Noen kommuner og fylker har allerede kommet i gang med egne pollinatorstrategier og tiltak, delvis i forbindelse med utarbeidelse av temaplaner eller kommunedelplaner for naturmangfold. Men manglende tilgang på faglig rettledning, mangelfull praktisk informasjon og nærmest fullstendig fravær av penger utenfor landbruket, har bidratt til å forsinke gjennomføringen av konkrete tiltak.
Med tanke på ressurser er det en stor fordel å starte prosessen med et politisk vedtak om utarbeidelse av en kommunedelplan for naturmangfold. I slike delplaner samles og systematiseres kunnskap om arealer, naturverdier og arter. Denne kunnskapen legger grunnlaget for en mer bærekraftig bruk av arealene i kommunen. Oppfølging skjer gjerne ved ytterligere kartlegging og arealplanlegging, samt skjøtsel, restaurering og utarbeiding av informasjon til kommunens innbyggere. Blant annet informasjon om pollinerende insekter, hvor de lever, deres betydning og hvordan innbyggerne selv kan delta aktivt for å ta vare på dem.
En kommunedelplan medfører ingen nye eller økte forpliktelser når det gjelder hensynet til nasjonale eller regionale miljøinteresser, fordi norske kommuner allerede er forpliktet til å ta den type hensyn gjennom lovverket.
Det finnes en enkel veileder for utarbeidelse av slike planer: «Hvordan lage kommunedelplaner for naturmangfold» (Miljødirektoratet 2020). Veilederen tar blant annet for seg politisk forankring, kostnader og organisering av arbeidet. (Se lenke til veilederen i litteraturlista i kursboka).
