Restaurering av slåttemark

Tilbakeføring av gjengrodd eller ødelagt kulturmark til tidligere tilstand er oftest både vanskelige og langvarige prosjekter. I områder med høg potensiell artsrikdom kan slike tiltak likevel være svært interessante. Slike prosjekter starter gjerne med rydding og mer drastiske inngrep ved hjelp av større maskiner. Ofte må terreng, jordsmonn, steiner og trær utsettes for betydelig påvirkning. Samtidig kan tuer, stubber og gamle trær inneholde biologisk verdifulle forekomster. Fagfolk på sopp, lav, insekter og planter bør derfor vurdere den ønskede graden av rydding i forkant.
  • Rydding kan med fordel gjøres på vinteren og våren samme år som annen skjøtsel kommer i gang (som såing, slått, beite osv.).
  • Tyngre rydding tar mest hensyn til fugler, planter og insekter hvis den gjøres om vinteren, gjerne på frosset mark.
  • Rydding om sommeren fjerner mest næringsstoffer når det er påkrevet, fordi næringen da er sugd oppover i plantene.
  • Røtter, stubber og steiner må fjernes der det senere skal slås, men kan samles i «nybrotts-hauger», som kan bli en type artsdeponier for annet dyre- og planteliv.
  • Ungtrær og skudd fjernes med rot der det er mulig.
  • Større grastuer kan skjæres bort (men NB, tuer i bratte og solvendte skråninger kan inneholde verdifulle biologiske forekomster, blant annet mange arter maur).
Det kan ta flere år før restaurert slåttemark får artsrikdommen tilbake i ønsket grad. For å få tilbake plantearter som ikke lenger finnes i frøbanken i jorda og som har vanskelig for å spre seg dit på egen hånd, kan innsåing av stedegne arter være nødvendig. Ved slik innsåing kan det brukes oppsop fra låvegulv på gårder i nærheten. Slike frøblandinger har i alle år vært brukt når åker er blitt lagt om til slåtteeng (rotasjonsbruk). Høy fra annen artsrik slåttemark i nærheten kan også brukes.

Neste.