Kløverhumla Bombus distinguendus må nå regnes blant Norges aller sjeldneste arter. Etter en dårlig humlesommer på Østlandet i 2018 er situasjonen kanskje mer kritisk enn noen gang. Trondheim kommune satte for et år siden i gang et arbeid for å forsøke å bygge opp igjen den isolerte bestanden av kløverhumle nord for Dovre. Det finnes rester av en slik bestand langs sørøstsiden av Trondheimsfjorden. Arbeidet ledes av Miljøenheten i kommunen og støttes av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Trøndelag. Kommunen har fått utarbeidet en omfattende rapport med analyse av gamle funnsteder fra 1980- og 1990-tallet, som viser at det kan være mulig å restaurere de tidligere leveområdene for kløverhumle i Trondheim.
Av Tor Bollingmo (tekst, fotos og tegning). Publisert 16.01.2019. Tegning øverst på siden: Dronning av kløverhumle har bygget en vokskrukke og fylt den med honning, og samlet en stor klump pollen som den har lagt egg på. Så har den lagt seg over pollenklumpen for å ruge på eggene.
En økonomisk viktig art
Kløverhumla Bombus distinguendus er en stor og lett kjennelig humleart med kort, tett og fløyelsaktig gul pels. Grunnfargen er gullgul til brungul med et markert svart bånd mellom vingefestene. Behåringen på undersiden er oftest svart med innslag av gulhvite hår. Kløverhumla regnes som en av våre vakreste og mest attraktive humlearter, og har stor økonomisk betydning som pollinator på planter i erteblomstfamilien Fabaceae (Leguminosae).
Erteblomstfamilien regnes globalt som den tredje største plantefamilien med nær 20 000 arter. Men også den økonomisk viktigste nest etter grasfamilien Poaceae (inkl. kornplantene). Erteblomstene har meget stor betydning for verdens produksjon av karbohydrater og proteiner. Som pollinator på kløverplanter regnes kløverhumla derfor som en svært viktig pollinator i landbruket og som en potensielt vesentlig faktor i den norske naturens økosystemtjenester. Problemet er bare at den snart er helt borte.
Kan bli oppgradert til kritisk truet
Kløverhumla ble oppført i kategorien EN – sterkt truet på Rødlista både i 2015 og 2018 (Artsdatabanken). Denne kategorien innebærer at arten har svært høy risiko for å dø ut. Dette er den nest sterkeste kategorien med hensyn til en arts grad av truethet. Den sterkeste kategorien er CR – kritisk truet, arter med ekstremt høy risiko for å dø ut. Med en svært krevende sesong for humlene sommeren 2018 (se artikkelen om 2018-sesongen her, kan den skjøre bestanden ha fått en ordentlig knekk. Spørsmålet er nå om kløverhumla ved neste anledning bør få status som kritisk truet. Etter vår mening bør den det.
Kløverhumla regnes i dag som truet i det meste av sitt utbredelsesområde, for eksempel i Tyskland, Irland og Skottland (EN). I Nederland og England regnes den som utryddet, men er gjenstand for kostbare prosjekter med reetablering.
I Sverige har den status som NT (near threatened) men den svenske Artdatabanken skriver følgende: «Klöverhumlan följer odlingslandskapets utbredning i hela landet. Den är väl representerad i äldre insektsamlingar från 1940–50-talen och tycks ha förekommit relativt frekvent överallt i odlingsbygden fram till 1960-talet. Det vittnar också flera inventeringar från Mellansverige under denna tid om. Därefter har arten uppvisat en markant nedgång och tycks ha försvunnit från flera landskap. Denna negativa trend har varit särskilt tydlig i de större slättlandskapen i Sverige och trenden är likartad även i övriga länder i Västeuropa. I nordvästra Skåne påträffades den fortfarande på flera platser under 1970-talet, men har trots eftersök inte kunnat uppbringas under de senaste årtiondena. Den sydsvenska populationen får anses som mycket nära ett totalt försvinnande».
De viktigste negative faktorene på stor skala regnes for å være intensivert jordbruk (monokulturer og intensivert høsting som hindrer frøsetting hos kløverplanter), nedlegging av småskala jordbruk i glisne områder, bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel, gjengroing, økt næringsaktivitet (arealbruk) og endret makro- og mikroklima (hurtig voksende planter utkonkurrerer erteplantene). Resultatet er små og fragmenterte humlebestander som over tid ikke klarer seg.
Hadde vid utbredelse på Østlandet
Takket være den monumentale gjennomgangen Astrid Løken gjorde av de skandinaviske humlenes systematikk og forekomst (Løken 1973), vet vi en hel del om kløverhumlas tidligere forekomst. Arten har tidligere hatt en ganske vid utbredelse i det sørøstlige Norge opp til Trøndelag. Tyngdepunktet av norske funn ligger på Østlandet, opp langs Mjøsa og Gudbrandsdalen til Dovrefjell og Trøndelag. I tillegg fantes en separat bestand i Rogaland, som i dag er helt borte. De mer høyereliggende funnene fra Sel, Dovre og øvre del av Gudbrandsdalen er dokumentert ved eksemplarer som oppbevares ved Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. Om kløverhumlas tidligere forekomst i Norge skriver Løken (1973):
«Wide, local distribution in south-eastern lowlands and sporadically recorded in adjacent subalpine valleys. Also observed in the lowlands north of the mountainous massive, viz. in the inner districts of Sør-Trøndelag, and Nord-Trøndelag north to nearly 64º 20´N. It is uncertain whether an isolated population on the southwestern coast, i.e. in Rogaland still exist. The frequency is nowhere high». Løken gjennomgikk hele det skandinaviske museumsmaterialet av kløverhumler og fant i alt 162 eksemplarer.
Korridor fra Sverige over til Trøndelag?
Løken diskuterte også mulig opprinnelse til den mer isolerte forekomsten ved Trondheimsfjorden og antydet en korridor inn fra Sverige: «The northernmost record in Norway, i.e. on the southern side of Trondheimsfjord and in Snåsa further north, may indicate an invasion from Sweden through east-west-directed passages in the gap between the southern and the northern part of the mountain chain. Single finds at the southern and northern fringe of Dovrefjell, i.e. in Oppland: Dovre and Sør-Trøndelag: Oppdal, do not, however, exclude the possibility that B. distinguendus may pass the mountainous plateu, altitude about 1000 m».
Fra 2012 lærte flere å artsbestemme humler
Etter at kunnskapen om de norske humlene ble gjort mer allment tilgjengelig (Bollingmo 2012) har en rekke observatører vært på spesiell utkikk etter denne meget attraktive insektarten. Slike observasjoner blir i det alt vesentlige innrapportert på Artsobservasjoner.no. Det er beskrivende at ingen funn av kløverhumle ble innrapportert i perioden 2000 – 2012, mens antall funn økte kraftig fra 2015 (Tabell 1). Da hadde flere lært å bestemme arten sikkert. Det høye antallet rapporter i årene 2015 – 2017 skyldes i første rekke et målrettet, nasjonalt kartleggingsprosjekt for våre sjeldneste humler, ledet av Fylkesmannen i Akershus.
Tabell 1. Antall funn av kløverhumle innmeldt på Artsobservasjoner i årene 2013 – 2018. Ak = Akershus, Tø = Trøndelag, Os = Oslo, He = Hedmark.
År Antall rapporter Individer Fylker
2018 5 5 Ak
2017 13 15 Ak, Tø
2016 27 46 Ak, Tø, Os
2015 78 143 Ak, Tø, He
2014 1 1 Tø
2013 2 6 Tø
Trøndelag
I løpet av årene 2013 – 2018 er 15 rapporter av 20 eksemplarer lagt inn fra Trøndelag, fra lokalitetene Rinnleiret (10 rapporter / 15 eksemplarer), Fiborgtangen (2 / 2), Levanger (2 / 2) og Stjørdal (1 / 1). I tillegg finnes en observasjon av ett eksemplar (en arbeider) fra Grilstad gård øst i Trondheim 18. juli 2016 (Kjell Larsen pers. medd.) som foreløpig ikke ligger inne på Artsobservasjoner.
1980- og 1990-tallet
Forfatteren innledet sitt arbeid med de norske humlene i Oslo i 1982. Allerede året etter ble de første observasjonene av kløverhumle gjort i Trondheim (Tab. 2). I løpet av de neste årene ble det gjort en rekke funn, uten at det ble gjennomført takseringer for å finne akkurat denne spesielle arten. Ingen ting på denne tiden tilsa at kløverhumla skulle være sjelden eller truet. Flere av eksemplarene ble innsamlet og står i privat samling. Heldigvis var rutinene i felt gode.
Ved samtlige observasjoner er det gjort nøyaktige nedtegnelser i feltjournalen, slik at det i dag er mulig å gå detaljert tilbake i materialet. Den rapporten som ble levert til Trondheim kommune høsten 2018 inneholder for første gang en fullstendig oversikt over registrerte kløverhumler i Trøndelag og Trondheim på 1980- og 1990-tallet. Tross en betydelig økning i antall årlige takseringer av insekter i disse områdene de senere årene, er det ikke påvist kløverhumler i Trondheim kommune etter 1999, med unntak av Kjell Larsens ene foto av en arbeider på Grilstad i 2016.
Tabell 2. Samtlige av forfatterens registreringer av kløverhumle i Trøndelag og Trondheim fra 1983 til årtusenskiftet, med angivelse av kaste og næringsplante.
| kaste | ||||||
| dato | lokalitet | hunn | arb. | hann | antall | plante |
| 15.06.1983 | St.Hansh. | 2 | 2 | gjerdevikke | ||
| 26.05.1984 | Hørløcks veg | 2 | 2 | løvetann | ||
| 04.06.1984 | Strindheim | 1 | 1 | kornblomst | ||
| 04.07.1984 | Hørløcks veg | 2 | 2 | fuglevikke og rødkløver | ||
| 06.07.1984 | Hørløcks veg | 12 | 12 | fuglevikke | ||
| 08.07.1984 | Hørløcks veg | 1 | 6 | 7 | fuglevikke | |
| 09.07.1984 | Hørløcks veg | 5 | 5 | fuglevikke | ||
| 09.07.1984 | Tautra | 1 | 1 | fuglevikke | ||
| 13.07.1984 | Tautra | 3 | 3 | fuglevikke | ||
| 09.08.1984 | Hørløcks veg | 1 | 1 | rødkløver | ||
| 04.08.1985 | Hørløcks veg | 2 | 1 | 3 | rødkløver | |
| 08.08.1985 | Hørløcks veg | 6 | 5 | 11 | rødkløver | |
| 07.07.1986 | Hørløcks veg | 1 | 1 | 2 | rødkløver | |
| 23.07.1988 | Hørløcks veg | 1 | 1 | 1 | 3 | rødkløver og fuglevikke |
| 06.07.1990 | Hørløcks veg | 3 | 3 | fuglevikke | ||
| 24.07.1991 | Flakklandet | 1 | 9 | 10 | ukjent | |
| 11.06.1992 | Hørløcks veg | 1 | 1 | gulflatbelg og fuglevikke | ||
| 29.06.1993 | Strindheim | 1 | 1 | kornblomst | ||
| 09.07.1999 | Gaulosen | 2 | 2 | rødkløver | ||
| sum | 13 | 51 | 8 | 72 | ||
Disse observasjonene bekrefter at kløverhumler har sterke preferanser med hensyn til hvilke blomster de oppsøker for pollen og nektar. Tab. 3 viser antall individer (uavhengig av kaste) som ble observert på de seks påviste næringsplantene. Det er sterk overvekt av besøk på erteblomster, spesielt fuglevikke og rødkløver.
Tab. 3. Antall individer av kløverhumle (uavhengig av kaste) på seks påviste næringsplanter. Samme materiale som i Tab. 2. De 10 individene med ukjent plantevalg gjelder ca. 10 individer i forbindelse med funn av et bol av kløverhumle på Flakklandet på Byneset i 1991.
Næringsplanter Antall
Fuglevikke 34
Rødkløver 21
Gjerdevikke 2
Gulflatbelg 1
Løvetann 2
Kornblomst 2
Ukjent 10
Sum 72
Et ambisiøst men viktig prosjekt
Kløverhumla er ennå ikke en prioritert art i naturforvaltningen, selv om en rapport fra Fylkesmannen i Akershus i 2016 sterkt anbefalte en slik status (Røsok m.fl. 2016). For andre prioriterte arter er det satt inn meget betydelige ressurser for å hindre total utdøing. Gode eksempler på omfattende slik ressursbruk er fjellreven og de store rovdyrene. Kløverhumla er av minst like stor positiv økonomisk betydning både på grunn av sin rolle som pollinator av økonomisk viktige planter og som element i jordbrukslandskapets økologi. Den bør derfor snarest løftes opp som prioritert art sammen med flere andre sterkt truede norske pollinatorer.
Den omfattende rapporten som er utarbeidet for Trondheim kommune foreslår at et reetableringsprosjekt for kløverhumle legges opp som to tiltaksplaner med forskjellig tidshorisont og ulikt geografisk omfang:
- Et geografisk avgrenset prosjekt i regi av Trondheim kommune med kortere tidshorisont (i første omgang 3 år), med hovedvekt på restaurering av et sammenhengende areal som gjennom korridorer forbinder de tidligere funnlokalitetene for kløverhumle.
- Et mer omfattende prosjekt over kommunegrensene, med lengre tidshorisont (permanent) som tar for seg hele det potensielle leveområdet for kløverhumle og andre ville pollinerende insekter i jordbrukslandskapet langs Trondheimsfjorden, fra Melhus og Trondheim via Malvik, Selbu, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal og innover på det øvrige Innherred.
Et vanskelig og langsiktig arbeid
Kløverhumla finnes i dag trolig som en meget liten restbestand (metapopulasjon) i området fra Rinnleiret i Verdal til Levanger, og kanskje flekkvis i landskapet mellom Levanger og Trondheim. Uregelmessige funn av arten i dette området de siste årene kan også skyldes immigrasjon fra Sverige i forbindelse med spredningen av unge dronninger om våren. Det er kjent at humler kan flytte seg over meget lange distanser før de etablerer seg etter overvintringen.
Kartleggingen av humlefaunaen i Trøndelag etter årtusenskiftet har vært meget fragmentarisk, mest på grunn av mangel på kvalifiserte observatører. Dette arbeidet må forsterkes hvis vi skal få et klarere bilde av kløverhumlas forekomst i Trøndelag.
På lengre sikt vil det være optimalt å engasjere flere grunneiere i landbruket og lage en mer omfattende mosaikk av leveområder både for sjeldne humler og andre pollinerende insekter i Trøndelag. Jo flere som deltar desto mer sammenhengende vil leveområdene bli.
Behov for mer erfaring med restaurering og skjøtsel
Foreløpig finnes det ingen eksempler fra Norge eller Norden på vellykket tilrettelegging for våre sterkest truede humlearter, kløverhumle, slåttehumle og lundgjøkhumle. Flere tiltak er i gang eller under forberedelse, men det er for tidlig å konkludere. Dessuten har de siste somrene vært krevende for insektene i Norge på grunn av det forverrede klimaet.
Det lille som finnes av nyttige erfaringer når det gjelder restaurering, er fra De britiske øyer. Der har The Bumblebee Conservation Trust kommet langt i å utvikle nye leveområder for kløverhumle. Dessuten er reetableringen av slåttehumle inne i en meget spennende fase. Slåttehumla regnes for å være utdødd på De britiske øyer. Om dette prosjektet konkluderer The Bumblebee Conservation Trust slik:
«The key to a successful re-introduction of a species like this one, which is so completely dependent on its habitat, is of course the quality of those habitats. To date the project has created, advised and assisted in the management of over 1,300 hectares of flower rich habitat within the release area of Dungeness and Romney Marsh. In 2009 our aim was between 30-40 hectares. We are currently working with 75 farmers and 35 land owners who have been incredibly supportive of the project and its aims.
The success of the habitat creation is being assessed through annual wild flower surveys and bumblebee transects to record bumblebee species and numbers seen. Excitingly the Ruderal bumblebee (Bombus ruderatus; kratthumle) has come back to the reserve after ten years and is dispersing into areas where it hasn’t been recorded for up to 40 years. Other bumblebee species, such as Brown-banded carder bee (Bombus humilis; bakkehumle) and Moss carder bee (Bombus muscorum; kysthumle) have also seen a resurgence and again are appearing in areas where they have not been recorded for 10-40 years. The Red-shanked carder bee (Bombus ruderarius; gresshumle) is also responding well to habitat improvements.
The project has played a large part in raising awareness of bumblebee declines through events and publicity. We currently have 36 volunteers who help with these activities».
Det engelske prosjektet sammen med All-Ireland Pollinator Plan, utgjør et enormt verdifullt basismateriale for iverksetting av arbeid med restaurering av leveområder for pollinatorer også i Norge. Det er naturlig for Trondheim kommunes kløverhumleprosjekt å holde tett kontakt med de dyktige øyboerne i sørvest.
Humleskolen vil rapportere om fremdriften i kløverhumleprosjektet etter hvert som arbeidet skrider frem.
Takk til
Prosjektet «Reetablering av kløverhumle i Trondheim kommune» ledes av Miljøenheten, avd. landbruk og naturforvaltning ved rådgiverne Evelyne Gildemyn og Tijana Gajic. Miljøenhetens leder er Marianne Langedal. Takk til alle for et godt samarbeid i 2018. Arbeidet finansieres av Trondheim kommune sammen med midler fra Miljødirektoratet gjennom Fylkesmannen i Trøndelag. Uten denne støtten hadde ikke arbeidet vært mulig.
En spesiell takk til Kjell Larsen for tillatelse til å bruke hans observasjon og foto av kløverhumla ved Grilstad.
Kilder og lenker
- Bollingmo, T. 2012. Norges humler med Humleskolen. Brains Media, Trondheim. 296 sider.
- Bollingmo, T. 2018. Plan for reetablering av kløverhumle Bombus distinguendus i Trondheim kommune. Rapport (pdf) 50 sider.
- Løken, A. 1973. Studies on Scandinavian Bumble Bees (Hymenoptera, Apidae). Universitetsforlaget. Norsk entomologisk Tidsskrift 20 (1) 1-218.
- Røsok, Ø., Ødegaard, F., Gjershaug, J.O., Staverløkk, A., Mjelde, A., Bengtson, R. og Olsen, K.M. 2016. Oppdatert faggrunnlag for handlingsplan for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og lundgjøkhumle Bombus quadricolor. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rapport 2/2016. 125 s.
- The Bumblebee Conservation Trust´s slåttehumleprosjekt.
- The All-Ireland Pollinator Plan.
- Om kløverhumla på svenske Artfakta.
Vettuge kommentarer og innspill til denne artikkelen kan bli gjengitt her. Send henvendelsen til tor.bollingmo(krøllalfa)brains.no. Vi skriver (krøllalfa) i stedet for @ for å redusere mengden automatisk spam i vår postboks.