Humleåret 2015 startet veldig tidlig i Sør-Norge. Det så ut til å kunne bli nok en rekordvarm sommer. Så kom regnet. Spesielt Øst- og Sørlandet fikk en kald og fuktig forsommer. Utviklingen var slett ikke bra for insektene. Men så skjedde det uventede. Kanskje hadde den rekordvarme sommeren i 2014 lagt grunnlaget for en overraskelse? Våre sterkest truede humler fikk nemlig den beste sommeren som er registrert til nå. Humlearter som har vært regnet for å være på utryddelsens rand, opptrådte plutselig i mengder enkelte steder. Mange dagsommerfugler fikk også en knallsommer. Utover i august myldret det av nesle- og tistelsommerfugler, dagpåfugløyer og admiraler, i tillegg til mange andre arter over store deler av Østlandet. Selv om det store bildet er mer sammensatt enn som så, ble denne insektsommeren tross alt forbløffende god. Særlig for de rødlistede humleartene.

Tor Bollingmo (tekst og fotos). Publisert første gang 09.09.2015. 

Vendepunkt for kløverhumla?

De siste par årene har kløverhumla Bombus distinguendus vært regnet som vår sjeldneste humleart.  Men i år ble situasjonen snudd fullstendig på hodet. Både på Østlandet og i Nord-Trøndelag er det rapportert svært mange kløverhumler, både dronninger, arbeidere og hanner. Noen steder så mange at de var umulige å telle.

På 1980- og 90-tallet fantes kløverhumla ved mange lokaliteter både i Sør- og Nord-Trøndelag, før den forsvant helt fra landsdelen. Andre steder i Norge var det ingen leteaktivitet av betydning etter kløverhumler før sommeren 2012. I 2013 ble det gjort 3 enkeltfunn i områder nær Rinnleiret i Verdal (Levanger og Verdal kommuner i Nord-Trøndelag), mens kun ett funn er kjent herfra i 2014. I tillegg ble det gjort to observasjoner på Østlandet (se Roald Bengtsons artikkel om insektåret 2014 her). Arten så ut til å være på nippet til å forsvinne fra vårt land. Allerede i 2010 hadde kløverhumla fått rødlistestatus som sterkt truet (EN), som innebærer høy risiko for utdøing. Den har også gått sterkt tilbake andre steder i Europa.

– Absurd mye kløverhumler

I sommer er det innmeldt hele 7 funn av kløverhumler fra områder ved Rinnleiret. Observasjonene er gjort i tiden 21. juli til 30. august. Isolert sett ville dette ha vært en sensasjon. Men så kom rapportene fra Østlandet.

I flere eposter til humleinteresserte kolleger rundt månedsskiftet juli – august, kunne Roald Bengtson blant annet melde om «absurd mange kløverhumler ved Jessheim i Ullensaker kommune.»  Observasjonene var gjort i kompaniskap med Christian Steel. Blant de funnene han refererte var:

• Svært mange kløverhumler nord for Jessheim 20. juli.
• To eksemplarer øst for Vormsund, Nes kommune samme dag. Totalt 3 dronninger og minst 40 arbeidere denne dagen. Et reir med minst 10 arbeidere ble påvist.
• Observatørene Trude Starholm og Øyvind Hagen hadde kløverhumle ved Svanfoss i Nes, Akershus, 17. juli, som da blir det tidligste kjente funnet i 2015.
• 27. juli hadde Bengtson både dronning, arbeider og hann kløverhumle på Kjeller, Skedsmo kommune, mens Steel fant arten ved to nye lokaliteter i Gardemoen-området samme dag, inkludert en hann.
• 7. aug. rapporterer Bengtson om mange nye funn i Akershus, blant annet observasjoner gjort av Kjell Magne Olsen.
• Parring hos kløverhumle ble rapportert filmet av naturfotograf Ove Bergersen.

Forfatteren av denne artikkelen gjorde også noen funn av kløverhumler i sommer. En arbeider samlet pollen og nektar på rødkløver ved Moreppen, Nannestad kommune i Akershus, like ved nordenden av flystripa på Gardemoen den 3. august (bildet). En arbeider med pollen ble dessuten fotografert på rødkløver ved Hellesjøvannet, Aurskog Høland kommune i Akershus 4. august. Disse funnene bidrar til å forsterke inntrykket av kløverhumler over store deler av Akershus fylke denne sommeren.

Klikk på bildene for full størrelse.

Også slåttehumla styrker seg

Et annet gledelig funn denne sommeren var en hann av slåttehumle på Fokserød utenfor Sandefjord den 13. august. Dette er samme lokalitet som for funnet av en dronning 11. juni 2011, da aller første fotografi av arten i Norge ble tatt under naturlige forhold (se Norges humler s. 211). Årets hann ble innsamlet for genitaliesjekk.

En slåttehumle hann ble også fotografert og innsamlet på lokaliteten ved Moreppen den 15. august (bilde ovenfor). Lokaliteten var nå kantslått, mengder av rødknapp, gullris og rødkløver var borte og vegkanten var nærmest tom for insekter. Men på en kvast med gullris like utenfor rekkevidde av kantslåtten, kloret den trege hannen seg fast sammen med noen fluer.

Mulige slåttehumle arbeidere ble påtruffet både ved Gardemoen, Hellesjøvannet, Kirkøy på Hvaler og flere andre steder i løpet av denne turen i august. Men i felt er det praktisk talt umulig å skille slike småtasser fra melanistiske (unormalt mørke) hagehumler B. hortorum (bildet). Noen arbeidere ble derfor tatt med for nærmere sjekk, og dette materialet er under bearbeiding.

Roald Bengtson (i epost) har rapportert om flere øvrige funn av slåttehumler på Østlandet i sommer, blant annet:

• En mulig arbeider ved Jessheim 20. juli.
• En dronning og tretten arbeidere ved Kjeller 27. juli.
• En hann og 3 arbeidere ved Kjeller 6. august.

Hva er årsaken til denne humle-boomen?

De mange observasjonene av kløverhumle og slåttehumle i Norge denne sommeren bidrar til å justere inntrykket av hvor sjeldne og truet de egentlig er. Kanskje var denne sommeren et unntak med tanke på det ekstremt varme fjoråret? Likevel det er ingen tvil om at produksjonen av nye dronninger og hanner har vært bra, og at grunnlaget er lagt for et godt utgangspunkt også neste sommer.

Unge dronninger av kløverhumle og slåttehumle er gjerne på vingene fra hhv. siste uke i mai og første uke i juni. De er store og ganske lette å oppdage. Det kommer til å bli gjort nye og forhåpentligvis mer systematiske registreringer neste år. Årets observasjoner bør ikke gi grunn til å endre de to artenes rødlistestatus i Norge. Vi trenger flere år og bredere anlagte undersøkelser for å fastslå om utviklingen er stabil og går riktig vei.

Begge arter har sterkere bestander i Sverige enn i Norge. Det er ikke utenkelig at en viss innvandring av kløver- og slåttehumler finner sted under dronningenes flygeperiode på forsommeren. Humler kan tilbakelegge store avstander under gunstige forhold. Blant annet er de funnet langt til havs. For den norske forvaltningen av sjeldne humler er de gode svenske bestandene en stor fordel.

Årets observasjoner understreker dessuten betydningen av kløverforekomster som ikke ligger i umiddelbar nærhet til større veisystemer. Storparten av årets registreringer er gjort i tilknytning til rødkløver, og mange er gjort ved sterkt trafikkerte veier. Når de viktigste næringsplantene først og fremst vokser langs veier, resulterer det i meget høy dødelighet hos næringssøkende humler.

Nå er lundgjøkhumla vår sterkest truede humle

Med styrket forekomst av kløver- og slåttehumler, rykker lundgjøkhumla B. quadricolor opp som vår sterkest truede humleart. Kun 4 registreringer er gjort kjent i 2015, blant annet fra den berømte lokaliteten ved Magnor i Hedmark, der mange funn ble gjort i 2012 – 2014. Kartlegging og tiltak knyttet til denne arten bør intensiveres.

Mye dagsommerfugler

Mange dagsommerfugler har også hatt en god sesong. Artikkelforfatteren gjorde registreringer i Trøndelag, Hedmark, Akershus, Østfold, Ytre Oslofjord, Vestfold og rundt selve Oslo i august, og fant uvanlig store mengder av arter som neslesommerfugl, dagpåfugløye, tistelsommerfugl, admiral og mange andre av våre «vanlige arter» (dagpåfugløye finnes stort sett ikke nord for Dovre). Flere mer uvanlige arter som timoteismyger Thymelicus lineola (bildet), adippeperlemorvinge Argynnis adippe, nornens ringvinge Oeneis norna (Dag O. Bollingmo) og andre, bidro til en god sesong for sommerfugler. Også myrgulvinge Colias palaeno har hatt et bra år i det nordlige Hedmark og sørlige Sør-Trøndelag. Denne arten kan være nesten fraværende enkelte år men regnes ikke som sjelden.

For nattflygende sommerfugler (målere og nattfly) har antallet også vært høyere enn normalt i Trøndelag. Flere nye arter for landsdelen er påvist denne sommeren (Dag O. Bollingmo og egne obs.).

Problematisk kantslått

Vi har allerede nevnt uheldige tilfeller av kantslått i leveområder for kløverhumle og slåttehumle i Akershus i år. Denne slåtten ble gjennomført alt for tidlig på sesongen og med svært stor bredde, – noen steder i en bredde på opptil 5-7 meter. Vi skal ta dette opp i en seperat artikkel om ikke lenge, og gi tips til hvordan kantslått kan gjennomføres på en mer insektvennlig måte.

Kantslått utført på riktig måte kan være positivt for planter og insekter. Men når biomassen ikke fjernes, oppstår det gjødslingseffekter som endrer planteveksten. Langs sterkt trafikkerte veier kan gevinsten gå tapt i svært høg dødelighet for insekter som flyr mellom vegkantene. Vernetiltak for rødlistede humler bør i første rekke legges til arealer som ikke ligger nær sterkt trafikkert vei. Kløver- og engforekomster i mer tradisjonell slåttekultur og åkerlandskap for økologisk landbruk, samt planmessig anlagt og skjøttet skrotemarksvegetasjon, vil være det beste.

Takk til

Takk til Tom Roger Østerås for utlån av kløverhumlefoto og til Roald Bengtson for å ha kommunisert de mange humleobservasjonene.

Kilder

• Artskart.
• Rødlista 2010.
• Lepidoptera.no fakta om timoteismyger.

Kommentarer

Vettuge kommentarer, korrigeringer og tillegg til denne artikkelen er velkomne og kan bli gjengitt her. Skriv til tor.bollingmo@brains.no.