Artene dør ut
Interessen for pollinerende insekter, som humler og bier, har økt voldsomt de aller siste årene. Årsaken ligger både i en økende kunnskapstørst hos folk flest og i sammenhengen mellom insektenes situasjon og verdens matproduksjon. Mange av verdens viktigste bestøvere av matplanter er iferd med å forsvinne.
For å forstå de viktigste sammenhengene (om bl.a. blomster-planter, insekter og pollinering) må vi ha noe kunnskap om utviklingshistorien. Evolusjonen.
Den viktige epoken Kritt
Blomsterplantene utviklet seg gjennom den geologiske tidsperioden Kritt (145 – 66 mill. år siden). De pollinerende insektene utviklet seg samtidig. Biene (og senere humlene) utviklet seg fra vepseformer som var rovdyr, men tilpasset seg nektar og pollen som næring. De ble spesialiserte vegetarianere. Eldste kjente bie Melittosphex burmensiser er funnet i størknet kvae og datert til drøyt 100 mill. år gammel. Den lignet en veps.
Tidsperioden Kritt endte med en voldsom utdøing av arter. Blant annet forsvant dinosaurene. Mange reptiler, krokodillene og fuglene overlevde. Geologene finner slutten på Kritt ved hjelp av et tynt lag av grunnstoffet iridium. Iridium er sjeldent på jorda men finnes i større mengde i meteoritter. Derfor tror man at dinosaurene døde ut etter et stort meteorittnedslag som ødela mye av atmosfæren. Kritt var kjennetegnet av veldig varmt klima. Det fantes ingen sammenhengende isdekkede områder, ikke en gang ved polene, der havtemperaturen antas å ha vært rundt 17°C.
Naturens reklameplakater
Blomsterplanter og pollinerende insekter påvirket hverandres evolusjon. De blomstene vi kan se idag er rett og slett naturens reklameplakater. Blomstene forsøker å lokke til seg insekter ved hjelp av farger, form og dufter. De insektene som kommer på besøk, får belønninger i form av pollen, nektar og forskjellige rusmidler, blant annet nikotin. Til gjengjeld får planten flyttet pollenkorn fra sine blomster over til andre blomster av samme art. Noen ganger over lange avstander.
Som konsekvens av evolusjonen utgjør arter det vesentligste av hverandres økosystemer.Blomster og bier er avhengige av hverandre. Derfor er blomstrende matplanter helt avhengige av insektene.
Nettopp nå er vi inne i den verste utdøingen av arter siden Kritt. Men nå dør artene ut enda raskere. Hvert år publiseres oversikter over arter som er erklært utdødd det siste året eller det siste tiåret. Det antas at artene dør ut 1000 ganger raskere nå enn tidligere.
Når er en art utdødd?
I år er ornitologene stort sett enige om at den europeiske smalnebbspoven Numenius tenuirostris må regnes som utdødd. Intensivt søk etter arten har vært negativt. Siste sikre observasjon var i 2001. En mulig observasjon er gjort i Oman 10. april 2014, men det vil uansett være snakk om en av de aller siste fuglene av sin art.
Den «tilsvarende» amerikanske fuglearten eskimospove Numenius borealis er også utdødd. Det samme er elfenbensspetten (Ivory-billed Woodpecker Campephilus principalis) . Av og til dukker det opp rykter eller usikre observasjoner der noen antar å ha gjort observasjoner av arter som er antatt utdødd.
Det er teoretisk sett nesten umulig å si sikkert at det aller siste individet er borte for godt. Derfor kan en spørre seg om når en art bør kalles utdødd og når den skal kalles kritisk truet. Kanskje burde vi ta i bruk et nytt begrep: Økologisk utdødd? Se neste Monsterfaktum nummer 2.
Kilder
National Geographic om utdøende insektarter.
BirdLife International om smalnebbspoven.
Mulig observasjon av smalnebbspove i 2014.
Internasjonal leting etter smalnebbspove.
Om de siste observasjonene av eskimospove.
Om Ivory-billed Woodpecker på Wikipedia.
Bildet øverst
Hann kløverhumle Bombus distinguendus. Foto: Tor Bollingmo.
Hvis du har vettuge kommentarer til stoffet eller interessante spørsmål, kan du skrive til redaksjonen ved tor.bollingmo(krøllalfa)brains.no. Spørsmål og svar kan da bli gjengitt her.
(Vi bruker (krøllalfa) fordi det reduserer automatisk spam til vår epostkasse).