Ved første øyekast så det bare brunt og tørt ut etter vinteren i Ringve botaniske hage i Trondheim. Men en times spasertur i området avslørte en mengde fargerike vårtegn fredag den 13. mars 2015. Dette er min barndoms grønne dal, og jeg kan aldri huske å ha sett så mange vårplaner så tidlig. Noen fluer svirret rundt hist og her. Men ingen humler eller sommerfugler. Det får nesten være måte på. For bakken er ennå hard av frost og isen lå tykk på dammen nede i Arboretet.
Av Tor Bollingmo (tekst og fotos).
Bildet øverst: Nydelig blomstrende krokus allerede fredag den 13. mars er tidlig i Trondheim. Foto: Tor Bollingmo.
Den som har lest boka Norges humler har sikkert lagt merke til at mange av humlebildene er tatt nettopp i NTNUs botaniske hage på Ringve. Med godt stell og noe mer ressurser de siste årene, fremstår hagen som en stadig mer interessant lokalitet for studier av planter og småkryp. Her finnes blomsterplanter, busker og trær fra alle verdenshjørner, og hvert år dukker det opp nye og spennende arter. Ifølge de ansatte ved anlegget foregår det utstrakt bytte av frø med andre vitenskapelige plantesamlinger, blant annet for å bidra til at sjeldne arter blir tatt godt vare på.
Ladejarlenes kulturlandskap
Deler av anlegget, spesielt den såkalte villenga, er basert på planter som hører hjemme i det lokale kulturlandskapet. Og dette er ikke et hvilket som helst kulturlandskap. Det var nemlig her Ladejarlene holdt til, og det har utvilsomt vært menneskelig aktivitet langs bakketoppene på Lade helt siden tidlig i steinalderen.
Området har flott utsikt. Det er lett å bli tankefull når man vandrer rundt på disse stiene. Det hjelper selvsagt å ha vokst opp her i nabolaget, og gjort sine første naturoppdagelser nettopp her på Lade. Selv om området er velholdt og ryddig, blir det samtidig som å rusle litt langs gjengrodde stier …
En bestemt vårplante
Jeg var veldig spent på en spesiell plante. En av mine favoritter her om våren, nemlig vårlyng Erica carnea. Den er blant de aller første plantene som blomstrer på Ringve, og et skråsikkert vårtegn. Vårlyngen har sin naturlige utbredelse i fjellet i Mellom- og Sør-Europa opp til 2700 m.o.h. og vokser på kalkrik grunn i steinrike åssider og fjellskoger. Rent umiddelbart ligner den på røsslyng både med hensyn til størrelse og farge. Og der sto den, i full blomst. Ingen hadde stelt i denne kroken av hagen hittil i år, så det gnistret friskt i rødlilla nede i tørrgraset. Blomstene hang som tette rekker av klokker, med støvbærerne hengende ut som fuglehoder med lyse nebb.
Klikk på bildet for å se stor utgave.
Noen eksotiske figurer
Like ved hadde noen digre eksemplarer av Rhododendron begynt å utvikle årets blomsterknopper. De lignet eksotiske figurer og var en god påminnelse om denne planteslektens vide utbredelse både i Himalaya og Østens tropeskoger. Alperose kalles den også og er i samme slekt som lapprose Rhododendron lapponicum og finnmarkspors R. tomentosum. Rhododendron er så utbredt og populær at den har sin egen forening. Den norske Rhododendron-forening ble stiftet i Bergen i 1997. Vi skal skrive mer om denne interessante planteslekten når insektene dukker opp.
Endelig …. ei flue
Alle sanser er skjerpet når man går slik på vårlig oppdagelsestur. Håpet er selvsagt å få sett den aller første humla eller den første sommerfuglen. Hver minste lille bevegelse nede i tørrgraset blir nøye gransket. Men det er stille. Rundt omkring i parken på sørsiden av bygningene synger riktignok både blåmeis, kjøttmeis, svartmeis og til og med en fuglekonge. Men ingen mistenkelig brumming.
Nede i parken kommer jeg plutselig over et lite parti med stor vinterblomst Eranthis hyemalis i flott blomst. Og der rører det på seg. Minst tre fluer er i aktivitet på blomstene. Jeg fikk tatt noen bilder og ble stående en stund litt tankefull: – Hadde dere bare vært humler ….
Vårhagens åpenbaring
Ikke lenge etter kom jeg over stadig flere krokusplanter på veg opp, og endelig en samling hvit krokus i sin aller fineste skrud. Disse plantene er på sitt flotteste litt før de er helt foldet ut. Da er fargene friskest og de hvite flatene renest. Og midt inne mellom de silkehvite kronbladene flammet den oransje klasen av støvbærere opp, med en fontene av hunnlige arrfliker i midten. Ikke lett å lage gode bilder av slike hvite flater, men det hjelper godt når bildet i tillegg blir sånn noenlunde symmetrisk. Jeg var veldig godt fornøyd med resultatet da jeg omsider reiste meg opp igjen og ruslet videre. Men buksa må rett i vasken når jeg kommer hjem.
Klikk på bildet for å se den store versjonen.
Fremdeles veldig tidlig
Det ble ingen humler på denne turen og det var strengt talt heller ikke forventet. Humler før 1. april er normalt ganske uvanlig i Trøndelag. Men man blir jo veldig utålmodig, og ingen ting er vel normalt lenger. Det har vært en lang og blåsete vinter for alle. Ingen tvil om at det blåser mer nå enn det gjorde før i tida. Men samtidig er det blitt varmere vårer. Både insekter og trekkfugler dukker opp stadig tidligere. I fjor dukket de første trønderhumlene opp fra 27. mars, og selv det er tidlig. Derfor er det fremdeles god tid til å sette ny rekord i år.
Når isen har gått på dammen nede i Arboretet på Ringve, dukker det umiddelbart opp både stokkender, kvinender og fiskemåker. Rundt dammen står fine kjerr av humlevennlig vier Salix, både fra Nord-Amerika, Europa og Asia. Det er hit de vårflygende dronningene søker seg. På vierblomstene finner humlene både energi i form av nektar og proteiner i form av pollen. Aktiviteten hos dronningene er høyest fra midten av april og et stykke inn i mai, før humlenes rugetid begynner. Da inntrer en roligere periode inntil de første arbeiderne klekkes. Hele 18 forskjellige humlearter er påvist i hagen på Ringve. Det er mer enn halvparten av alle Norges humlearter. De mange nektarrike blomsterplantene og den jevne næringstilgangen gjennom hele sesongen, får insektene til å stortrives i den botaniske hagen. Stadig flere naturfotografer, studenter og andre naturinteresserte bruker det lærerike artsmangfoldet på Ringve i sine aktiviteter. Her er det mulig å gjøre nye oppdagelser gjennom hele sesongen.
Noen referanser og lenker
Kart over ressursene i Ringve botaniske hage.
Interessant artikkel om Rhododendron på Wikipedia.
Er vinterblomst giftig eller ikke?
Takk til
Takk til Vibekke Vange, som er daglig leder ved Ringve botaniske hage, NTNU, for gjennomlesning av teksten.
Kommentarer
Fornuftige synspunkter og kommentarer til denne artikkelen kan bli gjengitt her. Skriv til tor.bollingmo(alfakrøll)brains.no.