Barfrosten gjennom den siste vinteren har ført til krise for mange av de viktigste lyngartene. Lyng som ikke har vært dekt av snø er helt brunsvidd og ødelagt. Det kan ta mange år før skadene er reparert. Hvis det kommer flere slike ekstremvintre på rad, kan landskapet bli påført store erosjonsskader. Tørre, kalde vintre med mye vind kan endre vegetasjonen på en måte som ingen hadde forutsett. I verste fall blir landskap med lynghei permanent forandret.

Tor Bollingmo (tekst og fotos).

Kraftig redusert blomstring hos blåbær

Blåbæra skal normalt blomstre fra siste halvdel av mai, alt etter høyde over havet og avstand fra kysten. I de indre delene av Trøndelag er blomstringen nå i full gang. Mange steder oppe i dalførene, som for eksempel i Gauldalen, er blomstringen nesten som i et normalt år. Men langs lynghei og i skog nærmere kysten i Midt–Norge og på Vestlandet er landskapet helt brunsvidd. Her har den tørre og kalde vinteren nærmest frysetørret plantene.

Ødelagte lyngheier er blant annet rapportert fra Fosen og andre områder langs Trøndelagskysten. Delvis ødelagt blåbærlyng dominerer skogsbunnen både i Bymarka og rundt Jonsvannet utenfor Trondheim. Nylig rapporterte NRK Møre og Romsdal om omfattende skader på Vestlandet. Lenger sør i landet har rapporter om ødelagt lyng vært en gjenganger de siste 3 – 4 vårsesongene.

Redd for soppangrep

I tillegg til skader forårsaket av frost og lite nedbør om vinteren, er myndighetene veldig på vakt for spesielle typer soppangrep. Spesielt gjelder dette den sopplignende organismen Phytophthora, som har et potensiale for store ødeleggelser.

I august 2012 ble det oppdaget to små felt med død blåbærlyng ved Larvik i Vestfold. I sentrum av feltene, som var noen få meter i diameter, var de fleste plantene helt døde. Det ble fastslått at de var angrepet av Phytophthora pseudosyringae. På flere stengler som fortsatt var grønne, ble det funnet noen nærmest svarte partier, noe som er typisk ved Phytophthora-angrep på blåbær. Tilsvarende symptomer ble observert i Rogaland i 2009 da en annen art ble funnet på blåbær nær en infisert rododendron. Bioforsk har gitt ut et temahefte om dette angrepet, som du kan lese her.

Observasjoner og fotografier av ødelagt blåbærlyng fra Trøndelag de siste dagene, viser at plantene ikke er angrepet av «Fytoftora».  Det skyldes at det vokser nye, grønne skudd av lyng opp fra nedre del av rotsystemene på de skadde plantene. Disse kommer opp som friske, vårgrønne planter i kanten av de brune lyngkvistene. Dette er et sunnhetstegn fordi det viser at planten ikke er helt død. Men det vil ta flere år før blåbærplanten blomstrer igjen som normalt. Hvis neste vinter også blir like tørr og kald, vil lyngen nok en gang bli utsatt for et tilbakeslag. Over tid kan dette føre til at vegetasjonen endrer seg og lyngen forsvinner.

Humlene er avhengige av blåbæra

Blomstrende blåbær er særdeles viktig i en kritisk periode for humlene. Etter at dronningene har våknet fra vinterdvalen, finner de den første næringen på blomster av selje og vier (Salix). Men når vierblomstene har blomstret ferdig, er humlene helt avhengige av blåbærblomster og annen blomstrende lyng i en periode fra siste del av mai til slutten av juni

Spesielt i skogstrakter og høyereliggende områder er blåbær eneste kilde til næring for humlene, inntil de mer varmekjære blomsterplantene begynner å blomstre. Når blåbæra ikke blomstrer, må humlene enten trekke ut av området hvis det er mulig, eller sette ned aktiviteten for i det hele tatt å overleve. Etablering av reir, egglegging og produksjon av arbeidere kan få en alvorlig knekk. I verste fall dør humlene av utsulting.

Langs kysten er også lynghei med kreklyng, tyttebær og røsslyng rammet av lyngtørken. Dette kan få dramatiske konsekvenser for flere humlearter. Ytterst på Trøndelagskysten er arter som lynghumle, kysthumle, kragejordhumle og kilejordhumle helt avhengige av lyngblomstringen, både om våren og på høsten. Røsslyngen blomstrer fra siste del av juli, og er den viktigste næringskilden i den tiden hannene og de nyklekte dronningene svermer for første gang. For kysthumla kan dette bli dramatisk, fordi den utelukkende finnes i områder med røsslyng.

Kilder og tips til videre lesning

NRK Møre og Romsdal om lyngdøden, april 2014.

BIOFORSK-heftet om Phytophthora.

Ustabile vintre kritisk for blåbære, Forskning.no.

Frostskader på blåbærlyng og einer, Rogaland våren 2013.

Klimaskader på bær og lyng i Nord-Norge våren 2013.

Været den uvanlige vinteren 2014

Oversikt over vinternedbøren i Norge sist vinter. Kartet bærer preg av at været har kommet inn med nedbør fra sørøst, slik at områdene fra Vestlandet og nordover har havnet i nedbørsskyggen med mye kald vind inn fra nordøst. Kilde: Meteorologisk institutt.