Som en første, enkel oppgave, tenk deg at du skal finne frem til noen mindre arealer på «dine områder» der levekårene for ville pollinerende insekter kanskje kan forbedres. Du går inn på Gule sider, velger flyfoto, klikker på (+/-) for å zoome til riktig utsnitt, drar på kartet for å midtstille utsnittet og ender opp med et passe bilde for å studere området. Du kan hele tiden veksle mellom kart og flyfoto.
I dette tilfellet ønsker vi først og fremst å søke etter gode leveområder for de viktige villbiene. Det vil si solvendte og ganske tørre, sandholdige kanter som grenser opp mot gode forekomster av ville blomsterplanter og blomstrende trær.
Søket i flyfotoet (kartet) kan gjøres slik og følges opp med en befaring ute:
Se etter skogkanter, vegkanter, skråninger eller åkerkanter som vender mot sola midt på dagen, det vil si mot sektoren fra sørøst til sørvest.
Se etter muligheter for å lage en bredere kant med viltvoksende blomsterplanter som delvis kan skjøttes som slåttemark. Det vil si ugjødslet og litt næringsfattig mark der deler av området kan slåes en gang i året (slutten av august eller senere, – andre deler kan få flerårig vegetasjon).
Finnes det noen tørre, solvendte flekker der du kan fjerne kratt og trær og skyfle bort toppskiktet i en lengde på 2 – 4 meter? Svært mange av villbiene graver ut sine reir i fin sand. Det er lett å opparbeide slike flekker ved å fjerne det øverste skiktet slik at sandbakken blir liggende åpen.
Andre ting vi kan se etter er eksisterende, blomsterrike arealer, små og store åpninger i skogen (skogrom), gammel og råtnende skog og innslag av edelløvtrær (eik, alm, hassel, lind, lønn, bøk og ask).
Norge har flere av de nordligste forekomstene av edelløvskog i verden, og fylkene har utarbeidet verneplaner for slik skog. Med forekomster av edelløvtrær følger også noen av de nordligste forekomstene av mange insekter. Det kan være greit å vite om man har slike forekomster på egne arealer.
