Småbiotoper kan spille en ekstra viktig rolle fordi flere gamle kulturmarksarter kan finne vokseplass der. Slike biotoper kan være åkerholmer, åkerkanter, kratt langs eiendomsgrenser (hedgerows), tun, grøfter og vegkanter. Noen kan være dominert av høgvokst «ugras», mens andre er mer stabile og preges av regelmessig, årlig slått og stell. Småbiotoper kan spille en meget viktig rolle i vedlikehold og utvikling av korridorer mellom levesteder for sjeldne planter og insekter.
Kantsoner i åkerlandskapet har ofte en lav, engpreget vegetasjon nærmest åkerkanten, innslag av busker i sonen lenger inne og spredte trær inn mot skogen. Trær og busker bidrar med variasjon i lysforholdene og skaper rom både for lys- og skyggekrevende plantearter.
Grøfter
Grøfter og grøftekanter representerer en egen kategori småbiotoper som ofte har et særegent plante- og dyreliv på grunn av fuktforholdene. Det er en vanskelig balansegang å vite hvor hardt og hvor ofte slike grøfter skal ryddes, sett fra artsmangfoldets perspektiv. Vegetasjonen langs grøfter kan ofte bli svært høy og skyggefull. Men de bør ikke ryddes eller renskes opp på våren eller forsommeren når yngle- og vekstsesongen innledes. Arbeidet må utføres på en skånsom måte og fordeles over flere år slik at ikke hele grøfta påvirkes samtidig. Da kan viktige arter forsvinne helt. Grøftekanter kan gjerne slås, i hvert fall annethvert år, men det kan være smart å få en botaniker og en ekspert på vannlevende dyr til å gjøre en vurdering i forkant. Noen ganger kreves mer drastiske tiltak, som ved fjerning av kjempespringfrø og andre uønskede arter som trives langs grøftekanter. Men en gyllen regel bør være at grøfter behandles med forsiktighet.
