Siden bekymringen rundt nedgangen i pollinerende insekter økte betraktelig fra rundt 2010, har mye blitt gjort for å forsøke å bremse den negative utviklingen. Veldig mye av dette fokuset har vært rettet mot blomsterenger, slåttemark og tettstedenes hager. Det er ganske naturlig, fordi insektmangfoldet er lettest synlig i blomsterenger, villahager og grøntanlegg der folk ferdes. Mange har også satt ut humlekasser, biehotell og blomsterkasser med humlevennlige planter. I landbruket har man begynt å sette av åkerkantene til soner med mer variert vekst av blomsterplanter. Alt dette er vel og bra, ikke minst fordi det gir folk en følelse av å bidra med noe viktig.
Men samtidig illustrerer dette at tiltakene for ville pollinerende insekter i Norge til en viss grad tok feil retning i starten. En slik påstand vil utvilsomt komme overraskende på mange.
