Skjøtsel av vegetasjon i regi av Statens vegvesen skal skje i henhold til Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (Statens vegvesen 2012), hovedkapittel 7: Vegetasjonsskjøtsel.
NB: En revisjon av R610 ble igangsatt i 2021 og skal være ferdig i 2023.
Kantslått etter Statens vegvesen (2012 kap. 7.1) kan oppsummeres slik, og disse retningslinjene har også vært fulgt når det gjelder fylkesvegene:
Kraftigvoksende vegetasjon klippes to ganger: Før sankthans og etter 1. august. Lavtvoksende vegetasjon klippes kun en gang, etter 1. august.
Disse tidspunktene er mildt sagt problematiske.
Eksisterende begrunnelser for kantslått i Statens vegvesen:
Trafikksikkerhet og fartsgrenser. Oppnå færre påkjørsler. Det er færre påkjørsler av dyr der veien og skogkanten har god avstand. Når vegens standard og fartsgrensene økes, vil anbefalt bredde på kantslåtten også øke. Ved 80 km/t er regelen kantklipp i 6 meters bredde. Bredden kan være mindre når vegkanten er ulendt eller vegen grenser til åker, eller større der problemene med viltpåkjørsler er store. Ved 50 km/t er klippebredden 4 meter. Store trær, busker og rekkverk kan redusere bredden.
Estetikk og utsikt.Parkmessig utseende og utsikt til omgivelsene kan være vesentlig i noen tilfeller, men er mest aktuelt der det er kratt- og trevegetasjon.
Botanikk. Sikre artsrike vegkanter med engpreg. Statens vegvesen har gjennomført noe kartlegging av blomsterrike vegkanter og inkludert dette hensynet i noen driftskontrakter for å sikre bedre skjøtsel av plantelivet.
Uønskede arter.Hindre frøsetting hos uønskede og svartelistede planter, og hos hurtigvoksende «ugras» som grenser til dyrket mark.
Insekter, inkludert ville pollinatorer.De siste årene er hensynet til pollinatorer også nevnt i sammenheng med kantslått i regi av Statens vegvesen, men problematikken er lite utredet.
Vår anbefaling
For kommunale veger anbefales følgende retningslinjer når insekter og det øvrige plantelivet også skal tas hensyn til:
Skille tydelig mellom kantklipp og rydding.Kantklipp gjelder urtevegetasjonen mens rydding også inkluderer kratt, busker og trær, og kan gjøres til andre tider på året.
Tidlig kantslått reduseres til et forsvarlig minimum, og gjennomføres der det er et kartlagt behov for å redusere hurtigvoksende og høgvokst vegetasjon. Tidlig kantslått kan gjennomføres i tiden 1. – 15. juni, eller etter behov for lokale tilpasninger.
Sen kantslåttgjennomføres etter 1. september, når vekstsesong og frøsetting er helt ferdig og insektlivet i det vesentligste er avsluttet.
Ryddingav kratt, busker og trær kan gjøres i tilknytning til kantslåtten i september, eller i løpet av vinterhalvåret frem til 1. april. Rydding av trær og kratt kan begrenses til hvert 3. – 5. år.
Uønskede planter.Behandle svartelistede planter og store problemarter som en egen problemstilling. Det vil si at fjerning av lupiner, parkslirekne, kjempespringfrø, tromsøpalme, kanadagullris, landøyda og andre uønskede planter gjennomføres uavhengig av andre hensyn, og ikke som en del av kantslåtten. Noen slike tiltak bør gjøres midt i vekstsesongen og under botanisk veiledning.
Ivareta trafikksikkerhet, estetikk og vegetasjon på en slik måte at hensynet til ville pollinerende insekter og annet dyreliv ikke blir unødig skadelidende.
Gjennomføre kunnskapsbasert skjøtsel.Det vil si å investere i entomologisk og botanisk kartlegging av viktige kantarealer og strekninger. På den måten kan utgifter til slått og rydding reduseres samtidig som arbeidet oppnår bedre resultater. Slik innhenting av kunnskap kan også gjøres i tilknytning til arbeid med kommunedelplaner for naturmangfold.
Landet vårt er langt og ulendt. Det er store lokale forskjeller med hensyn til forløpet av vekstsesongen. På Øst- og Sørlandet starter den sterkeste planteveksten allerede rundt midten av mai, mens sommeren i nord og i fjellet gjerne starter en drøy måned senere og er veldig kort og sammenpresset. Derfor bør det innarbeides muligheter for selvstendige, lokale vurderinger på alle nivåer. Her kommer vi inn på det nye begrepet «Smart kantslått».
