Roald Bengtson er en av mange lidenskapelig interesserte entomologer som bruker mye tid på studier av humler og dagsommerfugler. I løpet av en sommer blir det utallige turer både til kjente og nye lokaliteter, med store artsopplevelser som resultat. Her gir Roald en verdifull oppsummering av det spesielle insektåret 2014. Mange av funnene av humler og dagsommerfugler var blant de viktigste som ble gjort i Norge i året som gikk.
Tekst: Roald Bengtson. Tilrettelagt av Tor Bollingmo.
Bildet øverst: Roald under feltarbeid med registrering av insekter i Setesdal i Aust-Agder, 2013. Foto: Christian Steel.
Natur og filosofi
Jeg er opprinnelig austegd, og natur har vært en stor lidenskap hele livet. Fugler siden førskolealder, dagsommerfugler siden 2006 og humler fra 2010/2011. Planter lærer jeg også stadig mer om, siden det er så viktig for en som driver med entomologi. Øyenstikkere har jeg begynt med mer nylig, og det hender jeg titter nærmere på en og annen nattsommerfugl, gresshoppe, tege, blomsterflue og bille. Jeg er utdannet filosof, men har i tillegg blant annet studert natur- og miljøvernfag. Når jeg tar oppdrag dreier det seg mest om truede arter av dagsommerfugler og humler.
Hvert år er jeg svært mye ute, både i hobbyøyemed og i «embeds medfør», fra tidlig vår til sen høst, for å følge med på naturen. Storparten av turene finner sted på Østlandet, og starter gjerne med at jeg hopper av en buss eller et tog. Ofte har jeg på forhånd studert et topografisk kart i målestokk 1:50 000, slik at jeg har en løselig oversikt over traktene og vet hvor det kan være fint for det jeg skal lete etter. En mosaikk av habitater i grenseland mellom skog og variert kulturlandskap er gjerne bra. Deretter labber jeg rundt hele dagen. Det resulterer i flotte, spennende og nyttige opplevelser på ulike plan. Mosjon og frisk luft fås på kjøpet.
Datoer er interessante
Ikke minst er jeg opptatt av å få tidlige og sene datoer for insekter. Det er ikke alltid det er kysttraktene som er tidligst, for eksempel i Østfold og Agder, fordi havet modererer temperaturene en del. Våren kan komme vel så tidlig i visse «kontinentale strøk» som i Seljord i Telemark og tilsvarende steder på Vestlandet. Samtidig har det varmere klimaet endret situasjonen. Både blomster og insekter er gjennomgående tidligere ute nå enn før, og sesongen tøyes lenger utover høsten. Noen av våre arter av dagsommerfugler har jeg hatt tidligere og/eller senere på vingene enn det som var kjent fra før. Jeg har hatt en rekke humlearter på vingene både langt tidligere og langt senere enn det som er oppgitt hos Løken (1973, 1984).
Gode og dårlige år
Somrene 2012 og 2013 var ikke så bra for insekter på Østlandet. Om det er en bedre eller dårligere insektsommer enn normalt, er forresten noe folk flest ofte har en ganske korrekt oppfatning om. Jeg snakker med personer rundt forbi, og i hvert fall den eldre garde er flinke til å legge merke til hvordan årene er. Spesielt de som har frukttrær, bærbusker og bed legger merke til om det er få eller mange insekter.
I 2014 ble det bra med mange typer insekter igjen. Det hadde nok sammenheng med en flott ettersommer 2013, samt gunstige forhold utover høsten, gjennom vinteren og videre utover i 2014. Insekter er sterkt påvirket av vær og klima. Det samme kan sies om flåtten (ikke insekt), som det heldigvis ikke var så mye av i 2014. Jeg har fått første stadium av borreliose to ganger siste tiåret og føler ikke behov for mer av det slaget. Flåttbåren encefalitt (hjernebetennelse) er jeg vaksinert mot. Jeg vet ikke hvordan det var med hjortelusflue i 2014 i forhold til det normale, men noen fikk jeg på meg sør i Hedmark på sensommeren og høsten.
Tidlig vår i 2014
I 2013 hadde jeg ikke min første dagsommerfugl på vingene før 31. mars i Oslo. Ikke uventet var det en neslesommerfugl Aglais urticae på hestehov. Den første humlen i 2013 ble som vanlig en dronning av mørk jordhumle Bombus terrestris på hestehov, denne gang 4. april i Oslo. I 2014 hadde jeg den første neslesommerfuglen på vingene 10. mars, på hestehov i Oslo. Noen tusen hestehov var allerede i blomst på lokaliteten ved Brynseng. Yr.no meldte følgende den dagen (kl. 12–16): 7–9 °C i skyggen, 3–6 m/s vind og helt blått. Også et par bjørkevårmålere Archiearis parthenias så jeg da.
De første humlene i 2014 ble ikke uventet tre dronninger av mørk jordhumle og en av lys jordhumle B. lucorum, denne gang 12. mars i Oslo (blant annet på hestehov og vinterblom). En god del honningbier var også i aktivitet, en ringdue kurret og en dvergspett viste seg (jeg må ikke la ornitologien helt slippe taket …). Alt dette i Oslo, hvor det biologiske mangfoldet nå bare er en blek skygge av det som fantes her for rundt hundre år siden. Mye er nedbygd og forringet av ulike årsaker. Svartelistede planter som kanadagullris, russekål og hagelupin har helt tatt overhånd flere steder. Humlene klarer seg enn så lenge ganske bra, men skrotemark og veikanter er en dårlig erstatning for det gamle kulturlandskapet.
Den 16. mars så jeg min første sitronsommerfugl Gonepteryx rhamni for året, og da i Arendal i Aust-Agder. Den 24. mars et par arter av solitære bier i Oslo. Samme dag i tillegg endelig en trehumle B. hypnorum – en dronning som satt og sturet på en steinhelle i Botanisk hage på Tøyen. Jeg flyttet den ut til et tryggere sted på siden av stien. Ikke før 28. mars fikk jeg mitt første dagpåfugløye Aglais io. Det er logisk at arter som overvintrer som voksne er de første på vingene, men også dagsommerfugler som overvintrer som puppe kan av og til klekkes usedvanlig tidlig. Allerede 23. mars i 2012, i en rekordvarm mars måned, så jeg en meget vital hann av liten kålsommerfugl Pieris rapae på Kjeller i Akershus.
Øyenstikkere
Prioritering av tidlige datoer for dagsommerfugler og humler gikk ut over leting etter øyenstikkere. Imidlertid sørget andre for mange rekordtidlige noteringer i 2014, blant annet i Vest-Agder og i Østfold. Disse funnene ligger i Artskart, og mange av dem med bilder i Artsobservasjoner. Selv fant jeg noen få eksemplarer av gulvinget høstlibelle Sympetrum flaveolum ved Kjeller 21. juli, og flere på Steinssletta i Hole i Buskerud senere i måneden. Det er en flott art som jeg ikke hadde sett før. Den kan variere betydelig i forekomst fra år til år. I 2013 hadde jeg forresten rødbrun høstlibelle Sympetrum striolatum på Fornebu i Bærum så sent som 12. november, men ble likevel slått med fem dager av selveste Hans Olsvik i Møre og Romsdal.
Niobeperlemorvinge og sjeldne humler
I 2014 brukte jeg mye tid på å lete etter kløverhumle Bombus distinguendus og niobeperlemorvinge Argynnis niobe. Ikke minst tok jeg legendariske Hvaler i Østfold ganske grundig, og fikk også undersøkt noen øyer der som jeg ikke hadde vært på tidligere. Spesielt viste Søndre Sandøy seg å være et paradis. Den 27. juli fant jeg blant annet 24 arter av dagsommerfugler der, i tillegg til grønn metallsvermer og minst ti arter av humler (inkludert bakkehumle som ikke var funnet på Hvaler siden Astrid Løken hadde den der senest i 1984).
Niobeperlemorvinge har ingen funnet i Norge siden 2004. Heller ikke i 2014 ble det noe funn, tross flere grundige søk en rekke steder.
Kløverhumle
Vår sjeldneste humle ser nå ut til å være kløverhumle Bombus distinguendus. Jeg tror at kløverhumla er negativt påvirket av det varmere klimaet. Inntil for rundt 50–100 år siden var det bra med kløverhumle øst i Sør-Norge og noe i Rogaland. Frem til 1990-tallet var det fortsatt en bra bestand i Trøndelag (Tor Bollingmo pers. medd.). Etter 2010 foreligger bare noen ytterst få funn fordelt på Østfold (1), Akershus, Hedmark, Vestfold (1), Sør-Trøndelag (1) og Nord-Trøndelag. Kløverhumle fant jeg bare ett eksemplar av i 2014; en bolsøkende dronning 26. mai på Kjeller ved Lillestrøm, en kjent lokalitet for arten. Jeg har kun hørt om to funn til fra den sommeren. Sondre Dahle hadde en arbeider på en åker med rødkløver i Spydeberg (prosjektet PolliClover), og det er trolig første funn av kløverhumle i Østfold siden 1958. Tore Reinsborg hadde et eksemplar i Levanger i Nord-Trøndelag.
Stadig flere slåttehumler
Etter at slåttehumla Bombus subterraneus ble gjenoppdaget i Norge i 2010, er det gjort en rekke nye funn. Dog bare noen ganske få i 2014. Sammen med Atle Mjelde og Adrian Rasmussen hadde jeg en dronning nær Universitetet (NMBU) på Ås allerede 18. mai, mens vi samlet inn hagehumle B. hortorum og åkerhumle B. pascuorum til prosjektet PolliClover (dreier seg primært om pollinering av rødkløver). Den 26. mai fant jeg slåttehumle ny for Skedsmo kommune, på Kjeller. Videre på en ny lokalitet for arten i Fredrikstad (Kongsten) 25. juli. Dette er en art som det har blitt en del av på Østlandet, med tyngdepunkt i Østfold. For øvrig den eneste av våre 34 (35) arter av humler som Astrid Løken aldri fant i Norge.
Videre var den på plass i åkeren ved Tomb i Råde igjen i 2014. Bonden hadde på min oppfordring latt det komme opp en lang og rundt seks meter bred stripe med rødkløver, men resten var korn. Det ble dyrket rødkløver for frøavl der i 2013. Kjell Magne Olsen og sønnen Sondre hadde en slåttehumledronning i Ørekroken på Kirkøy, Hvaler i 2014 (samme sted som i 2013).
Sondre Dahle fant dessuten slåttehumle i Ås i Akershus – og i Rakkestad, Hobøl og Trøgstad i indre Østfold. I tillegg fant han en arbeider av bakkehumle B. humilis i Flå i Buskerud. Det skal være første funn av arten i Hallingdal. Jeg hadde bakkehumle, gresshumle B. ruderarius og hagehumle B. hortorum allerede 21. april i 2014 på Kjeller. For både bakkehumle og gresshumle er dette de tidligste funn i Norge gjennom tidene.
Bra med lundgjøkhumle
Lundgjøkhumle B. quadricolor har jeg årlig hatt stor suksess med etter at jeg gjenfant arten i Norge 24. juli 2012, i Magnor i Eidskog sørøst i Hedmark. Det var en hunn som satt på krusetistel. Da hadde ingen sett arten i Norge siden Astrid Løken samlet en hann på gullris i Nome i Telemark i 1961. Før det nevnte funnet i 2012 var lundgjøkhumle aldri påvist i Hedmark.
Klikk på bildet for stor utgave.
Det ble flere nye funn og lokaliteter for arten i Eidskog i 2014, samt en ny lokalitet i Kongsvinger og en ny i Grue (sistnevnte sammen med Kjell Magne Olsen). Videre følgende nye kommuner for arten i Hedmark: Sør-Odal, Nord-Odal, Åsnes og Våler (de to sistnevnte med Kjell Magne). I tillegg første funn i Akershus noensinne (Nes kommune). Og ikke minst en skikkelig bombe da jeg fant en hann på veitistel i Øyer i Oppland 10. august. Fra før finnes bare et par meget gamle funn i Oppland; et udatert og et fra 1832! Kun hanner av lundgjøkhumle ble funnet i 2014, den første 10. august og den siste 1. oktober.
Sør i Hedmark holder lundgjøkhumla til i grenseland mellom ulike typer skog og ganske variert kulturlandskap med en småskala mosaikk, der det er gode forhold for en solid bestand av lundhumle (verten til lundgjøkhumle). Arten har tidligere hatt en stor utbredelse i Sør-Norge, og spesielt fra Bergen er det mange gamle funn.
Noen celebre dagsommerfugler
Funnet av seljesommerfugl Nymphalis xanthomelas (foto nederst på siden) var høydepunktet for meg i 2014 (Moss 4. mai og Asker 10. mai). Reidar Voith fant den ny for Norge i Vestfold 22. april 2014. Se artikkel i Insekt-Nytt 2014:2 og her på Humleskolen. Kanskje hadde jeg enda en. Ved Alnaelva i Oslo så jeg en stor dagsommerfugl i rolig flukt på nært hold 3. april i 2014. Den lignet en stor neslesommerfugl eller en hvit C Polygonia c-album, og må enten ha vært en kirsebærsommerfugl Nymphalis polychloros eller en seljesommerfugl. Dessverre fikk jeg ikke håvet eksemplaret. I 2014 ble det funnet mange eksemplarer av seljesommerfugl i Norge, men ingen av kirsebærsommerfugl.
Ingen lakrismjeltblåvinger
Lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon ble ikke gjenfunnet i 2014 til tross for meget grundig leting i indre Oslofjord. Den kan være utdødd i Norge nå. For andre året på rad fant vi heller ikke klippeblåvinge Scolitantides orion i Tvedestrand, men det er fortsatt en god bestand i Halden. Prikkrutevinge Melitaea cinxia finner vi bare på den militære øya Rauer i Fredrikstad. Heroringvinge Coenonympha hero ble det noen få nye lokaliteter for i 2014 (Eidskog, Kongsvinger og overraskende i Ringsaker, Hedmark, samt en i Nes i Akershus). Det ser ut til at den er borte fra Ostøya i Bærum, der den var vanlig før i tiden. I Eidskog og Kongsvinger ble det forøvrig en del funn av svartflekksmyger Carterocephalus silvicola og mørk rutevinge Melitaea diamina.
Trysil og omegn
Det er alltid artig med turer til Trysil og omegn. Vidar Selås og jeg hadde hele 17 eksemplarer av fiolett gullvinge Lycaena helle på en liten og tidligere oppdaget lokalitet langs en veikant i løpet av 45 minutter den 31. mai. Samme dag fant vi også en flott hunn av emblas ringringe Erebia embla på en kjent lokalitet for arten ved Osensjøen i Åmot. Denne arten flyr kun annet hvert år (i partallsår). Vi hadde dessuten noen få eksemplarer av den vanlige arten juttas ringvinge Oeneis jutta (flyr annet hvert år) og en moltesmyger Pyrgus centaureae. Dette ble en trivelig avslutning på mai.
Slutten av sesongen
Sørgekåpe Nymphalis antiopa er en av våre mest spektakulære dagsommerfugler, og den hadde et godt år i 2014. I løpet av en lengre labbetur i grensetraktene mellom Kongsvinger og Eidskog 7. august hadde jeg minst ti levende og tre døde. Den første så jeg i Eidskog 29. mars, og så sent som 11. oktober hadde jeg et individ ved Skarnes i Hedmark. Arten har topper rundt hvert tiende år, trolig styrt av plantekvalitet (bruker ofte bjørk som larveføde), som igjen henger sammen med syklus hos sol/måne.
På Tangen i Stange (Hedmark) hadde jeg både admiral Vanessa atalanta, neslesommerfugl, hvit c og utrolig nok et flott eksemplar av sølvkåpe Issoria lathonia så sent som 25. oktober. Det var blant annet en del krusetistel i blomst. Sølvkåpe skal ikke være funnet i Stange kommune før, og dette var en klar sent-rekord for arten på vingene i Norge.
Regn og kulde satte en ganske brå stopper for sesongen fra slutten av oktober, i hvert fall i mine revirer på Østlandet. De siste krypene jeg så var en blomsterflue på landøyda på Kjeller 30. oktober og en blomsterflue på balderbrå på Kirkøy (Hvaler) 4. november. I 2013 hadde jeg en dronning av mørk jordhumle på dauvnesle i Gamlebyen i Fredrikstad så sent som 17. november, men det er ekstremt.
Kanskje ble du litt inspirert av denne oppsummeringen? Nå er det allerede i gang igjen. Neslesommerfugl, sitronsommerfugl og dagpåfugløye ble sett på vingene i perioden 4.-6. mars i år (2015). Det gjelder å komme seg ut og følge med på det store eventyret. Det varer helt fra tidlig vår til sen høst, og byr på store opplevelser.
Hilsen fra Roald Bengtson
Referanser
Løken, A. 1973. Studies on Scandinavian Bumble Bees (Hymenoptera, Apidae). Norsk ent. Tidsskr. 20: 1–218.
Løken, A. 1984. Scandinavian species of the genus Psithyrus Lepeletier (Hymenoptera: Apidae) – Ent. Scand. Suppl. 23: 1–45.
Noen relevante lenker
Kommentarer
Fornuftige synspunkter og kommentarer til denne artikkelen kan bli gjengitt her. Skriv til tor.bollingmo(alfakrøll)brains.no.