Roald Aas er en av de mange som har fattet interesse for humler etter at boken Norges humler ble publisert. Han har tydeligvis også fulgt oppfordringen om å ta bilder av humlene ute i naturen. Det skulle vise seg å gi gode resultater.
Søndag 27.april var Roald ute på en av sine mange vandringer i Bymarka utenfor Trondheim. Selv om det fremdeles lå snøflekker enkelte steder oppover i skogen, var blomstringen av hvitveis allerede kommet godt igang på solrike partier. Fra blomst til blomst i et slikt hvitveisfelt flyttet det seg en humledronning som ved første øyekast så ut til å være en ordinær trehumle Bombus hypnorum. Humla var opptatt med sitt og Roald fikk tatt flere bilder. Den oransjebrune pelsen på forkroppen og den hvitaktige bakenden tydet på at det var ei grei trehumle.
Men ved hjemkomst gjorde han nærmere studier i Norges humler, og fikk etter hvert mistanke om at dette kunne være noe annet. Både over vingefestene og midt på forkroppen var det tydelige spor av svarte hår. Tilsammen dannet disse hårene antydning til det mørke båndet som kjennetegner den langt mindre vanlige barskoghumla B. cingulatus. Dette måtte sjekkes nærmere.
Roald sendte bildene til Humleskolen. Her ble det raskt bekreftet at bildene ikke bare var av barskoghumle, men at det også er blant de beste bildene som noen gang er tatt av denne arten under naturlige forhold i Norge.
Barskoghumla er ingen sjelden humleart. Den er funnet over store deler av Trøndelag og Østlandet. Men den opptrer både fåtallig og er langt mer uvanlig enn trehumla, som på sin side er en av våre aller vanligste humler. Kanskje er barskoghumla noe oversett fordi de to artene er så vanskelige å skille fra hverandre.
Det mørke båndet over forkroppen til barskoghumla kan variere fra bredt og nesten svart til praktisk talt usynlig. Spesielt arbeiderne hos trehumle og barskoghumle kan være umulige å artsbestemme sikkert ute i terrenget. Men på de bildene som Roald Aas fikk tatt, er det tilstrekkelig med svarte hår til at det mørke båndet kan skimtes. I tillegg har barskoghumla ofte et mer grålig skjær og er mindre rent hvit i bakenden. Andre detaljer må sjekkes i lupe (se forøvrig Norges humler).
Roald oppgir følgende detaljer for dette bildet: Nikon D7100 (24megapiksler!). Linse: Nikon AF-S MICRO NIKKOR 105mm 1:2.8.
– Klok av skade tar man jo bilder for dokumentasjon før man er på ordentlig »skuddhold». De to bildene ble tatt ganske langt unna hovedmotivet, og deretter «zoomet inn» på PCèn. Omtrent hele humla ble dermed skarp. Jeg takker pikslene! skriver Roald Aas i en epost.
Vi takker Roald Aas for muligheten til å gjengi og kommentere bildene på denne siden.
Les mer om trehumla her.