Det er allerede satt flere nye varmerekorder for mars måned rundt omkring i landet. Dette har ført til veldig tidlige registreringer både av humler og sommerfugler mange steder. Den 18. mars tok NRK Trøndelag initiativ til en spørrerunde blant egne lyttere for å sjekke om noen hadde sett den første humla. Responsen var enorm. Morten Karlsen fra NRK tok med seg Vibekke Vange, daglig leder ved NTNUs botaniske hage på Ringve, og Humleskolens Tor Bollingmo på direktesending i 16-tiden denne fine torsdagen. Og på direkten fikk Tor sin første humle for året. Samtidig strømmet meldingene inn til studio.

Av Tor Bollingmo (tekst og foto). Publisert 23. mars 2015.

Øverst: Ikke uventet var årets første humle en mørk jordhumle Bombus terrestris. Men tre andre humlearter ble også sett denne dagen på Ringve. Foto: Tor Bollingmo.

Gartneren var først ute

I løpet av torsdag 18. mars var temperaturen oppe i 10 grader, og en kunne like gjerne tro at det var 18. april. Derfor ønsket NRK Trøndelag å rette fokus mot vårtegnene. Da vi møttes i Ringve botaniske hage var forventningene likevel ikke så store, fordi humler før 1. april oftest er ganske uvanlig i Trondheimsområdet. Som regel må man ut i de solvendte liene i fjordstrøkene på Nordmøre for å finne humler siste uke i mars.

Men Vibekke Vange hadde lovende nyheter. Gartner i hagen, Bård J. Skavlan hadde fotografert en humle tidligere på dagen, og han mente at flere humler besøkte en vierbusk nede i Arboretet (samlingen av trær). Vibekke, journalist Morten Karlsen og forfatteren bega seg derfor umiddelbart i retning denne vieren, riktig nok med en liten omvei om blomstrende krokus og vinterblomst (se egen sak om tidlig blomstring her). Og ganske riktig. Da vi kom frem, summet det av grom lyd oppe i busken. Der var det humler!

Morten gikk selvsagt rett på lufta med det glade budskap, men da fikk vi sjokkerende nyheter i retur. NRK Trøndelag hadde i løpet av de første 30 minuttene av sendingen fått inn nærmere 40 meldinger om humler rundt omkring i Trøndelag. Fra Ørlandet i vest til Selbu i øst. Meldingene strømmet fortsatt inn.

Hele fire arter

Ved hjelp av kikkert og fotoapparat fikk vi raskt dokumentert humlene oppe i den 4 meter høye hunnvieren (hos vier og selje er plantene enten hunner eller hanner). Ikke bare var det flere humler der, men også flere arter. Umiddelbart ble det påvist mørk jordhumle Bombus terrestris, trehumle B. hypnorum og markhumle B. pratorum. Alle tre typisk tidlige humlearter. I tillegg viste det seg at den humla gartner Skavlan hadde fotografert tidligere på dagen, var en lys jordhumle B. lucorum. Denne kunne blant annet kjennes igjen på mye bredere kragebånd og lysere, mer friskt sitrongul farge enn hos mørk jordhumle. Disse forskjellene er så store at de kan sees i felt med et minimum av trening. Sammenlign de to bildene ovenfor så ser du lett forskjellen.

Dermed hadde vi påvist fire forskjellige arter i løpet av bare noen minutters undersøkelser. Ingen andre vierbusker blomstret i området, slik at akkurat denne spesielle busken fungerte som en magnet på nylig oppvåknede humledronninger. Morten stakk mikrofonen helt opp i noen av humlene, slik at den herlige sommerlåten flommet ut av radioapparatene over hele Midt-Norge.

Studerte blomsten

Vi tok oss også tid til å studere selve vierblomsten på dette vest-amerikanske eksemplaret. De grønnbrune arrene satte en blek gulaktig farge på blomsterstanden. Selve arrene har ingen næring for humlene. Men ved basis av enkeltblomstene (hvert arr representerer en separat blomst) sitter det små nektarkjertler som produserer et sukkerholdig sekret for insektene. Blomstene sender også ut en svak, søt duft. Dermed lokkes humlene hit. Når humlene veksler mellom hunn- og hannplanter, blir arrene bestøvet og kan produsere frø.

Klikk på bildet for å se detaljene bedre.

En egen artikkel om vierblomsten finner du her. Den representerer Oppgave nr. 2 på Humleskolen.

Insekthotell under bygging

Det er NTNU som eier og driver Ringve botaniske hage. Anlegget har blant annet som formål å være en vitenskapelig plantesamling. De siste årene har området blitt en stadig mer interessant lokalitet også for studier av insekter. Dette skyldes at plantene tilbyr jevn og rikelig tilgang på mat gjennom hele sesongen. Nå er også et stort insekthotell under bygging. Det skal huse både villbier, veps, humler og andre arter. Humleskolen vil i tillegg sette opp foringsplasser for insekter på Ringve. Dermed vil insektlivet fortsette å øke, og plantene i den botaniske hagen vil bli enda bedre pollinert. Dette vil utvilsomt også komme villahagene rundt omkring på Ladehalvøya til gode.

Tidlige humler også sør i landet

Høytrykket som tidvis dekket hele Sør-Norge i dagene 11.-18. mars førte med seg uvanlig høye dagtemperaturer for årstiden. Dermed våknet mange insekter fra vinterdvalen, både sommerfugler, humler og andre. Roald Bengtson hadde 5 neslesommerfugler, 10 honningbier, to dronninger av mørk jordhumle og to dronninger av trehumle (ny tidligrekord for arten) i området Brynseng – Etterstad i Oslo den 11. mars. Alle disse insektene søkte seg til hestehov, som allerede blomstret i stort antall (R. Bengtson pers medd.). Les forøvrig hans oppsummering av fjoråret her.

Kaldere igjen

Både insekter og vårblomster er heldigvis tilpasset tilbakeslag i været, og det har de fått bruk for også i år. Det rekordmilde været slo snart om til vind, nedbør og lavere temperaturer i Midt-Norge, med full storm på Trøndelagskysten og snø i høyden. Varmebølgen midt i mars var et blaff. Men det var et langt og rekordvarmt blaff som føyer seg inn i rekken av meteorologiske begivenheter i en stadig varmere verden. Insekter og blomster er gode indikatorer på de endringene som nå skjer i naturen.

Aktuelle lenker

Dårlig vær i Midt-Norge mandag 23. mars 2015.

Varmerekord i Troms 15. mars 2015.

Norske vær-rekorder på Wikipedia.

Oslo-rekorden fra 27.03.2012 ikke slått (21,5 grader).

Respons fra lesere

Som respons på denne artikkelen har Tore Svendsen sendt et fint bilde av en dronning markhumle Bombus pratorum, som nærmest har badet i krokuspollen. Bildet er tatt i Bergen den 15. mars i år. Dette er med god margin ny tidligrekord for markhumle i Norge. Den forrige rekorden var inneholdt av Roald Bengtson med 21. mars 2012 i Oslo (Roald Bengtson pers. medd.).

Bildet illustrerer også at humla kun har vært ute etter energi i form av nektar, og ikke har tatt seg bryet med å samle sammen pollenet i pelsen. Det får åpenbart vente til etter at reiret er etablert og eggleggingen nærmer seg.

Tore Svendsen sendte også et flott foto av en jordhumle tatt samme sted dagen før, den 14. mars. Ved nærmere studie sees en tydelig svart kile foran og over vingefestet. Dette tyder på at det er en kilejordhumle Bombus cryptarum, en art som normalt er nesten umulig å skille fra lys jordhumle B. lucorum. Men mange regner den svarte kilen som et godt kjennetegn. Observasjonen kan dermed loggføres som den tidligste kilejordhumla i Norge til dags dato. Det er bare å gratulere.

Kommentarer

Fornuftige synspunkter og kommentarer til denne artikkelen kan bli gjengitt her. Skriv til tor.bollingmo(alfakrøll)brains.no.