Restaurering av natur omfatter en annen type skjøtsel som må tas hensyn til i all planlegging av arealbruk. Ødeleggelse av leveområder er den suverent største trusselen mot det globale naturmangfoldet. Likevel fortsetter nedbygging av natur over hele verden, også i Norge. Derfor er naturrestaurering helt nødvendig for å bremse og aller helst snu den negative trenden.
2021-2030 er utpekt som FNs tiår for restaurering av natur. Mens vi tidligere har fokusert mest på å bevare gjenværende natur, må vi nå i tillegg forsøke å reparere det som er blitt ødelagt.
Restaurering kan aldri fullt ut erstatte urørt natur. Derfor kan ikke restaurering brukes som unnskyldning for å ødelegge nye områder. Men restaurering kan tilrettelegge for naturlige prosesser og for at arter og naturtyper kan etableres på nytt i noen ødelagte områder.
I klassiske restaureringstiltak blir det forsøkt gjenopprettet naturområder som har vært nedbygd eller oppdyrket, som for eksempel gjenfylling av grøfter i myr, fjerning av veger i fjellet eller gjenoppretting av vannstand i våtmarker og bekkeløp. Gjenoppretting av leveområder for insekter eller deres viktigste næringsplanter kan også regnes som restaurering. Flere prosjekter har vist at det er mulig å gjenopprette ødelagte leveområder for arter i jordbrukslandskapet.
Det mest kjente restaureringsprosjektet i Norge er gjennopprettelsen av fjellnaturen i det tidligere skytefeltet på Hjerkinn og områdene rundt den gamle gruva.
