Fem år senere, den 15. sept. 2020 kom rapporten Global Biodiversity Outlook 5, som var siste rapport i arbeidet knyttet til FNs «tiår for biomangfold». Rapporten var nedslående. Den slo fast at for andre tiår på rad hadde FNs medlemsland ikke nådd de målene som var satt for å redde det biologiske mangfoldet i verden. Ingen av de 20 Aichi-målene var nådd. Seks mål ble omtalt som «delvis nådd». Konklusjonen for Aichi-mål nr. 12 var slik:
«Arter fortsetter i det store og hele å bevege seg mot utryddelse. Likevel ville antall utdøende fugler og pattedyr mest sannsynlig ha vært to til fire ganger høyere uten vernetiltak gjennom de siste ti årene. … Hvis årsakene til tapet av arter ikke blir drastisk redusert, vil nærmere en fjerdedel av artene i godt kartlagte artsgrupper være truet med utdøing , med en estimert total på en million truede arter i alle grupper. Ville dyrebestander er redusert med to tredjedeler siden 1970, og har fortsatt å gå ned også etter 2010. Målet er ikke oppnådd».
På bakgrunn av de skuffende resultatene ble temaet «øyeblikkelig handling» (Urgent action on biodiversity for sustainable development) tatt opp under et toppmøte i FNs generalforsamling den 30. sept. 2020. Statsminister Erna Solberg var en av mange statsledere som deltok under en digital livesending for å presentere erklæringen «Ledernes naturløfter». En etter en blant de som hadde ordet understreket at krisen i naturen pågår nå, og at hele verden umiddelbart må gå sammen om en plan for å redde artene.
– Å beskytte natur er også å beskytte økonomien. Ofte kan vi tenke at hvis vi skal beskytte naturen, taper vi økonomisk. Jeg tror det er motsatt, sa Solberg. Hun understreket at avskogingen av tropisk regnskog helt må stoppes dette tiåret. – Dette er en investering vi må gjøre, fordi den vil betale tilbake, sa Solberg (Vårt Land 29. sept. 2020). «Ledernes naturløfter», en erklæring fra det samme FN-møtet består av ti punkter, blant annet:
Vi lover å sette biologisk mangfold, klima og miljø i hjertet av strategier og investeringer.
Vi skal ha et rammeverk med klare krav til etterlevelse av målene for biologisk mangfold. Det skal ta for seg hva som forårsaker tap av natur og arter. Etterlevelsen av tiltak skal måles.
Vi forplikter oss til å lage bærekraftige mønstre for produksjon og forbruk, og bærekraftige matsystemer.
Vi forplikter oss til å gjøre biologisk mangfold til en naturlig del av politikken på relevante områder og på tvers av områder som matproduksjon, landbruk, fiskeri, skogbruk, energi, turisme, utvinning av mineraler og andre råvarer, handel og leverandørkjeder. Disse forpliktelsene skal også inn i avtaleverkene i G7 (de 7 rikeste industrilandene), G20 (økonomisk samarbeid), WTO (handel), WHO (helse), FAO (ernæring og landbruk), UNFCCC (klima) og UNCCD (tørke og ørkenspredning).
