Trehumla Bombus hypnorum er alltid blant de aller første humleartene om våren. Folk flest legger ofte merke til trehumla fordi den lever i tilknytning til hus og hytter. Dette er den humla som kommer krabbende langs hyttegulvet når du varmer opp hytta i påska eller pinsa. Onsdag 23. april 2014 fløy mer enn 10 unge dronninger av trehumle på blomstrende vier i Ringve botaniske hage i Trondheim. En liten runde med fotoapparat og blits avslørte at trehumlene allerede samler pollen. Det betyr at de har funnet seg et sted å bo.
(Klikk på bildet for å se stor utgave).
Lett å kjenne igjen
Trehumla er lett kjennelig på den gyllent oransjebrune pelsen på forkroppen og den hvite bakenden. Fremre del av bakkroppen er svart slik at humla ser svart ut på midten. De unge dronningene som flyr nå på vårparten kan bli ganske store. Hvis de blir skremt opp fra bakken eller fra en blomst, flyr de urolig rundt deg eller frem og tilbake rett foran ansiktet ditt for å undersøke hvordan du lukter og ser ut. Humlene har en del fiender på våren og skaffer seg gjerne mer kunnskap om hva som er farlig og hva som er ufarlig. Når de har samlet informasjon, flykter de avgårde i stor fart. Spesielt kjøttmeis og skjære kan spesielisere seg på å ta humler om våren. Men fuglearter som tornskate, varsler, steinskvett og noen andre kan også ta humler, bier og veps.
Trehumla bosetter seg gjerne i hulrom i trær, i hyttevegger, fuglekasser, inne på loft, i stabler av sengetøy eller tekstiler, eller andre lune steder over bakkenivå der den kan føle seg trygg. Den kan bo innenfor dør- og vinduskarmer tett innpå folk uten at det skaper nevneverdige problemer. Som de fleste andre humler er trehumla en fredelig skapning som raskt venner seg til trafikk av mennesker. Men hvis du begynner å rote med selve reiret deres, er det klart at de blir sure. Da varsler de ifra med en kraftig summende lyd som kommer fra alle humlene i reiret samtidig, og som ikke er til å misforstå.
Må ha seljetrær
Fordi trehumla er blant de tidligste humlene om våren, er det få tilgjengelige matkilder. Denne arten er helt avhengig av blomstrende selje og vier den første tiden. Selje og vier tilhører samme planteslekt (Salix) og tilbyr både fast og flytende føde til humlene. Flytende næring i form av sukkerholdig nektar finner humlene på alle slags Salix-blomster. Men fast føde i form av proteinrikt pollen finner de bare på de hannlige trærne. Hos Salix er busker og trær enten hanner eller hunner. Hannblomstene er lett kjennelige på de gule støvbærerne som danner de velkjente «gåsungene». Hunnblomstene er oftest mer grønnaktige eller lyse. De små hunnlige arrene kan variere i farge fra lysegrønne til røde.
Uten seljetrær og vierbusker om våren blir det ingen mat til de unge humledronningene. Derfor er det veldig viktig å la de store, gamle seljetrærne stå. Spesielt viktig er dette i områder med frukthager og bærbusker, der humlene skal pollinere fruktblomstrene utover forsommeren. Uten humler og bier, ingen frukt og bær.
Flere av trehumlene i Ringve botaniske hage den 23. april hadde gule klumper av Salix-pollen på bakleggene. Dette viser at de har funnet et sted å bo, og at eggleggingen snart er forestående. På Østlandet kan de første små arbeiderne dukke opp allerede i siste uke av april. I Midt-Norge og Trøndelag nesten en måned senere.
(Klikk på bildet for å se stor utgave og detaljene i pelsen).