Den voldsomme nedgangen i pollinerende insekter bekymrer matprodusenter over hele verden. Norske myndigheter har jobbet en stund med tiltak for de sterkest truede humlene og biene. Men nå skal problematikken sees i et større perspektiv. Landbruks- og Miljødirektoratet har sammen laget et grunnlagsdokument for en nasjonal strategi for bier og andre pollinerende insekter. Dokumentet er sendt til høring hos en lang rekke fagfolk og interesserte, blant annet Humleskolen. Vi kommer til å avgi en uttalelse med et par helt nye begreper:  Smarte landskap og Smart artsmangfold. Bakgrunnen er at de fleste av de foreslåtte tiltakene vil øke insektenes tilgang til blomster. Nektarrike blomster er viktige for insekter når de har nådd sitt voksne stadium. Men gjennom det meste av livet trenger insektene mer enn blomster.

Tor Bollingmo (tekst og foto). Publisert første gang 28.11.2016. Sist oppgradert 06.12.2016.

Bildet øverst: Skogstorkenebb og en av dens mange pollinatorer, en matt fotblomsterflue Platycheirus manicatus hann (øynene hos hannen støter sammen i pannen hos blomsterfluene).

Mest synlige når de er voksne

Grunnlagsdokumentet for pollinatorer inneholder mange gode formuleringer og representerer et langt steg fremover i arbeidet med å styrke vernet både av pollinatorer og andre insekter. Blant annet står det at «Eit særleg viktig poeng er at ein må sjå på heile landskapet når ein utformar verkemiddel og sett i verk tiltak. Insekta får ofte ikkje dekt behova sine i eit avgrensa område. Dei gode leveområda for insekta må difor henge saman, og det krev at sektorar som skjøttar ulike areal samarbeider». Dette poenget er utdypet flere steder i dokumentet, og representerer et betydelig fremskritt i drøftingen av nye tiltak.

Men teksten som helhet tyder på at dette samarbeidet om arealer først og fremst vil gjelde samarbeid rundt mangfoldet av blomsterplanter, slik at de voksne insektene finner nødvendig pollen og nektar. I så fall kan den foreslåtte strategien representere en gedigen misforståelse.

Landbruket en forutsetning

Gjevillvassdalen i Oppdal kommune, Sør-Trøndelag, hadde vært ensformig bjørkeskog hvis det ikke hadde vært for gårdsbrukene og beitet på inn- og utmark. Mangfoldet av planter og voksne insekter er på sitt høyeste og mest synlige i juli måned langs krøtterstier, turveier, gårdsveier og kommunale gang- og sykkelveier. Uten gårdsbruk hadde landskapet vært langt fattigere på arter. Men de voksne insektene representerer bare den siste og korteste delen av insektlivet. Det meste av livet tilbringer de som egg, larver og pupper, og da sitter de ikke i blomstene.

Et godt eksempel

La oss ta de fantastiske og viktige blomsterfluene som eksempel. Blomsterfluer (Syrphidae) er en insektfamilie med 413 arter i Norden. En del arter finnes over det meste av landet, mens de aller fleste norske artene kun finnes på Sør- og Østlandet. Noen arter er også påfallende nordlige. Blomsterfluer etterligner gjerne fargene hos veps og bier, og mange er iøynefallende og ganske store (rundt 15 mm). De finnes over alt i landskapet og dukker like gjerne opp i storbyenes villahager som i høyfjellet. Noen arter flyr inn fra Kontinentet i store mengder i løpet av sommeren, på samme måte som trekkende sommerfugler.

Larvene innen denne mangfoldige familien er ofte meget spesialiserte og kan ha de mest bisarre tilpasninger. Blomsterfluenes larver kan leve i sterkt forurenset vann, i kadavre, inne i maurtuer, vepsebol og humlebol, mange lever av bladlus, i stillestående vann, råtnende trær og planter, og over alt der det finnes biologisk materiale under nedbryting. En liten gårdsdam med næringsrikt vann eller ei gammel gresstue med et maursamfunn kan derfor være like viktig for noen blomsterfluearter som de rike bestandene av korgplanter, erteplanter og skjermplanter langs gårdsveiene. Blomsterfluene dukker opp som pollinatorer i blomstene i siste fase av livet, når de trenger energi og næring for å parre seg og legge egg.

Mange tiltak allerede

La oss kort gå tilbake igjen til høringsdokumentet. Der blir det listet opp en del tiltak som allerede er i gang, og mange tiltak som kan gjennomføres i fremtiden. For full oversikt, se høringsdokumentet.

Viktigste tiltak som er igang:

• Formidlingstiltak via frivillige, organisasjoner og lag, for å spre kunnskap om planting av blomster, bygging av insektkasser og formidle fakta om viktigheten av pollinatorer. Informasjon til grunneiere om skjøtsel av kanter.
• Skjøtsel av blomsterrike naturtyper som slåttemark, kystlynghei og til dels slåttemyr.
• Kantslått og skjøtsel av kanter i regi av Statens vegvesen, Jernbaneverket og noen kommuner.
• Stønad til husdyrbeite og mange andre tiltak i landbruket som kan ha positive konsekvenser for vegetasjonen.
• Iverksetting av handlingsplaner for noen utvalgte arter (et arbeid som står i fare for å stanse opp; vår kommentar).

Tiltak som i tillegg kan gjennomføres i fremtiden:

• Flere tiltak i jordbruket med etablering og skjøtsel av kantsoner og utvikling av mer mosaikkpreget landskap.
• Såing med pollinatorvennlige frøblandinger.
• Øke kunnskapen og stimulere til skifte av vekster mellom årene.
• Opprettholde og utvikle korridorer mellom verdifulle vekstarealer i landskapet.
• Styrke kartlegging, skjøtsel og og etablering av eng langs jernbane i regi av Jernbaneverket.
• Forbedre praksisen med kantslått langs hovedveier.

Hvert enkelt av disse punktene gjelder i første rekke vekstarealer for blomster, altså sikring av tilgang til nektar og pollen for voksne insekter (insekter i det stadiet vi kaller imago). Men både sommerfugler, biller, maur, planteveps, fluer og villbier stiller andre krav til livsmiljø når de lever som egg, larver og pupper. Det normale er at larvenes næringsplanter ikke er de samme som de voksne insektene senere bruker som nektarkilder. Hos blomsterfluer lever larvene normalt ikke av friske plantedeler. Dette vesentlige biologiske poenget er dårlig representert i de endelige forslagene til tiltak i strategiplanen, og ser ut til å ha gått tapt underveis på grunn av et for ensidig fokus på blomsterplanter.

«Larverna utnyttjar helt andra näringskällor – och lever ofta i andra miljöer – än de fullbildade flugorna» (Bartsch et al. 2009).

Hvordan kan vi da best sikre fullverdige livsvilkår gjennom hele livsløpet for flest mulig pollinatorer? Insekter representerer et enormt mangfold, fra villbier og sommerfugler som foretrekker varme og tørre områder til diverse tovinger (Diptera) og andre som lever i våtmarker eller råtnende materiale.

Behov for Smarte landskap

Opprettelsen av naturreservater og verneområder med biologisk rike forekomster er det desidert viktigste som skjer med hensyn til vern av artsmangfoldet idag. For bare noen dager siden kom gladmeldingen fra Miljødirektoratet om vern av 33 nye skogsområder.  Med dette vernevedtaket er omlag 3 prosent av den produktive skogen i Norge vernet. En milepæl er nådd i norsk naturvern. Flere av områdene inneholder viktige naturtyper som Norge har et spesielt ansvar for, blant annet bekkekløfter og rike edelløvskogsområder med gammel skog og stort artsmangfold. Dette er områder som også er enormt viktige for mange pollinerende insekter, i alle stadier av livet.

Humleskolen mener at det er behov for en strategi som i større grad tar hensyn til de pollinerende insektenes totale livsløp, fra egg og larve til imago. Derfor introduserer vi et nytt begrep: Smarte landskap og Smart artsmangfold. Kall det gjerne økologisk smarte landskap eller økologisk funksjonelle landskap, det blir det samme. En slik strategi kunne ha følgende viktigste elementer:

• Kort- og langsiktig, helhetlig og samkjørt forvaltning og skjøtsel av arealer og arter i et nærmere definert eller avgrenset landskap, for eksempel en del av en kommune.
• Integrering av eksisterende reservater, verneområder og biologisk verdifulle forekomster i planene for fremtidig forvaltning både av pollinerende insekter og insektmangfoldet forøvrig. Hensynet til annet planteliv, fugler og dyreliv inkluderes også.
• Fagbiologisk forarbeid og vurdering av landskapets kvaliteter og forutsetninger for å ivareta alle livsstadier av pollinerende insekter, fra egg til imago.
• Samkjøring av tiltak som gjelder landbruk, kantsoner, åkerholmer, gårdsdammer, vegkanter, slåttemark, beitemark, jernbanetraseer, undervisningsområder, reservater, verneområder og andre biologisk verdifulle ressurser, slik at landskapet som helhet bygger opp under et sterkest mulig artsmangfold. Dermed kan vi snakke om langsiktig utvikling og skjøtsel av Smarte landskap og Smart artsmangfold.
• Vektlegging av Smarte landskap i områder der behovet for pollinerende insekter er stort, for eksempel i områder med dyrking av frukt og bær eller arealer med store villbærressurser.
• Egen klassifisering av små og større landskap som økologisk Smarte landskap. Integrering av alle relevante ressurskart.
• Øremerket ressursbruk til områder med potensielt høyt artsmangfold der helhetlig og samkjørt forvaltning kan gi spesielt gode resultater for pollinerende insekter.
• Sterk forenkling av dokument- og faggrunnlaget, slik at det blir enklest mulig for alle målgrupper å delta i arbeidet.

Undervisning og forskning

Prosjektet Humlebuzz i regi av blant annet NTNU Vitenskapsmuseet (se oversikt over støttespillere her), har demonstrert et stort behov for biologisk rike områder i umiddelbar nærhet til skolene. Læringsutbyttet blir mye høyere når det er mulig å gå direkte fra klasserommet og ut på ekskursjon, fordi en betydelig mengde logistikk kan unngås. Smarte landskap i tilknytning til skoler kan derfor være en god idé.

Forskning på betydningen av landskapets mosaikk for artsmangfoldet, har allerede gitt viktige bidrag til forståelsen av kulturlandskapets biologiske kvaliteter og potensiale. Utvikling av Smarte landskap kan gi nye muligheter for forskning på forvaltning av artsmangfoldet i kulturlandskapet.

Nok kunnskap til å starte

Forskere og deres institusjoner vil alltid peke på nødvendigheten av mer forskning (mer penger) og mer kunnskap. Det er slik de overlever. Men når det gjelder situasjonen for våre viktigste pollinatorer har vi allerede nok basiskunnskap til å iverksette en rekke grunnleggende tiltak. Så kan forskerne til evig tid hjelpe oss med ny innsikt og på den måten bidra til kontinuerlig justering av tiltakene.

Vi vet allerede at tiltak som fremmer artsmangfoldet generelt også kommer mange spesielle og sjeldne arter til gode. Samtidig vet vi at noen høyt spesialiserte arter (f.eks. lakrismjeltblåvinge og rødknappsandbie) krever helt spesielle økologiske forhold. Det kan være hensiktsmessig å holde hensynet til utvalgte arter tydelig atskilt fra arbeidet med pollinatorer på bredere basis, slik at sterkt truede arter fortsatt blir tilgodesett med egne ressurser og langtidsplaner. Samtidig kan hovedtiltakene for pollinatorer generelt gjennomføres i et høyere tempo.

Et par viktige tema

Til slutt nevner vi et par viktige tema som fortjener separate artikler (kommer til jul). Det gjelder for det første problemene med mørk jordhumle Bombus terrestris og tildels honningbier Apis mellifera som konkurrenter og «nektartyver» i forhold til naturlig ville pollinatorer. En god del av det velmente arbeidet som utføres av hagelag og frivillige i urbane områder, bidrar til styrking av bestandene av mørk jordhumle. Mange av de plantene som anbefales utplantet har liten eller ingen betydning for naturlig ville pollinatorer, og kan i verste fall være direkte skadelige. Les mer om dette i artikkelen om «tyvaktige humler» her.

Det andre temaet er årlig kantslått, som også har god omtale i høringsdokumentet og som anbefales utvidet. I svært mange tilfeller vil årlig kantslått langs hovedveger og jernbanelinjer ha betydelige skadeeffekter på eksisterende biologisk mangfold, både insekter, fugleliv og botanikk. Insektlivet har ofte best vilkår når vegetasjonen er mer enn ett år gammel. Plantevekst og blomsterplanter på et senere suksesjonsstadium (utviklet uforstyrret i mer enn ett år) har ofte viktige kvaliteter som ettårig vegetasjon ikke har. Blant annet er de viktigere oppvekstområder for insektlarver. Derfor skal vi introdusere begrepet Smart kantslått, selvsagt  …..

Kilder og lenker

• Bartsch, H., Binkiewicz, E., Rådén, A. & Nasibov, E. 2009. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Tvåvingar: Blomflugor. ArtDatabanken, SLU, Uppsala.
• Bollingmo, T. 2010. Blomster og bier = sant. Om økosystemtjenesten pollinering. Direktoratet for naturforvaltning. Notat 3­2010.  
• NRK om Humlebuzz på Gaupen skole i Ringsaker.
• Høringsdokumentet fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet.

Kommentarer og fornuftige innspill til denne artikkelen kan bli gjengitt her. Skriv til tor.bollingmo(alfakrøll)brains.no.