. Slik utplanting bør ikke forekomme i områder med sjeldne og truede insektarter uten at det er gjort en grundig vurdering på forhånd.
Glemt materiale
En morsom film som naturfilmeren Even Tjørve produserte for NRK i 1991, viser flere nektartyver som har gått humleekspertene hus forbi. Blant annet lys jordhumle på valurt, honningbier på lintorskemunn, tyvhumle på rød jonsokblom, markhumle B. pratorum på marimjelle og flere andre humlearter på storengkall. Lenke til filmen nedenfor.
Referanser og lenker
Fornuftige kommentarer og tillegg til denne artikkelen kan bli gjengitt her. Skriv til tor.bollingmo(alfakrøll)brains.no.
Flott bilde av tyvaktig gresshumle (06.12.2016)
Berit Nyrud, Oslo, har sendt oss et flott bilde av en gresshumle B. ruderarius hann som er iferd med å stjele nektar fra en hageform av tyrihjelm, og plusser dermed nok en humleart til listen over tyvaktige humler.