Selv om Biomangfolddagen egentlig var den 22. mai 2014, gikk flere av arrangementene i tilknytning til dagen av stabelen den påfølgende helga. Det foregikk en rekke aktiviteter for små og store, med muligheter til å lære en masse om planter og dyr, og om hvor avhengige vi er av at naturen rundt oss faktisk fungerer. Både maten vi spiser og vannet vi drikker er avhengig av at naturen er mest mulig i orden. Det ble også satt fokus på  hva hver enkelt av oss kan gjøre for å hjelpe til med å ta vare på de verdiene som landskapet og artsmangfoldet representerer. Noen verdier i naturen kan være vanskelige å forstå og oppdage. Til og med arter som fremstår som direkte plagsomme og skadelige kan være veldig interessante og verdifulle å studere nærmere.

Av Tor Bollingmo.

Aktiviteter på Biomangfolddagen

Det er FN som fastsetter den internasjonale Biomangfolddagen, for å rette søkelyset på viktigheten av å studere og ta vare på det globale artsmangfoldet. Her i Norge gjennomførte både skoler, foreninger og organisasjoner en rekke tiltak og arrangementer for å feire denne dagen. Her er noen av temaene og arrangementene:

Artsdatabanken med søkelys på fremmede arter

Det finnes 2320 fremmede arter i Norge. Av disse er 217 arter på Svartelista. Det vil si at de utgjør en høy eller svært høy risiko for de artene som hører hjemme her i landet. Artsdatabanken benyttet årets Biomangfolddag til å rette søkelyset på denne problematikken.

SABIMA på Fornebu på lørdag

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) samlet både de biologiske foreningene og Oslofjorden friluftsråd til en dag med artsopplevelser ved Lilløyplassen Naturhus på Fornebu lørdag 24. mai. Les mer om arrangementet her.

Natur og Fritid med egen stand

Butikken for alt du trenger av utstyr og bøker til studier ute i naturen, Natur og Fritid AS som holder til på Borhaug på Lista, tok turen til arrangementet ved Lilløyplassen lørdag for å bidra med egen stand. De tok med seg håver, kikkerter, bøker, feltutstyr og mye mer.  Natur og Fritid deltok også på Fuglenes dag på Østensjøvannet søndag 25. mai. Les mer om Natur og Fritid her.

Statens Naturoppsyn (SNO) med aktiviteter i sør og i nord

Nærkontakt med fjellrev, vandring i bjørnens rike og kikking på fugler var noen av aktivitetene SNO inviterte til i forbindelse både med Biomangfolddagen og Fuglenes dag.   – Interessen blant publikum for å oppleve natur og dyr er økende, sier SNO-direktør Pål Prestrud. Du kan lese mer om aktvitetene her.

Naturhistorisk museum inviterte skolene

Det naturhistoriske muséet ved Universitetet i Oslo inviterte skoleklasser til et helhetlig overblikk over artsmangfoldet. Arrangementet viste hvordan alt mangfold henger sammen, fra berggrunn til planter, insekter, fugler, pattedyr og skoleelever! Les mer om arrangementet her.

 Universitetet i Bergen, Miljølære

Skolelaboratoriet i realfag ved Universitetet i Bergen driver nettstedet miljolare.no, og ønsket å rette søkelyset på fremmede arter i norsk natur denne dagen. De samarbeider med Artsdatabanken og oppfordrer både skoler og naturinteresserte til å ta bilder av fremmede plantearter og registrere funnene og bildene på nettsidene, også videre utover sommeren. Les mer om arrangementet her.

Universitetet i Oslo, Naturfagsenteret

Også Naturfagsenteret deltok i aktivitetene rundt registreringen av fremmede arter, og oppfordrer til innsending av bilder og observasjoner. De presiserer at slike opplevelser kan registreres i Artsdatabankens database for Fremmede arter også videre utover sommeren. Les mer om dette her.

Feiring og avduking på Langedrag

Dyreparken på Langedrag ønsket også å feire det biologiske mangfoldet, og fant en fin dag for å hedre parkens grunnleggere.  Det ble avduket et relieff av Eva og Edvin Thorson. Sammen med Statens Naturoppsyn ble oppmerksomheten spesielt rettet mot fakta om fjellreven. Du  kan lese mer her.

Sopp- og nyttevekstforbundet

Norges sopp- og nyttevekstforbund markerte biomangfoldet ved å bli med på SABIMAs arrangement på Lilløyplassen Naturhus på Fornebu, lørdag 24. mai kl. 12 – 16. Les mer her.

Midtdalsbonden feirer Langsua nasjonalpark

Landbruksnæringen i Midt-Gudbrandsdal driver nettstedet Midtdalsbonden.no. Der startet de markeringen av biomangfoldets dag allerede 21. mai kl. 10.00, i anledning åpningen av forvaltnings-knutepunkt for Langsua nasjonalepark. Samtidig ble det en markering av FN’s biomangfolddag. Dette fant sted på kommunehuset i Gausdal, siden Gausdal kommune er tildelt rollen som forvaltningsknutepunkt. Langsua nasjonalpark ble opprettet i 2011 som en utvidelse av Ormtjernkampen, som til da var landets minste nasjonalpark.  Les mer om arrangementet her.

Både arter og landskap

Markeringen av Biomangfolddagen rettet med andre ord søkelyset både på kunnskap om selve artene og på landskapet der det biologiske mangfoldet finnes. Det handler om å få folk til å bøye seg både fremover og bakover, for å oppleve og lære mer om det fantastiske artsmangfoldet som finnes såvel langs bakken som i lufta.

Hva er verdifullt?

Det kan være vanskelig å bedømme om en art er verdifull eller ikke. Arter som er fremmede her i landet er ofte uønsket, men kan også være av stor verdi. Som for eksempel veldig mange arter grønnsaker, krydderurter, frukt og hagebær. Men vi har også uønskede arter som i høyeste grad er innfødte, og som i utgangspunktet kan se fullstendig verdiløse ut. Som for eksempel reinbremsen.

Reinbremsen, verdifull på sin måte

Ingen kan nekte for at reinbremsen er en pest og en plage. Både for de dyrene den parasitterer og for folk.  De siste årene er man blitt mer oppmerksom på at reinbremsen også kan være et problem for mennesker. Mye tyder på at dette har vært underkjent som sykdom blant annet i Sameland. Reinbremsen kan være en utfordring for flere enn reinsdyrene. Men kan dette insektet samtidig også ha en verdi?

Klikk på bildet for å se stor utgave.

Reinbremsen er utbredt i fjellet over hele landet og påtreffes med størst sikkerhet rundt spesielle topper og høydedrag på svært varme sommerdager. På slike dager kan både villrein og tamrein enten stå ute på snøflekkene eller med neseborene boret dypt ned i lyngen.

Reinbremsen legger egg på hårene i pelsen. Larvene borer seg inn gjennom skinnet og vokser etter hvert opp som synlige byller på innsiden av huden. Enkelte reinsdyr kan ha flere hundre slike kuler. Hos eskimoene i Alaska og Kanada var disse fete larvene regnet som en delikatesse da Helge Ingstad levde sammen med dem tidlig på 1900-tallet.

En slektning av reinbremsen, nesebremsen Cephenemyia trompe, sprøyter levende larver inn i reinsdyrenes nesebor. Larvene vokser opp i nese, svelg og bihuler. Begge typer reinbrems finnes både hos tamrein og villrein.

Reinbremsen kan også legge egg i håret på mennesker, og i det siste har lokale leger blitt oppmerksomme på stadig flere tilfeller, spesielt blant barn både i Finnmark og andre steder i Sameland. I verste fall kan slike tilfeller gå ut over synet. Les mer om alt dette ved å bruke lenkene nedenfor.

Hvis du er redd for å få insektegg i håret, kan du ganske enkelt vaske håret på vanlig måte etter fjellturen.

Hvordan er det mulig å påstå at slike arter kan ha verdi? Jo, det skyldes den kunnskapen som studiet av reinbremsene resulterer i. Både de medisinske forholdene, reinbremsens biologi som parasitt, insektets evne til å navigere etter duft, bremsens flygeevne, måten den hermer humlenes farger på osv., har vært gjenstand for omfattende forskning. Slike studier bidrar til betydelig vitenskapelig innsikt. Bremsene er arter som har vært i virksomhet i mange titalls millioner år, og de egenskapene de bærer med seg gjenspeiler en rekke sentrale prinsipper i naturen. Slik grunnforskning er med på å bygge den internasjonale kunnskapsbasen på flere områder innen de biologiske fagene.

Hermer nordlapphumla

Reinbremsen er vakkert farget i lysegult, svart og rødt, og er nesten til forveksling lik en hann av nordlapphumle Bombus lapponicus lapponicus. Men hvorfor hermer den fargen til en humle? Forklaringen er trolig at humlene i fjellet er utsatt for fiender, og at de forsvarer seg ved å bruke brodden. Steinskvett er en av de fugleartene i fjellet som regelmessig fanger humler. Hvis humlene kan unnslippe og avskrekke steinskvetten ved å stikke med brodden, kan det lønne seg også for andre insekter å se ut som en humle. Dette fenomenet kalles mimikry eller beskyttelseslikhet. Mimikry er et veldig interessant fenomen av stor betydning innen den teoretiske biologien. Du kan lese mer om mimikry her.

Insekter med slik beskyttelseslikhet er lettest å finne blant blomsterfluene. Disse er fullstendig ufarlige fluer som «kler seg ut som» veps, bier og humler. Du finner mange arter blomsterfluer på alle slags planter selv midt i byen. Sjekk plantene i parken neste gang, så kan du studere et av naturens viktige prinsipper, nemlig beskyttelseslikhet.

Plante- og dyrelivet skjuler utrolig mange merkelige og interessante fenomener. De omgir oss hele tiden, både ute i hagen og langs skoleveien. Det er bare å stanse litt opp og se etter. Derfor, bruk Biomangfolddagen til å studere det du selv synes er interessant og prøv å få svar på noen av det du lurer på når det gjelder arter. Ta kontakt med en biolog og spør i vei om alt du lurer på.

Mer fakta om reinbremsen finner du her:

Om reinbrems og andre hudbremser på Wikipedia.

 Om reinbremsen som plage hos mennesker på Forskning.no.

Opplevde at reinbrems var farlig.

Fakta om fremmede arter og Svartelista

Artsdatabankens side om fokus på fremmede arter.

Artskart, en tjeneste fra Artsdatabanken.

Svartelista.

Fuglenes dag.

Takk til

Takk til Dag O. Bollingmo som velvillig stilte bildene av reinbrems til disposisjon.