Alle har hørt om FNs klimapanel. De har som oppgave å sammenstille den forskningen som foregår på klimarelaterte problemstillinger, og lage faglige sammendrag som politikerne kan fatte sine beslutninger ut fra. På samme måte har FN et uavhengig panel for artsmangfold og økosystemer, The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Merk deg forkortelsen IBPES, den vil følge oss videre. Dette panelet representerer 124 medlemsland og har kommet med to viktige rapporter, en i 2016 og en i 2019. Rapportene fra IPBES får stadig større plass i mediene, fordi de er såpass dramatiske og peker på menneskehetens reduserte muligheter for å overleve på lang sikt.
Rapporten i 2016 satte for første gang konkrete pengeverdier på konsekvensene av nedgangen i mengden av insekter. I to år hadde panelets 77 eksperter gjennomgått og kritisk vurdert rundt 3000 vitenskapelige arbeider som tok for seg utviklingen i bestandene av pollinerende insekter. Noen av konklusjonene var både tanke- og urovekkende.
Hver tredje munnfull mat som menneskene på jorden spiser, er et direkte resultat av samarbeid mellom blomsterplanter og insekter.
Av alle plantesorter i verdens matvareproduksjon, avhenger 75 % helt eller delvis av pollinatorer.
De siste 50 årene har volumet av landbruksproduksjon som er avhengig av pollinatorer økt med 300 % (blitt firedoblet).
Den globale pengeverdien av avlinger som er direkte avhengig av pollinatorer, lå i 2016 i området 235 – 577 milliarder amerikanske dollar. Årlig! Verdien har vært vanskelig å beregne nøyaktig(middelverdien på ca. 450 mrd. US$ tilsvarte da omtrent 4000 milliarder kroner).
Av alle ville blomsterplanter på kloden avhenger nesten 90 % helt eller delvis av pollinatorer. De fleste pollineres av insekter men noen også av fugler og pattedyr.
Rapporten i 2016 drøftet også årsaker. De viktigste årsakene til nedgangen i mengden av ville pollinatorer i Europa og Nord-Amerika er knyttet til endringer i bruken av arealer. Spesielt oppdyrking av naturområder og intensivert jordbruk med større grad av ensidig dyrking (monokulturer) og storskala, industriell matproduksjon.
I tillegg kommer bruken av giftige sprøytemidler, introduksjon av fremmede arter, stress og sykdomsangrep på insektene (bl.a. tambiene) og endringer i klimaet med betydelig mer ekstremvær, både tørke, vind og nedbør.
