Humler og blåbær er gode venner. Blåbær er en av de planteartene som har størst betydning for humlene om våren. Blomstringen hos blåbær starter rundt 17. mai og kan vare helt til St.Hans oppe i fjellet. Men nå har blåbæra problemer. Plantene er blitt skadet av kulde og tørke de siste vintrene. Spesielt på kysten er skadene store. Både blåbær og andre lyngarter er rammet. Derfor er det viktig å følge med på det som skjer. Denne oppgaven går ut på å finne blåbærlyng og se etter humler og andre insekter. Den passer fint hvis du skal på hytta i helgen eller en tur til skogs. Det er mye å lære av en blåbærtur om våren.

Tor Bollingmo (tekst og foto).

Toppbildet: I fjellet er blåbærlyngen ofte tettere og mer kortvokst enn nede i skogen. Flere fjellhumlearter har blåbær og tyttebær som hovedkilder til mat i begynnelsen av juni. Fotografert ved Flatvollen, mellom Hallingdal og Eggedal, Buskerud 27. juni 2010. Foto: Tor Bollingmo. ©

Dette trenger du

Tid:  Minst en times tid ute og minst en halvtime til etterarbeid. Slike turer blir lett lengre enn planlagt, fordi det er veldig interessant å gå på filosofisk forskningstur i områder med blomstrende lyng.

Utstyr: Et lite fotoapparat eller en mobiltelefon med fotomuligheter er kjekt å ha med, men ingen absolutt nødvendighet (skru evt. av ringelyden på mobilen slik at du får være helt i fred). Hvis du har en dagbok eller noe du bruker til å skrive eller tegne på, så ta det gjerne med. En insekthov og et rent glass med tørkepapir er lurt å ha med for nærstudier av insekter. Ta også med litt frukt eller en liten matpakke og litt drikke hvis du mistenker at turen kan bli lengre enn planlagt. En rast i sola og en foreløpig oppsummering er en viktig del av turen.

Slik gjør du det

Dra til et sted der du vet eller tror at det vokser blåbær. Ta gjerne noen oversiktsbilder når du er fremme. Det er veldig smart å ta ett eller flere bilder fra helt bestemte vinkler, slik at du kan ta nøyaktig det samme bildet neste gang du er der. Slik kan du observere endringer i vegetasjonen både gjennom året og fra år til år.

Noen sikre humlearter

Se om du kan finne humler. Ofte hører du summingen av dem før du ser dem. I blåbærlyng er det som regel ganske lett, spesielt  i første del av blomstringen. Det er stor sjanse for at de første humlene du ser på blåbærblomster er markhumle, åkerhumle, trehumle, lys jordhumle, lynghumle eller markgjøkhumle. I noe mer høyereliggende områder kan du også treffe på lapphumle og alpehumle. Sjekk bildene i Norges humler for å se hvordan disse artene ser ut.

Begynn med markhumla

Hvis du ikke allerede er kjent med de forskjellige humleartene, kan du begynne med å prøve å finne markhumla Bombus pratorum. I mange områder er det den vanligste av «blåbær-humlene». Dronningen hos markhumle er ganske liten, med et bredt gult kragebånd helt foran og en oransjebrun bakende. Ellers er den svart. Blåbærblomstene er små, slik at humla bare bruker 1 – 2 sekunder på hver blomst. Derfor må du stå litt på avstand hvis du ønsker å ta et humlebilde, og spe på med blits for å få frem detaljene i humlepelsen. Hvis du tar rundt 20 bilder, kan du forvente at ett blir bra til slutt. Det er en tålmodighetsprøve å fotografere den rastløse markhumla.

Åkerhumla den vanligste

På landsbasis er åkerhumla Bombus pascuorum den aller vanligste av humlene våre. Den opptrer også vanlig på blåbærblomster, og vil være blant de første humlene du oppdager. Den er lett å kjenne igjen, fordi den er gyllent brun både foran og bak, og svart på midten.

Noen ganger kan man bli overrasket av hvor få humler som er å se ute i blåbærlyngen. Spesielt  i overgangen til juni kan antall humler gå drastisk ned. Dette skyldes at humlene har lagt egg og at de ligger og ruger. Da har de samlet nok pollen og nektar til å klare seg i noen uker, og ligger i ro over den lille pollenklumpen der eggene befinner seg. Denne perioden på våren kaller vi «rugepausen».  Humlene lager sin egen kroppsvarme og er de eneste insektene som bokstavelig talt ruger ut eggene, nesten på samme vis som fuglene.

Klikk på bildet for å se detaljene bedre.

Dronninger ute etter påfyll

I løpet av rugetiden kan dronningens selvbygde vokskrukke med honning bli ganske nedtappet. Da avbryter hun rugingen og flyr ut etter påfyll. Slike humler kan av og til dukke opp i blåbærlyngen. Dette bildet viser en dronning av trehumle Bombus hypnorum, som er ute i solvarmen etter mer nektar. Pelsen på oversiden av forkroppen er helt nedslitt etter alt arbeidet i det trange reiret,

Legg også merke til hvordan den høyre vingen vrenges idet den slås bakover. Vingens fremkant (øvre kant) er stiv mens bakkanten er myk. På den måten er humlene i stand til å fly ved å bevege vingene frem og tilbake i horisontalplanet.

Du kan lese litt mer om trehumla her.

Andre insekter

I blåbærskogen kan du også være heldig å treffe på de første dronningene av flere vepsearter, og mange arter av maur. Vepsene er ganske sky på denne tiden, men hvis du beveger deg mot vinddraget kan du komme ganske nær. Kanskje kan du til og med få tatt et bilde. Vepsedronningen tenker kun på mat og overlevelse på denne tiden, og flykter unna straks den kjenner duften av et menneske.

Matpause og oppsummering

Etter ei intensiv økt med observasjoner av livet langs blåbærlyngen, er det på tide å belønne seg selv med en rast. Nå har du sett nærmere både på blåbærlyngen og insektene, og er istand til å trekke noen foreløpige konklusjoner om helsetilstanden i blåbærskogen. Noen av spørsmålene du kan svare på er:

• Er det mye brun og frostskadet blåbærlyng?
• Fant du også blomstrende tyttebær? (Den begynner å blomstre litt senere enn blåbæra).
• Hvilke humlearter fant du? Klarte du markhumle og åkerhumle? Fant du også trehumle, lys jordhumle, lynghumle eller  andre?

Gjør noen notater i feltjournalen eller naturdagboka, og tenk over om du kanskje kan ta en ny fotorunde før du avslutter. Mange fotomotiver krever en god del arbeid før det virkelig gode bildet sitter. Sånn er det for alle. Man blir liksom aldri helt fornøyd. Når du tar bilder i blåbærlyngen er det viktig å flytte ned på samme nivå som lyngen. Det vil si at du må legge deg helt ned på bakken. Derfra ser verden litt annerledes ut.

Tekno-tipset

Hvis du er så langt ute i terrenget at du neppe vil finne tilbake hit på andre måter, kan du plotte inn lokaliteten ved hjelp av en GPS-mottaker. Det er stadig flere som bruker GPS ute i terrenget. Blant annet de som ønsker å finne tilbake til de hemmelige multemyrene  ….

Etterarbeid

Vel hjemme lønner det seg å gå gjennom bilder og notater med det samme, mens inntrykkene ennå er ferske. Slett bare bilder som er helt mislykkede. Ikke sjelden gjør man nye oppdagelser på bildene etter at det har gått en tid. Les gjennom artikkelen om problemene hos blåbær og andre lyngarter. Planlegg å dra tilbake til blåbærskogen utpå sommeren, for å se etter hvordan bærhøsten blir. Du kan også sjekke områder der det er skader på lyngen, for å studere hvordan tilveksten av ny og frisk lyng foregår. Husket du på å lukte og smake på blåbærblomsten?

Takk for turen.