Råtelunner, artsdeponi og biehotell

Finnes det ett eller noen få trær i en solvendt skogkant som kan kappes et par meter over bakken? Gjerne bartrær (ikke kapp ned gammel selje eller osp). Stammen med røtter skal stå igjen og morkne. Grener kappes av og fjernes. Resten av stammen kan kappes i passe lengder og legges flatt eller skrått som råtelunne eller artsdeponi. Slike stabler av råtnende ved blir gode leveområder for såkalte nedbrytere, som kan være mange forskjellige typer interessante organismer.
Med en batteridrevet drill kan det lages masse hull med diameter varierende fra 3 til 8 mm og dybde ca. 5 – 10 cm både i stubben og i råtelunna. Her kan trelevende villbier lett finne boplass (bie-hotell). Rundt en fjerdedel av våre ville bier er knyttet til død ved. Råtelunna blir med tiden også levested for mange andre treborende insekter, mikroorganismer og verdifulle sopp og lav. Et såkalt «biologisk hotspot» som biologer og industrifolk kan finne på å oppsøke med jevne mellomrom for å lete etter interessante arter og nye proteiner.
Del av råtelunne (biehotell) der villbier har forseglet kunstig anlagte hull med pollen. Inne i hullene ligger larvene.
Finnes det muligheter for å lage en liten dam? Mange blomsterfluer, noen bier og veldig mange andre insekter har larver som vokser opp i eller ved næringsrikt vann. Mange åkerlapper kan ha en fuktig og litt problematisk flekk som hvert år forsinker arbeidet både vår og høst. Da kan flekken heller opparbeides til en artsrik gårdsdam. Det finnes støtteordninger for å lage slike dammer.
Til slutt, planlegg en trasé for å gå en formiddags befaring, eventuelt sammen med en fagkonsulent eller noen interesserte innbyggere. Da er grunnlaget lagt for å starte arbeidet med en god, konkret skjøtselsplan.

Neste.