All mat er arter
En tredjedel av den maten som produseres i verden er direkte avhengig av pollinering. I tillegg kommer den indirekte betydningen blomstrende planter har for kjøttproduksjonen og økosystemenes betydning for klodens landlevende planter og dyr.
Våre viktigste matplanter
Av norske produkter som er avhengige av insekter for å bli store og fine, kan nevnes tomater, jordbær, moreller, fersken, plommer, kirsebær, bringebær, bjørnebær, rips, solbær, stikkelsbær, blåbær, raps, de fleste erteblomster og belgfrukter. Hvis vi også tar med villblomster blir lista kjempelang.
Drar vi til utlandet kan vi inkludere mange typer nøtter, kaffe, kakao, avocado, soyabønner, asparges, brokkoli, squash, agurk, mandler, kiwi, alle typer meloner, appelsiner, alle typer citrusfrukter, og mange, mange fler.
I realiteten er storparten av plantene i verden blitt formet gjennom et avhengighetsforhold til organismene rundt seg.
Kjøttkveg og lusern
I USA har honningbier vært ansvarlig for hele 80 prosent av pollineringen av matplanter. Men også verdens kjøttproduksjon er avhengig av insektpollinering. På de store kvegfarmene i Nord-Amerika beiter dyrene i stor grad på alfalfa eller lusern. Disse plantene utgjør den direkte næringen for dyrene og er helt avhengig av insektpollinering.
Erteplantenes gjødsling
Men erteplanter som lusern har også en annen meget viktig funksjon. Som alle kløver- og erteplanter binder lusern også nitrogen direkte fra luft til jord. Dette skjer ved at bakterier av slekten Rhizobium infiserer plantenes røtter og inngår i en komplisert nitrogen-fikserende prosess. Slik nitrogenfiksering skjer også hos planter som bønner, soya, erter, og kløver- og de fleste erteplanter forøvrig.
Nitrogen er det grunnstoffet i jordlufta som sterkest regulerer plantenes vekst. Det er veldig gammel kunnskap på den norske landsbygda at dyrking av rødkløver det ene året gir gode grasavlinger det neste. Slik økologisk gjødsling av jorda er dessverre i stor grad blitt erstattet med kunstgjødsling.
Når bestøvingen av lusern på amerikanske krøtterbeiter svikter, går dette altså ut over jordkvaliteten og dermed hele beitegrunnlaget for kjøttkveget. Lignende problemstillinger kan vi finne over alt i verden der det foregår storstilt kjøttproduksjon.
I tillegg kommer pollineringen av planter som utgjør beitegrunnlaget for verdens ville dyr. I slike sammenhenger finnes det ikke noe redskap for å beregne markeds- eller pengeverdier.
Amerikanerne på vann og brød
En representant for amerikanske landbruksmyndigheter har sagt det så sterkt, at hvis den negative utviklingen i insektpollineringen fortsetter, vil hele den amerikanske befolkningen snart være over på en diett av vann og brød. Enkelte kynikere vil kanskje kunne mene at det bare ville være en fordel.
I realiteten er det ikke fullt så ille, fordi amerikanerne også kan spise peanøtter, som er en selvpollinerende erteplante ….
Bildet øverst
Bringebær. Foto: Tor Bollingmo.
Hvis du har vettuge kommentarer til stoffet eller interessante spørsmål, kan du skrive til redaksjonen ved tor.bollingmo(krøllalfa)brains.no. Spørsmål og svar kan da bli gjengitt her.
(Vi bruker (krøllalfa) fordi det reduserer automatisk spam til vår epostkasse).