Konvensjonen om biologisk mangfold er en internasjonal avtale som ble vedtatt på FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i 1992. Trønderen Peter Johan Schei (1945-2022) hadde en lederrolle i dette arbeidet. Målet var å sikre vern av naturarven og en bærekraftig utnyttelse av naturen. Norge var et av de første landene som sluttet seg til konvensjonen, som nå er ratifisert (erklært som folkerettslig forpliktende) av 192 land.
Partslandene i konvensjonen om biologisk mangfold møtes jevnlig til oppdateringer og forhandlinger. På et slikt møte i Aichi-provinsen i Japan i 2010, vedtok partslandene en ny strategisk plan med 20 meget konkrete mål for å redde det biologiske mangfoldet innen 2020. Disse blir kalt Aichi-målene.
Aichi-planens hovedmål innen 2020 var «Effektiv og umiddelbar handling for å stanse tapet av biologisk mangfold. Sikre at økosystemene i 2020 er robuste og leverer livsviktige økosystemtjenester til folk, og derved bevare klodens livsvariasjon og bidra til menneskelig utvikling, velferd og bekjempelse av fattigdom».
Noen av Aichi-planens mål var slik:
2. Senest innen 2020 skal verdier knyttet til biologisk mangfold være integrert i nasjonale og lokale strategier og planer for utvikling og fattigdomsreduksjon, og innarbeidet i nasjonalregnskaper og rapporteringssystemer.
4. Senest innen 2020 skal myndigheter, næringsliv og interessenter på alle nivåer ha satt i gang eller gjennomført planer for bærekraftig produksjon og forbruk, og holde konsekvensene ved bruk av naturressurser godt innenfor trygge økologiske grenser.
17. Innen 2015 skal hvert partsland ha vedtatt og påbegynt gjennomføringen av en nasjonal strategi og handlingsplan for biologisk mangfold, som skal være effektiv, oppdatert og basert på medvirkning.
