Den vanskelige kantslåtten

Kantslåtten langs bilveiene er en gjenganger i media fra juni til august hvert eneste år. Ulike grader av kantslått gjennomføres både av private grunneiere, kommuner, fylkesveier og Statens vegvesen, som regel ved hjelp av offentlig engasjerte kontraktører. I tillegg skjer kantslått og rydding på mange slags øvrige arealer eid av det offentlige.
I våre dager brukes store og tunge maskiner ved kantslått. Strekningene som skal klippes er både lange og brede. Der kantslått tidligere kunne gjøres ved hjelp av mer normalt slåtteutstyr i en bredde på en meter eller to, skjer kantslått i dag ofte med enorme «stubbeknusere» som destruerer alt som kommer i deres vei. Resultatet blir vegkanter der alt liv midlertidig er utslettet helt ned til bakkeplan, og der all biomasse ligger igjen som flis og gjødslende, forurenset kompost.
Det eksisterer ulike oppfatninger av hvordan kantslått bør gjennomføres med hensyn til artsmangfoldet. Nesten alle retningslinjer og faglige vurderinger vi har tilgang til i dag, gjelder hensynet til blomsterplantene. Det finnes svært få undersøkelser som ser på sammenhengen mellom ulike regimer for kantslått og insektlivet. At mer hurtigvoksende og høgvokst vegetasjon kan ha positiv betydning for deler av insektlivet, er helt oversett. Dermed har skjøtselen fått en klar botanisk slagside.
Men vårt oppdrag er å ta vare på insektlivet, spesielt de pollinerende insektene.

Neste.