Selv om du aldri før har studert detaljene på en sommerfugl, bør du gjøre det nå ved første anledning. For i disse dager skrives det norsk sommerfuglhistorie. Og du kan bli en av bidragsyterne. Den 22. april ble Norges aller første seljesommerfugl observert. Det viste seg ikke bare å bli dagsommerfuglart nummer 100 her i landet, men også et nytt kapittel i en enestående historie om innvandringen av en ny art både til Sverige og Norge.
Totalt 30 eksemplarer er kjent fra våren 2014 i Norge. Siste observasjon ble gjort 10. mai. Men nå er det helt stille igjen. Det må forventes at store mengder 2. generasjons seljesommerfugler blir klekt utpå sommeren både i Sverige og i Norge, og at flere observasjoner vil bli gjort fra rundt midten av juli.
Forfatter: Tor Bollingmo.
Fotos av seljesommerfugl: Vidar Gunnarsen. ©
Alle kjenner neslesommerfuglen. Den er blant våre vanligste sommerfugler og ofte den første som dukker opp om våren. Seljesommerfuglen ligner på en neslesommerfugl, men er betydelig større og litt blekere rødbrun. Mange kan ha problemer med å skille de to ved første øyekast. Men det er inntil sommerfuglen setter seg ned. Da åpenbarer det seg straks en rekke kjennetegn.
Fargen gir et hint
Seljesommerfuglen Nymphalis xanthomelas er stor, opptil rundt 7 centimeter mellom vingespissene, og har en kraftfull og duvende flukt. Den flyr ofte så fort at det er vanskelig å se de avgjørende detaljene før den lander. Men den blekt rødbrune eller brunoransje fargen i kombinasjon med størrelsen, gir ofte et hint om at dette ikke er en neslesommerfugl Nymphalis urticae. Neslesommerfuglen er mørkere, spesielt inn mot kroppen, mer kontrastrik og skarpere rødbrun (se foto senere).
Det var en slik opplevelse Reidar Voith hadde da han målrettet lette etter Norges første seljesommerfugl ved Trollsvann i Vestfold den 22. april. Som mange andre sommerfuglkjennere visste han nemlig at denne sommerfuglen var observert i påfallende høyt antall i Sverige i 2012 – 2013, og at det bare var et tidsspørsmål før den dukket opp i Norge. Han ville bli den første. Og det ble han. Ved hjelp av opphengte snorer dynket i velduftende, gjæret og sukret rødvin, og en betydelig mengde tålmodighet, lyktes han til slutt. Begivenheten ble behørig dekket av media de neste dagene, blant annet i Tønsberg Blad.
Klikk på bildet for å se en større utgave.
Øker i Sverige
På svensk heter den videfuks. Første svenske funn var i Skåne i 1954. Etter en kortvarig etablering der, forsvant den. Så dukket den opp igjen i Västergötland og på Gotland i 1965, før den nok en gang forduftet. Det var tydelig at de streifende individene trakk inn fra øst over Østersjøen. Men så ble det alvor. Fra 2004 økte antall funn så smått både i Småland og Blekinge, og 7. juli 2012 ble et stort antall eksemplarer sett på trekk blant annet på fuglestasjonen Ottenby helt sør på Öland. Mange av dem fortsatte helt opp til Uppsala, nord for Stockholm. Våren 2013 ble det gjort over 100 funn bare i Stockholm-området, og hittil i år er det meldt inn nærmere 500 observasjoner i Sverige. Det er ekstremt oppsiktsvekkende, og det er ikke bare ekspertene som er opprømt. Noe av forklaringen ligger i at svenske naturinteresserte er blitt mer oppmerksomme på den vakre «videfuksen», og flinkere til å identifisere den.
Benytter seg av «vannklosett»
Den 6. mai i år ble det funnet en samling på 200 egg av seljesommerfugl på seljeblader ved en dam i Sörmland. I 2012 og 2013 ble det funnet klaser med larver på vierbusker i Sverige. Som regel sitter de på grener som henger ut over vannet. Trolig er dette en tilpasning til at ekskrementene skal falle rett ned i vannet og bli fraktet bort, slik at de ikke begynner å lukte og tiltrekker seg snylteveps og andre parasitter. Puppestadiet varer i 3-4 uker. De nyklekte seljesommerfuglene flyr i en kort periode fra første uke i juli.
Overvintrer som voksen
De første norske funnene kom i en periode med varmt og fint vær, og ble gjort i Vestfold, Oslo, Østfold og nord til Stange i Hedmark. Seljesommerfuglen er varmekjær og flyr bare når sola skinner. Nesten alle eksemplarer var slitt og bleket, og bar preg av å ha fløyet en god stund. Men det kan også tenkes at de har overvintret i Norge, og at de stammer fra en generasjon sommerfugler som kan ha blitt klekket i lite antall i Norge på sensommeren i fjor. Det mest sannsynlige er likevel at de har fløyet inn fra øst i år, fordi fjoråret var særdeles kaldt og vått på Østlandet, og det var en av de dårligste somrene for insekter på mange år.
Seljesommerfuglen overvintrer som voksen (såkalt imago) og legger egg i tette grupper rundt tynne kvister av Salix (f.eks. gråselje) i mai. De forpuppede larvene klekker til voksne sommerfugler i juli – august. De flyr lite før overvintringen og tilbringer vinteren på mørke og tørre steder. Arten har sin opprinnelse fra det sentrale Russland og vestre Asia, men finnes gjennom Himalaya og helt frem til Stillehavet og Japan. I perioder kan bestanden øke kraftig. Store invasjoner vestover er kjent blant annet fra 1846 og 1897, da bølgen av trekkende sommerfugler nådde helt frem til Finland.
En mulig art til
Hvis du ser en sommerfugl som ligner en seljesommerfugl, bør du snarest få tatt et bilde. For sikker artsbestemmelse er det hårfine detaljer som gjelder. Det finnes nemlig en mulighet til, og det er kirsebærsommerfuglen Nymphalis polychloros. De to artene er til forveksling like. De ørsmå forskjellene er disse:
Seljesommerfuglen har tydelig lysere, nesten hvite ben (det engelske navnet er Yellow-Legged Tortoiseshell). Den har også et mørkere og bredere bånd innenfor vingekantene. Inntrykket er noe mørkere og mer jevnt rødlig sammenlignet med den blekere kirsebærsommerfuglen. I tillegg er ytterkanten av vingene tydeligere oppfliket hos seljesommerfuglen. De to artene har også små ulikheter i mønsteret på bakvingene. Hvis det mørke båndet langs bakkant av vingen har en tynn, tydelig gulhvit bølgestrek på innsiden, er det en kirsebærsommerfugl. Hvis det svarte glir over i rødt uten en slik tydelig lys tegning, er det en seljesommerfugl. Enkelte eksemplarer av seljesommerfugl kan likevel ha en svak antydning til slik lys bølgestrek.
Kirsebærsommerfuglen ble funnet i lite antall frem til 1950-tallet i Norge, mest på Sørlandet, men det er lenge siden siste sikre funn. Den trives best i tørrere områder med gamle, store trær. Trolig eksisterer det ikke noen fast norsk bestand, og kanskje har det heller aldri gjort det. Sannsynligheten for å finne en seljesommerfugl er dermed betydelig større, i hvert fall denne våren.
Noen andre også
Andre norske sommerfugler som i forbifarten kan ligne på seljesommerfuglen, er hvit C og tistelsommerfugl. Hvit C er nokså vanlig om våren, mens tistelsommerfuglen oftest trekker inn sørfra utpå sommeren. Ekstremt tidlige tistelsommerfugler er påvist rundt månedsskiftet april – mai. Du finner gode bilder og beskrivelser av disse artene både på nettet og i bøker om dagsommerfugler (se også lenker nederst).
Hvor bør du lete?
De eksemplarene av seljesommerfugl som er sett i Sverige og Norge, er først og fremst funnet langs vassdrag og vann der det vokser mye gråselje Salix cinerea og vanlig selje S. caprea. Gråselje danner gjerne kratt i fuktige områder. Sommerfuglene setter seg gjerne på stubber, trestammer og i tørrgraset for å samle solvarme. De søker også nektar på seljeblomstene, på samme måte som noen andre sommerfugler og humlene. Noen har lyktes med å lokke seljesommerfuglen til seg ved hjelp av gjæret frukt eller rødvin mettet med sukker. Senere skal vi se på en egen oppgave der vi lager foringsplasser for insekter. Det går blant annet ut på å finne et underlag som egner seg som bakgrunn for fotografering. Klin på med sukker, rødvin og råtten frukt. Så er det bare å sette seg i sola og vente i spenning.
Noen kilder og anbefalte lenker:
Kirsebærsommerfugl på Artsdatabankens Sommerfugler på nett.
Om kirsebærsommerfugl på nettsidene til Naturhistorisk Museum.
Om kirsebærsommerfugl på Wikipedia.
Boken Opplev og utforsk sommerfugler.
Artsdatabankens nettsted Sommerfugler på nett.
Om de første funnene og bildene i Norge:
Om seljesommerfugl på Lepidoptera.no.
Vitenskapelige navn og bilder av seljesommerfugl og dens nærmeste slektninger ligger her.
Artsdatabankens Artsobservasjoner om Småkryp finnes her. For å søke på seljesommerfugl må du klikke på Vis funn, velge Artsgruppe, sommerfugler og skrive inn navnet seljesommerfugl. Trykk på knappen søk og klikk deretter på navnet Seljesommerfugl som dukker opp i blå skrift like nedenfor. Deretter velger du Presentere funn. Under Observasjonstabell finner du alle innrapporterte funn og bilder av arten.
Tilsvarende Artsobservasjoner for Sverige finnes her (Artportalen). Fremgangsmåten er den samme, men arten heter Videfuks.
Kjente funn (ulike kilder) av seljesommerfugl i Norge (sist oppdatert 10. juni 2014).
22. – 23. april 2 ex. Trollsvann, Andebu, Vestfold (Reidar Voith).
23. april 1 ex. Store Færder, Tjøme, Vestfold (Vidar Gunnarsen).
23. april 1 ex. Torsnes, Fredrikstad, Østfold (Hermod Karlsen).
23. april 2 ex. Ørekroken, Kirkøy, Hvaler, Østfold (Frode Ødegaard).
24. april 2 ex. Store Færder, Tjøme, Vestfold (Vidar Gunnarsen).
24. april 1 ex. Pålseroa, Gjervåg, Tjøme, Vestfold (Reidar Voith).
26. april 1 ex. Store Færder, Tjøme, Vestfold (Egil Soglo).
26. april 4 ex. Reierbukta, Jeløy, Moss, Østfold (Per K. Slagsvold mfl.).
26. april 1 ex. Ellingsrud, Munkebekken, Oslo (Hallvard Elven).
27. april 1 ex. Ellingsrud, Munkebekken, Oslo (Hallvard Elven).
27. april 1 ex. Malungen, Stange, Hedmark (Oddvar Heggøy).
27. april 1 ex. Store Færder, Tjøme, Vestfold (Egil Soglo).
27. april 2 ex. Jeløy, Moss, Østfold (Morten Nilsen).
28. april 1 ex. Solli Bruk, Sarpsborg, Østfold (Egil Michaelsen).
29. april 1 ex. Kjennetjern, Fredrikstad, Østfold (Morten Olsen).
29. april 1 ex. Jeløy, Moss (Jan Erik Røer).
1. – 2. mai 1 ex. Store Færder, Tjøme, Vestfold (Anders Hangård).
4. mai 1 ex. Solli Bruk, Sarpsborg, Østfold (Johnny R. Pedersen og Øyvind Enger).
4. mai 2 ex. Noretjernet, Moss, Østfold (Roald Bengtson).
10. mai 1 ex. Ellingsrud, Munkebekken, Oslo (Hallvard Elven).
10. mai 1 ex. Bondivann, Asker, Akershus (Roald Bengtson).
18. mai 1 ex. Gjesåsjøen øst, Åsnes, Hedemark (Jon Lurås).
Takk til
Takk til Roald Bengtson for gjennomlesning av teksten og hjelp med bakgrunnsstoff. (Red. er ansvarlig for det endelige innholdet).
En stor takk til Vidar Gunnarsen for tillatelse til bruk av fotos. Bildene er tatt på Store Færder den 24. april 2014, og viser et uvanlig lite slitt eksemplar. Disse bildene er blant de aller beste som hittil er tatt av seljesommerfugl i Norge.
Litteratur
Eliasson, C.U. & M. Lindeborg 2012. Videfuks – den största migrasjonsvågen någonsin i Sverige. Fauna & Flora 107 (3): 22-27.
Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & U. Gärdenfors. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala.