Norsk produksjon av honning er avhengig av friske og sterke honningbier. Norge er et av de landene i verden som har færrest alvorlige biesykdommer. Men for å opprettholde denne statusen kreves en intens og konstant overvåking av alle deler av tambienes liv. Enkelte biesykdommer kan overleve som sporer skjult i honning som importeres fra utlandet. Sporene er helt ufarlige for mennesker, men kan være katastrofale for birøkterne. Derfor advarer vi nå mot spredning av honning ute i naturen. Advarselen gjelder all honning. Honning og honningvann på fóringsplasser for humler og andre insekter, kan bli plukket opp av arbeiderbier og fraktet hjem til kuben. Etter oppfordring fra Norges birøkterlag vil vi derfor fraråde all bruk av honning som ingrediens i fóring av insekter. Vi endrer også tekstene i oppgavene her på Humleskolen, slik at honning ikke lenger anbefales. Det finnes mange gode alternativer som kan brukes som mat og lokkemidler for insekter.

Tor Bollingmo (tekst og fotos). Publisert første gang 19.10.2015.

Bildet øverst på siden: En hann lynghumle Bombus jonellus sammen med tre fluer, på insektfóring med honningvann. Bildet er tatt høsten 2008. Foto: Tor Bollingmo.

Brev fra birøkterlaget

Humleskolen fikk kjennskap til denne problematikken første gang i september 2015. Inntil da hadde potensialet for smittespredning via kommersiell honning vært ukjent for oss. Men forskere på biesykdommer har visst dette lenge. Det var fagfolk i Norges birøkterlag som gjorde oss oppmerksom på problematikken.

Klikk på bildet for stor utgave.

Lukket yngelråte regnes som en av de mest tapsbringende bisykdommene i verden. Mye arbeid legges årlig ned for å forebygge og behandle sykdommen. I Norge het sykdommen tidligere lukket bipest. På engelsk heter den American foulbrood. I motsetning til i flere av våre naboland, har vi relativt sjeldent utbrudd av sykdommen hos oss. De siste ti årene har det ikke vært årlige utbrudd i Norge, men det er ingen garanti for at det vil fortsette slik. Stadig åpnere grenser, mer fri import og stadig større problemer i utlandet gir økt risiko for at sykdommen skal bre om seg også her til lands. Det ville være katastrofalt for honningproduksjonen.

Kan skjule seg som sporer i flere tiår

I en epost skriver seniorrådgiver Bjørn Dahle i Norges birøkterlag at honning kan inneholde både Melissococcus plutonius bakterier og sporer av Paenibacillus larvae, som forårsaker henholdsvis åpen og lukket yngelråte hos honningbier.

Spesielt sporer av lukket yngelråte forekommer vanlig i honning på verdensmarkedet og med all sannsynlighet i honning som importeres til det norske markedet. Åpen yngelråte anses internasjonalt som en mindre alvorlig sykdom. Derfor er det også mindre litteratur tilgjengelig om forekomsten av denne bakterien. Bakterien kan overleve 6-12 måneder i honning. Men sporer av P. larvae kan være levedyktig etter flere tiår, skjult i honningen.

Dermed kan den skumle bakteriesykdommen spres ved at bier henter infisert honning og tar denne med tilbake til bikuben. Dette kan for eksempel skje når honning settes ut for å fôre humler og andre insekter.

Millionutgifter

Siden åpen yngelråte ble oppdaget i Aust-Agder i 2010, har det offentlige brukt mer enn 40 millioner kroner på å bekjempe den. Det er ikke påvist nye tilfeller i 2015 og Norges birøkterlag håper at sykdommen kan være utryddet i Norge. Åpen yngelråte er sjelden her til lands som følge av gode forbyggende tiltak og en effektiv men kostbar saneringsstrategi.

Begrensingene i bruk av honning gjenspeiles også i birøkternes egen praksis og i forskriftene for birøkt i Norge. Det er svært viktig å holde fremmed honning utilgjengelig for biene. I Landbruks- og matdepartementets Forskrift om birøkt, heter det at «Det er kun tillatt å bruke bieprodukter i bigården som kommer fra egne bigårder med unntak av bivoks dersom denne har vært varmebehandlet til minst 120 grader i 30 minutter». (Se lenke til forskriften nedenfor). Det innebærer at det kun er lov til å fôre bier med honning fra egen bigård, nettopp for å unngå spredning av smitte mellom bigårder.

Forskriften sier også at birøkteren skal vise aktsomhet i forhold til innslep av sykdommer som kan ramme bigården og samtidig sørge for god hygiene og nødvendig rengjøring av kuber og kubemateriell og utskifting av vokstavler.

Fóringsplasser blir vanligere

Den voldsomme økningen i interessen rundt humler, bier og andre insekter gjør at mange gjerne vil hjelpe til. Mating av insekter gjør også at man kan studere disse fantastiske skapningene på nært hold. Spørsmål om tips og råd rundt fóring av insekter kommer stadig inn fra skoler, barnehager og folk flest. Derfor er det viktig at denne nye kunnskapen om smittefare blir formidlet på en god og effektiv måte. Det vil Humleskolen selvsagt bidra til. Men hvordan skal man da hjelpe insektene med føde? Mange bruker også fóring for å få insektene til å holde seg i ro under fotografering. Heldigvis finnes det mange gode alternativer til honning.

Gode alternativer

I stedet for honning er det enkleste å bruke uttynnet sukker, hvis en sliten humle kommer krabbende langs hyttegulvet. Insekter drikker vanligvis nektar fra blomster, som er sterkt fortynnet sukker med høyt innhold av vann. Uttynnet vanlig sukker, fruktsukker eller andre sukkertyper kan derfor prøves med forsiktighet. Insektene finner selv ut om det er verdt å ta til seg væsken. Endra bedre er ulike typer modnet eller gjæret frukt. Skiver av gjæret vannmelon fungerer ofte utmerket.

Sommerfugler kommer ofte til sterkt gjæret og mer eller mindre råtten frukt, men også råttent kjøtt og ekskrementer. Slike triks brukes av de mer viderekomne entomologene. Det er kanskje ikke så smart på hyttetrammen.

Et kjent triks i lokking av nattsommerfugler er bruk av gjæret rødvin. La rødvin stå åpent i romtemperetur et par dager, tilsett sukker til blandingen er mettet og dynk en liten tøybit eller ulltråd i vinen før den henges opp ute. Gjerne i nærheten av utelampa, som også trekker til seg insekter. Gjæret øl skal også fungere godt. Det samme gjelder såkalt gjæret banangrøt.  Fra boka Norges sommerfugler (Aarvik m.fl. 2009 side 25) sakser vi følgende: Ved sukkerlokking er det viktigste at brygget må være søtt og inneholde alkohol. Dersom man lager en tyktflytende grøt av gjæret syltetøy eller blander sirup og øl, kan dette smøres på trestammer, gjerdestolper eller lignende i skumringen. I det siste har rødvinssnorer blitt en favoritt blant samlere,  ….  de (altså ikke samlerne men snorene) legges i en mettet løsning av sukker og rødvin. Boken anbefales forøvrig på det varmeste (se lenke nedenfor). Ut over dette viser vi til Oppgave 5 Lage foringsplass for humler og andre insekter.

Konklusjon

For å unngå nye tilfeller av smittsomme bakteriesykdommer hos norske honningbier er det av stor betydning at folk flest ikke gjør honning tilgjengelig for bier.

Takk til

Vi takker seniorrådgiverne Bjørn Dahle og Eli Åsen i Norges birøkterlag for henvendelsen om potensialet for smittespredning, og for tips til litteratur for videre studier.

Noen relevante lenker og kilder

• Om lukket yngelråte på WikiBi (Norges birøkterlag).
• Fakta om norsk honningproduksjon (Norsk landbrukssamvirke).
• Om økologisk birøkt.
• Norges birøkterlag.
• Forskrift om birøkt.
• Bruk av sommerfuglfeller med lokkemat.
• Lenke til kjøp av boka Norges sommerfugler (Natur og fritid).

Litteratur

Graff, D.C., de Vanderkerchove, D., Dobbelaere, W., Peeters, J., Jacobs, F.J., 2001. Influence of proximity of American foulbrood cases and apicultural management on the prevalence of Paenibacillus larvae spores in Belgian honey. Apidologie 32, 587–599.

Hagen, A., Hetland, A. 1988. Forekomst av yngelråtebakterien (Bacillus larvae) i honning. Aktuelt fra statens fagtjeneste for landbruket. 1: 389-392.

Hornitzky M.A.Z. 1999. Culture of Paenibacillus larvae subsp. larvae from bulked honey samples – a powerful tool for the detection of American foulbrood. Proc. XXXVI Apimondia Congress. Vancouver, Canada, pp. 259.

Lindström, A., Korpela, S., Fries, I., 2008. Horizontal transmission of Paenibacillus larvae spores between honey bee (Apis mellifera) colonies through robbing. Apidologie 39, 1–8.

Mutinelli, F. 2011. The spread of pathogens through trade in honey bees and their products (including queen bees and semen): overview and recent developments. Rev. sci. tech. Off. int. Epiz. 30: 257-271.

OIE Terrestrial Manual (2008) Chapter 2.2.2. — American foulbrood of honey bees pp 395-204.

Ritter, W. 2003. Early detection of American foulbrood by honey and wax analysis. Apiacta 128:125-130.

Fornuftige kommentarer til denne artikkelen kan bli gjengitt her. Send epost til tor.bollingmo[krøllalfa)brains.no.