Et vesentlig tema før det avgjørende møtet i Kunming er å frembringe mer kunnskap om hvordan myndigheter, næringsliv og organisasjoner fungerer i forhold til den type «råd om retning» som for eksempel IPBES og AICHI-målene representerer. Hvorfor har det ikke fungert? Hvorfor foretrekker myndighetene, også i Norge, å prioritere løsninger som rammer både matproduksjonen, livsmiljøet og økonomien negativt, til og med innenfor en ganske kort tidshorisont? Hvorfor er det i praksis så vanskelig å ta vare på det livsviktige artsmangfoldet og dyrkingsarealene, og sørge for en langsiktig og bærekraftig bruk av naturressursene?
For å få et svar på dette må samfunnskunnskap inn i bildet. IBPES har nå kommet til at det haster med å få til et samarbeid mellom rådgivende organer innen biologisk mangfold, naturvitere og samfunnsvitere. Derfor er det igangsatt et stort prosjekt for å kartlegge de økonomiske systemenes årsaker til tap av artsmangfold. Mer enn 100 forskere og forfattere fra 40 land skal bruke to år på å gjennomgå all relevant litteratur og komme frem til anbefalinger for nødvendige systemendringer.
Dette kan bidra til å tegne et mer fullstendig bilde av de utfordringene som oppstår i møtet mellom de som gir råd om den globale politikken og de som skal sette anbefalingene ut i livet. Det er påkrevet med betydelige systemiske endringer i samfunnslivet, inkludert prosesser som angår politikk og næringsliv. Eventuelle beslutninger fra Kunming 2022 kan bli en vidtrekkende plan med store samfunnsmessige konsekvenser. Den negative utviklingen er kommet så langt at det ikke lenger er mulig å lage noen plan B.
Økonomisk vekst beskrives oftest i brutto nasjonalprodukt (BNP) som er en sammensatt indeks basert på folks pengebruk og næringslivets og myndighetenes investeringer. Ved valg av politikk vil politikere normalt velge det som gir raskest vekst i BNP. Samtidig er dette oftest det valget som gir mest forurensing og størst belastning på naturmangfoldet. Ensidig fokus på BNP gir også mange andre uheldige konsekvenser. Investeringer i helsetjenester gir for eksempel ikke samme vekst i BNP som investeringer i våpenproduksjon (Nature vol. 603, nr. 7901; lederartikkel 16. mars 2022).
Et av målene med studien av de økonomiske systemenes svakheter, er å finne nye regler for måling av BNP. Hvordan kan verdier for fremtidig velstand, trygghet og bærekraftig næringsliv brukes i beregningene av økonomisk vekst? Ekspertene i IPBES gir oss forhåpentligvis dette svaret innen 2025, eller før det er for sent ….
