Når vi ser så mange sommerfugler, humler, bier og fluer i blomsterenga, skyldes det at de er lettest å oppdage der og at de finner mat der som voksne (imago). En del villbier henter også mat til larvene nettopp i engas blomster. Planter i blomst tilbyr sukkerholdig nektar og proteinholdig pollen som belønning til besøkende insekter. Likevel er det ganske få insekter som vokser opp som larver i blomsterenga. De holder til et helt annet sted!
Forenklet kan vi si at et insekt tilbringer 90-95 prosent av livet som egg, larve og i forpuppet tilstand, og 5-10 prosent som voksent insekt. Noen arter har et lengre voksenliv, mens andre tilbringer mindre enn en promille av livet som imago. Variasjonen er stor. De insektene vi ser i blomsterenga er hovedsakelig i det ferdige voksne stadiet.
To av de viktigste insektgruppene blant norske pollinatorer er (som vi tidligere har nevnt) villbier og blomsterfluer. Nesten ingen av disse rundt 600 artene vokser opp i ettårig blomstereng, det vil si blomstereng som slåes helt ned og ryddes en til to ganger pr. år. Men mange av artene er knyttet til kulturlandskapet i en videre forstand.
Villbier yngler i hulrom og tunneller som de graver ut i bakken, i tremateriale, hule plantedeler, tomme sneglehus, morkne trevegger eller lignende, eller lever som snyltere på hverandre. Rundt en fjerdedel av biene våre lever som parasitter på andre villbier. Det vil si at de opptrer som «gjøker» og legger eggene i andres reir, gjerne helt bestemte vertsarter.
Blomsterfluenes larver vokser opp som rovdyr på bladlus, i råtnende tre- og plantemateriale eller i næringsrikt vann. Altså på levesteder som ikke kan skjøttes ved ulike regimer av slått. En del tallrike arter vokser bare delvis opp i Norge, og kommer svevende inn fra sør som luftplankton på varme sommerdager. Svært få blomsterfluer yngler i blomsterenger med årlig slått og de har heller ikke behov for å samle mat til larvene sine. Men flerårige blomsterenger, moderat beitet mark, lynghei og solrike kanter i landskapet kan være viktige oppvekstområder for larver eller steder der blomsterfluene samler energi før kurtise og egglegging.
De fleste sommerfugler har larver som lever på bestemte plantearter, stort sett helt andre steder enn i ettårig blomstereng. Generelt kan vi si at natur som har et stort mangfold av plantearter, også har mange arter av sommerfugler (Aarvik m.fl. 2009). Sommerfugler trives best der skogen møter det åpne landskapet, med skogbryn og blomsterrike lysninger der solen får godt tak midt på dagen, eller varmen henger igjen når kvelden faller på.
Men slike leveområder er blitt færre etter at de moderne driftsformene i landbruket tok over. Modne blomsterenger og råtnende skogkanter blir stadig sjeldnere i landskapet.
Blant de viktigste blomsterplantene for voksne insekter finner vi flere treslag som selje, lønn, kastanje og lind, busker og kratt som bjørnebær, bringebær, nyperoser, mispler, kaprifoler, buskmurer, rips og andre bærbusker, og typiske engplanter som alle slags kløver- og erteblomster, storkenebb, engsoleie, skjermplanter og korgplanter som løvetann, svever, føllblom, tistler, rødknapp, blåknapp, knoppurter og reinfann, og ikke minst typiske utmarksarter som bekkeblom, blåbær, røsslyng, orkideer, vendelrot, mjødurt, blåklokker og mange andre.
Igjen ser vi at voksne insekter finner næring veldig mange andre steder enn i ettårig blomstereng. Ofte steder som ikke så ofte besøkes av folk flest.
Så, kan vi dermed konkludere med at ettårige blomsterenger ikke er så viktige likevel? Nei, det blir å ta for kraftig i. Men vi kan konkludere med at skjøttede forekomster av viktige insektområder som blomsterenger og vegkanter må inngå i et mer helhetlig og mangfoldig landskap. Et landskap som er tilstrekkelig variert og komplekst til å ta vare på hele insektmangfoldet, ikke bare de artene som er lettest å få øye på i blomstereng og hage.
