Endelig myldrer det av humler. Det gjelder bare å vite hvor man skal se etter dem. Denne våren har vært både varmere og kaldere enn normalt, og tørrere og fuktigere enn vanlig, alt etter hvor i landet man bor. Det har gitt noen rare utslag, blant annet et lite antall rekordtidlige arbeidere i lavlandet i Sør-Norge. Andre steder har våren til tider vært veldig fuktig og kjølig, men jevnt over er det ganske tidlig vår. I Trøndelag blomstrer løvetann og lønn 5 – 10 dager tidligere enn i et gjennomsnittsår, noe som har gitt masse ekstra energi til mange humledronninger i første halvdel av mai.
Av Tor Bollingmo (tekst og foto).
Bildet øverst på siden: En hunn tregjøkhumle Bombus norvegicus forsyner seg av nektar fra en hannblomst på vier. Foto: Tor Bollingmo.
Klikk på bildet for full størrelse.
Veldig tidlige arbeidere
I Trøndelag vil de første arbeiderne vanligvis dukke opp etter 20. mai. I 2014 ble de første små eksemplarene av trehumle hypnorum og lys jordhumle lucorum observert allerede 10. mai. Men den første arbeideren i år slår alle rekorder. En liten arbeider av mørk jordhumle terrestris drasset rundt på to kjempesvære pollenklumper på en vierbusk i Ringve botaniske hage allerede 29. april. Det er første gang en humlearbeider er registrert før 1. mai i Midt-Norge noensinne. Noen få humledronninger klarte altså å samle nok pollen til å fø opp første generasjon larver, da de fløy rekordtidlig fra midten av mars, se egen sak her: Veldig tidlige humler.
Mange arbeidere 9. mai
Under taksering av humler på faste lokaliteter den 9. mai, var 4 av 58 humler på Byneset arbeidere. Langs jernbanelinja på Skatval i Nord-Trøndelag dagen etter var 11 av 72 arbeidere. Altså ialt 15 arbeidere av 130 registreringer, av artene mørk og lys jordhumle, trehumle og markhumle pratorum. Noen av dem kan ha vært lundhumler soroeensis, men dette ble ikke sikkert bekreftet. Uansett er dette veldig tidlig for en så stor andel arbeidere, og det bekrefter at denne våren både har vært mild og snøfattig i lavlandet. For at humlene skal våkne tidlig er det ikke bare nødvendig med mye sol, men frosten må også ut av bakken der mange av humlene sitter til overvintring.
Løvetanna tidlig
Et annet tegn på tidlig vår er rekordtidlig blomstring hos løvetann. Hvis vi går rundt ti år tilbake i tid, var løvetann sjelden å se i særlige mengder før 17. mai i Trondheims-området. I år ble de første eksemplarene i blomst notert allerede 28. april. Under takseringen på Skatval 10. mai sto løvetanna tett i blomst langs jernbaneskråningen, til stor glede for humlene. I tillegg til de allerede nevnte humleartene, ble det også observert kilejordhumle cryptarum, åkerhumle pascuorum, lundhumle i store mengder (minst 24 av 72 humler), markgjøkhumle sylvestris, lynghumle jonellus og årets første dronning av steinhumle lapidarius. Det formelig vrimlet av humler langs den nyutsprungne skråningen av skinnende gul løvetann. Ingen ting er som å sitte i tørrgraset i solhellingen med matpakke og termos da, mens lokaltoget suser forbi og togføreren vinker hyggelig tilbake. Så lenge man holder seg på respektfull avstand fra skinnegangen er det ingen sure miner.
Klikk på bildet for å se stor utgave.
Lønn undervurdert
Det er ikke uvanlig at humlene «forsvinner» på denne tiden av året. Årsakene er flere. Delvis skyldes det at humlene har fraktet nok næring til reiret til at egglegging og ruging kan starte, og delvis beror det på at humlene flytter seg høyere opp i vegetasjonen. Blomstringen hos lønn Acer er nemlig av mye større betydning for humlene enn det som har vært den alminnelige oppfatningen til nå. Lønneblomstringen har i alle år vært regnet for å ha størst betydning for honningbiene. Men på dager med overskyet vær, når løvetannblomstene lukker seg, kan lønn være den viktigste kilden til nektar i noen områder.
Alle arter av lønn blomstrer i midten av mai, og flere typer produserer mye nektar. Det gjelder både spisslønn A. platanoides og platanlønn A. pseudoplatanus. En grei tommelfingerregel for å skille disse to artene før bladene vokser ut, er at blomsterkvastene er rettet oppover hos spisslønn, mens de henger nedover hos platanlønn. Sistnevnte er dessuten en svartelistet plante, til tross for stor betydning som nektarprodusent om våren.
Fra første uke av mai i Trøndelag (siste uke av april på Østlandet) flytter de fleste humlene over fra selje og vier til lønn, hvis det finnes gode forekomster av lønn i området. Derfra flytter mange videre til løvetann, hvis de ikke forsvinner inn i reirene sine for å produsere det første kullet av arbeidere. De ulike artene av humler har noe forskjellige preferanser, både på grunn av ulike leveområder og fordi artene våkner til noe ulik tid fra overvintringen. De seneste humleartene venter helt til juni før de starter sesongen. Disse har et mye større spekter av nektarproduserende planter å velge mellom.
Spennende på kysten
Etter at røsslyngen i kystlyngheiene på kysten nå har tørket nesten helt ut, er det knyttet stor spenning til vårflygingen hos humlene på kysten. En første sjekk i Frøya kommune 17. mai-helga tyder på at en art som lynghumle Bombus jonellus er meget sterkt rammet. Det ble observert en del dronninger av kysthumle B. muscorum, kilejordhumle B. cryptarum og noen ytterst få kragejordhumler B. magnus på blomstrende krypvier og annen Salix, men totalt sett så det slett ikke bra ut. Ikke en eneste lynghumle ble observert med sikkerhet, til tross for at den er en av karakterartene i området. Det er ganske foruroligende. Store deler av landskapet er fullstendig grått av tørr og død røsslyng. Landskapet kommer kanskje aldri til å bli det samme. Vi kommer tilbake med mer om dette senere.
Siste: Lyngbrann på Frøya
Bare to dager etter at bildet ovenfor ble tatt, brøt det ut brann i lyngheiene like i nærheten. Noen steder er den døde lyngen halvmeterhøy og knusktørr, og det skal nesten ingen ting til før det tar fyr. Les saken på adressa.no her.
Noen relevante lenker
Varmerekord i Buskerud 20. april.
Våren kommer tidligere nå enn før.
Kommentarer er velkomne
Fornuftige kommentarer og spørsmål kan bli gjengitt her. Legg gjerne med bilder og send ditt bidrag til tor.bollingmo(a)brains.no.